Advokatloven legges frem for Stortinget i april 2021
I snitt 15 advokater ble årlig felt for brudd på reglene for interessekonflikt mellom 2016 og 2019.Illustrasjonsfoto/iStock: artisteer
- Bra at taushetsplikten lovfestes i advokatloven
Snart kommer advokatloven der taushetsplikt-reglene foreslås samlet på ett sted. I dag er reglene spredt og bare indirekte fastsatt, forteller etikk-nestor Haakon I. Haraldsen.
Regjeringen har varslet at den vil legge frem advokatloven for Stortinget i april i år. Lovforslaget har ligget til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet siden mars 2015.
I advokatloven vil det etter alle solemerker foreslås et nytt disiplinær- og tilsynssystem, der dagens to-instans-system forsvinner. Målet er et enklere, hurtigere og mer brukervennlig disiplinærsystem.
Annonse
Haakon I. Haraldsen har skrevet kommentarutgaven til Regler for god advokatskikk. Han understreker at disiplinæravgjørelsene i Advokatforeningens disiplinærutvalg, som i dag er første instans, som regel er av høy kvalitet, og hans inntrykk er at Disiplinærnemnden ofte kommer til det samme resultatet som førsteinstans.
- At Disiplinærnemnden noen ganger kommer til et annet resultat enn disiplinærutvalget, skyldes ofte at saken er bedre opplyst i runde to, sier Haraldsen.
- At ankemuligheten forsvinner med nytt system, er uheldig, og klart en ulempe.
I det nye systemet skal jurister i Advokatforeningens sekretariat skrive utkast til alle disiplinær- og salærklager.
– Jeg ser for meg at man vil måtte ansette ganske mange. Det kan bli en kostbar sak for advokatene, hvis det forutsettes at advokatene skal dekke regningen. At det blir vesentlig mer kostbart enn dagens ordning, er jeg ganske sikker på, sier Haraldsen.
Selv om alle advokater er underlagt Advokatforskriften, er det noen forskjeller i kravene som stilles til advokater som ikke er medlemmer av Advokatforeningen. For eksempel trenger de ikke å ta etterutdannelse.
Alle må skrive oppdragsbekreftelse
De er heller ikke pålagt å skrive oppdragsbekreftelse, forteller Haraldsen. Han er glad for at det i ny advokatlov foreslås at alle advokater ved oppdragets start skal opplyse om prisinformasjon, hvem som er ansvarlig advokat og hva oppdraget omhandler.
– At alle advokater blir pålagt en slik informasjonsplikt, er viktig. Det blir en fordel å få dette inn i regelverket, sier Haraldsen.
Han er samtidig glad for at Advokatlovutvalget foreslår å klargjøre reglene for styreverv, og foreslår at en advokat som er styremedlem i et selskap, ikke kan påta seg oppdrag for dette selskapet.
Taushetsplikten lovfestes
– Dette kan til en viss grad gjøres i dag, her er reglene skjønnsmessige og litt uklare. Advokatlovutvalget foreslår å fastsette at om advokaten ikke selv kan påta seg oppdraget, så er det ikke noe i veien for at en kollega i firmaet eller advokatfellesskapet kan gjøre det. Samtidig er det en god regel som foreslås at ingen advokat i dette advokatfellesskapet skal kunne ta en sak mot selskapet.
Han er også positiv til at advokatlovutvalget samler reglene om taushetsplikt i loven på ett sted.
– I dag er advokaters taushetsplikt ikke direkte og uttrykkelig lovfestet, men er indirekte fastsatt i straffeloven og andre lovregler, i tillegg til at det foreligger en omfattende høyesterettsrettspraksis på området. Det er en stor fordel at reglene inntas i en ny advokatlov.
- Dagens system har kostnader
Generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen forteller at foreningen har fått noe informasjon fra departementet om hva som kommer til å bli foreslått i advokatloven.
- Vi mener dette vil gi en god tilsyns- og disiplinærordning. Den vil bli enklere og lettere å forstå, og ikke minst vil saksbehandlingen kunne gå betydelig raskere. Nettopp fordi det blir en forenkling, tror vi ikke den blir dyrere, slik noen har gitt utrykk for, sier Smith.
- Selv om det er mange tillitsvalgte som gjør en fantastisk dugnadsinnsats i dag, har systemet med to instanser kostnader. Den største utfordringen blir etter min mening å bevare engasjementet for advokatetikk i kretsene, også etter at disiplinærutvalgene avslutter sin virksomhet. Men det tror jeg vi skal få til, sier Smith.
- For mye frivillighet
- Dagens disiplinærordning fungerer, men den er i for stor grad basert på frivillighet og dugnadsarbeid fra utvalgets medlemmer. Det er klart at sakene dermed ikke blir prioritert over annet arbeid som må utføres hos de respektive medlemmene i utvalgene. Dette gjenspeiles også i dagens saksbehandlingstid.
Ada Cathrine Høst Mytting, leder for disiplinærutvalget for Østfold og Follo, Romerike og Hedmark kretser
– Ikke interessekonflikt på grunn av fillesak
Det er særlig fire etikk-kategorier advokatene felles innenfor; oppfølging av oppdrag, saklig og korrekt opptreden, salærberegning og interessekonflikt.
Advokatbransjen bør ta en diskusjon om interessekonflikter knyttet til representasjon av internasjonale konsern og datterselskap, og bør lese regelverket bedre, mener BI-professor Morten Kinander.
– Dette er ganske aktuelt for de store firmaene. For eksempel i oljesektoren er det mange utenlandske selskaper. Kan du ta en sak mot Shell Norge hvis du har Shell Nederland som klient, for eksempel, spør Kinander.
Han ledet nylig Skatterådgiverutvalget, som blant annet foreslo å frede advokaters taushetsplikt i skattesaker. Han holder både foredrag og kurs om interessekonflikter, både i advokat- og finansbransjen.
– Jeg bruker ofte en scene fra TV-serien «The Sopranos» som eksempel i undervisningen; der Tony vil skille seg og forteller det til alle advokatene i hele området, slik at det ikke er noen som kan ta saken for kona. Dette skaper en typisk situasjon der spørsmålet om interessekonflikt dukker opp. Mitt inntrykk er at advokater er for dårlige til å se hva som faktisk står i det advokatetiske regelverket om dette. Etter reglene er man ikke i interessekonflikt på grunn av en liten fillesak, klientforholdet må ha gitt advokaten en fordel, sier Kinander.
– Mitt inntrykk er at veldig mange advokater, når det kommer til de advokatetiske regler, ikke først og fremst leser reglene, men tenker friere enn de gjør ellers når de tar stilling til rettsspørsmål.