En fersk rapport har analysert positive og negative konsekvenser av Advokatlovutvalgets forslag om å oppheve rettsrådsmonopolet, samt å stramme inn reglene for hvem som kan eie advokatselskaper.Foto: Ilkercelik, Istockphoto
Ny rapport: Ikke hensiktsmessig å stramme inn eierskapsreglene i advokatbransjen
Konkurransevridende og til hinder for innovative legal tech-løsninger om bare advokater skal eie advokatfirmaer, mener konsulentselskap.
På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet har konsulentselskapet Copenhagen Economics vurdert to sentrale forslag fra Advokatlovutvalget; å stramme inn reglene for hvem som kan eie advokatselskaper, samt å oppheve dagens rettsrådmonopol.
NOU 2015: 3
Advokatlovutvalget leverte i mars 2015 forslaget til ny advokatlov (NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet) til daværende justisminister Anders Anundsen. Den har siden ligget til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet. Regjeringen har lovet å legge frem lovforslaget innen våren 2021.
Advokatlovutvalget foreslo at det i den nye advokatloven bør lovfestes at det bare er advokater som selv arbeider i et advokatselskap, som kan eie selskapet. Dette ville, etter utvalgets oppfatning, styrke advokaters uavhengighet.
Annonse
Dersom forslaget blir en realitet, vil for eksempel advokatene i HELP forsikring ikke lenger kunne kalle seg advokater, ettersom HELP eies av et tysk forsikringsselskap.
Konsulentselskapet konkluderer med at Advokatlovutvalgets foreslåtte innstramming av eierskapsreglene «fører med seg en betydelig risiko for å begrense konkurransen unødvendig, dvs. at det enten ikke vil være effektfullt å stramme inn eller at det ikke bør strammes inn».
Copenhagen Economics utdyper videre:
«Dette bygger på at vi har ikke funnet tegn på at det er en nevneverdig risiko for kvalitetsproblemer forbundet med advokaters tjenester, eller juridiske tjenester generelt, i Norge i dag. Derfor er de positive konsekvensene av en innstramming høyst sannsynlig lave.»
Behov for ekstern finansiering
En innstramming kan få svært negative konsekvenser for konkurransen i advokatmarkedet, mener analyseselskapet, og viser til den teknologiske utviklingen.
«For eksempel, kan «legal tech» utløse et behov for ekstern finansiering, som taler for en liberalisering. Tilgang på ekstern kompetanse og kapital kan hjelpe advokatfirmaer til å tilpasse seg de nye teknologiske utviklingene på markedet for juridiske tjenester. En innstramming av eierskapsreglene vil motvirke denne effekten», heter det i rapportens konklusjon.
Rettshjelpsmonopolet
«Det finnes i dag regler for hvem som kan utøve rettshjelpsvirksomhet, både i og utenfor rettergang, i Norge. Disse reglene blir omtalt som «rettshjelpsmonopolet», og kan deles opp i to deler:
«Prosessmonopolet» som bestemmer hvem som har adgang å at yte ervervsmessig rettshjelpsvirksomhet som prosessfullmektig i forbindelse med rettergang.
«Rettsrådsmonopolet» som bestemmer hvem som har adgang til å yte rettshjelpsvirksomhet utenfor rettergang.»
Kilde: Copenhagen Economics
«Det er likevel verdt å merke seg at vi ikke har funnet tegn på at det finnes mange ikke-advokater som er eiere i dag, og at endringen derfor ikke nødvendigvis vil ha noen stor effekt i praksis», skriver Copenhagen Economics.
Mener regulering blir nødvendig
En liberalisering av eierskapsreguleringen kan gi økt tilførsel av kapital, av ikke-juridisk kompetanse og av innovasjon, mener selskapet, som likevel peker på en risiko: En mulig forringelse av kvaliteten på juridiske tjenester, spesielt dersom advokaters uavhengighet trues.
«Hvis en liberalisering skal gjennomføres kan det derfor være nødvendig å innføre mer regulering for å sikre at et slikt tiltak ikke utfordrer advokatenes uavhengighet – og håndhevingen av en slik regulering kan innebære høye omkostninger.»
Rettsrådsmonopolet
I dag har advokater såkalt prosessmonopol (se faktaboks), noe Advokatlovutvalget foreslår å opprettholde. Derimot foreslår utvalget at advokaters rettsrådmonopol oppheves, og at det åpnes for at alle kan gi rettslig bistand utenfor rettergang.
I den 76 sider lange rapporten trekker Copenhagen Economics frem både fordeler og ulemper ved en eventuell lemping av rettsrådmonopolet.
«Vi vurderer på bakgrunn av våre intervjuer og undersøkelse at Advokatlovutvalgets forslag om å liberalisere adgangen til juridisk bistand ikke vil medføre en betydelig økt risiko for kvalitetsproblemer. Vi bemerker at flere vi intervjuet uttrykker visse bekymringer for kvaliteten på den juridiske bistanden, hvis markedet liberaliseres. Vi vurderer likevel at kvalitetsproblemene bør kunne adresseres ved andre tiltak, og vi gjennomgår under noen av disse tiltakene. Dessuten viser vår undersøkelse, at der har vært få klager over kvaliteten på juridisk bistand fra ikke-advokater i Sverige og Danmark», heter det i rapporten.
Det danske analyseselskapet Copenhagen Economics rapport.
Copenhagen Economics konkluderer med at å fjerne advokatenes rettsrådsmonopol «ikke vil få stor effekt, men at den allikevel kan være hensiktsmessig å gjennomføre».
Uheldig momsfritak
Analyseselskapet vurderer også konkurransefordelen som ligger i bankers og forsikringsselskapers momsfritak, og viser til at bedriftsadvokater i banker og forsikringsselskaper kan yte juridisk bistand til eksterne klienter uten å måtte fakturere moms.
«Det kan skape en utilsiktet og uhensiktsmessig konkurransefordel for bedriftsadvokater i banker og forsikringsselskaper (...). Især over for private kunder kan momsfritak gi noen virksomheter en markant konkurransefordel, da private kunder ikke har mulighet for å trekke momsen fra i skatt i motsetningen til næringskunder. Konkurranse kan skape de beste resultatene for samfunnet når den foregår på like vilkår. Det ville derfor forbedre konkurranseeffekten hvis denne ubalansen ble adressert. »
