– Dersom en megler skal selge en eiendom, stilles det strenge krav til hans kompetanse og tjenester. Hvis megleren også vil yte rettshjelpstjenester, stilles ikke tilsvarende krav. Det sier seg selv at dette ikke er til det rettssøkende publikums beste, sier Ingar Nordmo Olsen.
Forslaget om at alle og enhver kan yte rettshjelp, møter sterk motstand. Advokat Ingar Nordmo Olsen i Tromsø frykter konsekvensene.
Da Troms krets i Advokatforeningen diskuterte ny advokatlov på sitt årsmøte i slutten av april, var Ingar Nordmo Olsen en av dem som tok ordet.
– Advokatlovutvalgets forslag om å fjerne rettsråd-monopolet ser ut til å ha kommet i skyggen av debatten omkring advokatsamfunnet og organiseringen av Advokatforeningen. Nå må vi reagere, sa Olsen, som er partner og daglig leder i advokatselskapet Justitia i Tromsø.
Overfor Advokatbladet forteller han at han reagerer på at Advokatlovutvalget på den ene siden ønsker å stille enda strengere krav for å få advokatbevilling, samtidig som det åpnes for at alle og enhver kan yte rettshjelp.
– Forslaget rammer nok kanskje ikke de store forretningsadvokatfirmaene i storbyene, men det kan komme til å ramme kjernevirksomheten til det store flertallet av Advokatforeningens medlemmer, nemlig allmennpraktikerne, sier Olsen.
Han er bekymret for fremtiden til advokater rundt om i landet som daglig yter privatrettslig bistand og veiledning innenfor blant annet personrett, familierett og arverett.
– Jeg tror at for disse vil opphevelsen av siste rest av rettsråd-monopolet få langt større konsekvenser enn for forretningsadvokater i sentrale strøk. Disse vil gå en usikker og langt vanskeligere tid i møte, hvis lovforslaget blir vedtatt, sier Olsen.
[caption id="attachment_5320" align="alignright" width="300"] Ingar Nordmo Olsen er partner i advokatselskapet Justitia i Tromsø.[/caption]
Han mener det er et paradoks at Advokatlovutvalget foreslår å stille strengere krav for å få bevilling, til etterutdanning, lovpålagt forsikring og innstramming av egeninteressereglene, mens andre aktører hverken trenger juridisk utdannelse eller på andre måter er underlagt de samme strenge reglene for å yte rettsrådhjelp
– Dette er for meg helt uforståelig. Unntaket er åpenbart gitt for å presse ned prisen på rettshjelpstjenester. Dette vil gi en klar markedsforskyvning, og er et urimelig konkurransefortrinn til alle rettshjelpere som ikke er advokater, mener han.
– Hvis ønsket er å gi tilgang til billigere rettshjelp til det rettssøkende publikum, må man tvert imot bedre rammevilkårene for advokater, i stedet for å risikere å avvikle deler av advokatprofesjonen. Både en styrking av rettshjelploven og en økning av den offentlige salærsatsen er riktige virkemidler i så måte, sier Nordmo Olsen.
De skjerpede profesjonskravene fra advokatlovutvalget påfører bransjen større driftskostnader, understreker han.
– Da ville det jo være naturlig at den samtidig styrket vår mulighet til å kunne konkurrere og kunne drive virksomhet på disse vilkårene. Utvalget gjør dessverre det motsatte for advokatprofesjonen. I hvilken annen profesjon ville dette ha passert i stillhet, spør han.
Han mener at Webster-utvalget, i sitt ønske om å presse advokatsalærene ned, tilsidesetter de gode hensynene bak kravene som stilles til advokatene.
– Det rettssøkende publikum går også en vanskeligere fremtid i møte. Folk blir nødt til å klare å skille mellom de mer eller mindre kompetente rettshjelpaktørene, som vil kunne lokke med lavere priser, og som verken er underlagt tilsyn eller forsikringsplikt, sier Nordmo Olsen.
Jurister må gjerne gi advokater konkurranse i å yte rettshjelp, men da må disse utøve sin virksomhet på de samme strenge rammevilkår som kreves for advokater, påpeker han.
– Noe annet vil være å gi disse et ubegrunnet konkurransefortrinn.
Han minner om at det rettsøkende publikum er prisbevisst.
– Mange sammenligner priser. Hvis en klient for eksempel har havnet i en nabokrangel, har en arverettslig problemstilling eller rett og slett bare vil sette opp en ektepakt, søker han mest sannsynlig rettshjelp der timeprisene er lavest. Det er muligens kun de store forretningsklientene som har den oppfatningen at den dyreste advokaten er den beste, men disse har gjerne også råd til å betale for slik bistand.
– Hvordan skal en advokat som er underlagt helt andre rammevilkår enn de øvrige rettshjelperene, kunne konkurrere? Hvordan skal man i det hele tatt kunne selge seg inn på kvalitet og kompetanse, når selv Advokatlovutvalget mener at rettshjelp trygt kan kjøpes hos hvem som helst, spør Olsen.
Han mener at Webster-utvalget undergraver store deler av advokatprofesjonen.
– Men til nå ser det ikke ut til at dette har skapt særlige reaksjoner eller inngående debatt i vår forening. Advokatforeningen må snarest komme på banen også i dette spørsmålet, og ikke sove i timen når virksomhetsgrunnlaget for mange tusen medlemmer kan forsvinne, eller bli kraftig redusert som følge av nytt lovverk, sier Olsen.
Han håper nå at temaet blir grundig debattert lokalt i alle kretsene, og at Advokatforeningen skaffer seg full oversikt over hvilke konsekvenser fjerning av rettsråd-monopolet vil få for landets advokater, både på kort og lang sikt.
– Dersom en megler skal selge en eiendom, stilles det strenge krav til hans kompetanse og tjenester. Hvis megleren også vil yte rettshjelpstjenester, stilles ikke tilsvarende krav. Det sier seg selv at dette ikke er til det rettssøkende publikums beste, sier Ingar Nordmo Olsen.
Ingar Nordmo Olsen er partner i advokatselskapet Justitia i Tromsø.
