22 organer i Advokatforeningen avga uttalelser til det 534 sider lange forslaget til ny advokatlov. Uttalelsene ble samlet i et notat til Representantskapet, der det ble redegjort for temaene, og Hovedstyrets vurderinger på bakgrunn av de interne høringsuttalelsene.
– Det er helt umulig å legge frem hele utredningen. Vi valgte derfor å ta ut de meste sentrale og viktigste temaene. Fristen for høringsuttalelsen er 1.januar 2016. Vi kommer til å sluttbehandle vår høringsuttalelse på Hovedstyrets møte i desember, forklarte Erik Keiserud.
Bortsett fra punktet om obligatorisk medlemskap i Advokatsamfunnet, ble følgende punkter enstemmig vedtatt:
Advokatlovutvalget foreslår å utvide praksistiden fra to til tre år, og utvide advokatkurset fra seks dager til om lag seks måneder (tilsvarende tretti studiepoeng), å fjerne prosedyrekravet, samt å la all juridisk virksomhet telle som praksistid.
Hovedstyre foreslår å fremme følgende forslag i stedet: Minst to av tre praksisår må være som advokatfullmektig. Prosedyrekravet opprettholdes, men antall saker reduseres fra tre til to av minst en dags varighet. Advokatutdanningen utvides til femten undervisningsdager, og må inneholde prosedyretrening.
Lovutvalget foreslår at rettsrådsmonopolet oppheves, noe som innebærer at alle kan yte rettslig bistand. Det gis ingen regler som skal gjelde ikke-jurister som skal gi juridiske råd. Bare den som har aktiv bevilling, kan kalle seg advokat.
– Jeg ser en klar, klar skepsis til å oppheve rettsrådsmonopolet i den interne høringen. Frislippet kommer samtidig med at det stilles skjerpede krav til advokater, noe som gir ulike konkurransevilkår i rettshjelpsmarkedet, sa Erik Keiserud.
Hovedstyret synes ikke grunnene som oppgis for å oppheve rettsrådsmonopolet er gode nok til å ville endre dagens ordning.
Utvalget foreslår at jurister som har bestått et godkjent prosedyrekurs, kan opptre som prosessfullmektig.
To ganger tidligere, i 2004 og 2012, har Representantskapet vedtatt at prosessmonopolet kan oppheves. Hovedstyret mener at det ikke er grunnlag for å behandle spørsmålet en gang til, men ønsket å stille krav om at den som skal prosedere i straffesaker og fri rettshjelp-saker bør ha advokatbevilling.
Utvalget foreslår å kodifisere advokaters taushetsplikt, samt å skjerpe advokatens interne taushetsplikt ved å påby advokater å anonymisere dokumenter som skal deles internt, eller legges i et presedensarkiv.
Hovedstyret mener at den interne taushetsplikten ikke bør være til hinder for intern kunnskapsdeling som kommer klienten til gode.
Advokat Einar Edin i Eiendomsmeglergruppen mente at det er helt umulig for mellomstore firmaer i åpne kontorlandskap å holde informasjon for seg selv.
– Etikkutvalget har vært skeptiske til bruk av åpne landskap nettopp på grunn av taushetsplikten, sa generalsekretær Merete Smith.
– Hvordan den interne taushetsplikten skal gjennomføres i praksis, har bekymret meg, sa Keiserud.
Advokat Erling Lind i Hovedstyret oppfordret alle til å ha sterkere fokus på den interne taushetsplikten.
– Vi må erkjenne at dette er en plikt, ikke en rett, sa Lind.
Hovedstyret ønsker å jobbe videre med dette punktet, men sa at taushetsplikten ikke bør være til hinder for intern kunnskapsdeling, og viste til at taushetsplikt-brudd er belagt med straff, «og at det derfor er viktig at reglene er utformet på en slik måte at advokatene i praksis makter å etterleve dem».
Det foreslås at en advokat som sitter i styret i en virksomhet, ikke kan påta seg advokatoppdrag for den samme virksomheten. Hovedstyret vil ikke gå imot forslaget, fordi det gir klarere regler som er enklere å praktisere for advokatene. Styret går inn for at forbudet også bør gjelde andre advokater i samme advokatforetak.
Lovutvalget ønsker ikke å åpne for eksternt eierskap. Utenlandske advokater skal ikke kunne være eiere av et norsk advokatfirma, med mindre de selv arbeider som advokat i foretaket. Videre skal bare advokater kunne eie advokatforetak. I dag kan alle som er ansatt, fra bunn til topp, være eier eller deleier. Det åpnes for eksterne styremedlemmer, men advokater må være i flertall i styret.
Hovedstyrets vurdering er basert på et policyvedtak fra 2012 som slår fast at det ikke bør åpnes for multidisiplinærpraksis, altså annen virksomhet som finansieringsvirksomhet og revisjon.
– Vi er positive til å åpne for eksterne styremedlemmer, så lenge advokatene er i flertall. De kan tilføre kompetanse. Vilkåret om at bare ansatte med bevilling skal kunne eie andeler i foretaket, er vi kritiske til. Ansatte som ikke er advokater, mister da et viktig incitament for å gjøre karriere i firmaet, og til å bli partner, sa Keiserud.
Hovedstyret støtter forslaget om å videreføre forbudet mot eksterne eiere, men mener at en regel om at bare advokater kan representere advokatforetaket utad, ikke er hensiktsmessig.
Lovutvalget foreslår en uavhengig nemnd som skal avgjøre disiplinærsaker og tilbakekalling av bevilling, samt være klageinstans for en del avgjørelser i Advokatsamfunnet. Nemnda foreslås å skulle bestå av femten personer; fem advokater, fem dommere, to fra allmennheten, og tre representanter for brukerne. Hovedstyret ga sin prinsipielle tilslutning til forslaget.
Hovedstyret vil i sin høringsuttalelse fremme forslag om regler til hvordan salærsatsen og stykkprisreglene skal fastsettes.
