- Et forslag preget av anstaltmakeri

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), som representerer boligbyggelag med over 1,1 million medlemmer, har engasjert seg i lovforslaget som vil forby advokater å påta seg advokatoppdrag for selskaper der de selv sitter i styret.

Forslaget fremkommer i advokatloven § 22 annet ledd.

Også Advokatforeningen, NHO og politiker og advokat Morten Steenstrup har nylig tatt til orde for å stanse forslaget, som var på høring så langt tilbake som i 2015.

Styreverv-forslaget vil ramme bredt, advarer administrerende direktør Bård Folke Fredriksen i NBBL.

- Når vi nå ser hvor mange som har våknet, så er det lett å tenke at mange kanskje ikke var klar over hvor store virkninger forslaget vil få - ikke bare for store, børsnoterte aksjeselskaper, men for det lokale idrettslaget, for borettslaget og for lokallaget av Turistforeningen, for eksempel. Det er stor forskjell på styrer. Derfor mener vi det kan være lurt å tenke gjennom dette en gang til, sier Fredriksen til Advokatbladet.

Kan ha katteluke

NBBL erkjenner at det er viktig å styrke advokaters uavhengighet, understreker han.

- Men vi mener at et totalforbud - som innebærer at advokater som er styremedlemmer for eksempel i borettslag eller sameierstyrer ikke kan påta seg oppdrag for disse - er unødvendig firkantet, og etter vårt syn preget av anstaltmakeri.

- Vi ser at det er behov for regler, men når man lukker låvedøren, behøver man ikke gjøre det absolutt. Man kan ha en «katteluke» der dette er praktisk og fornuftig, ja i de tilfeller der det ikke finnes noen betenkeligheter, sier Fredriksen.

Et lite borettslag eller sameie kan for eksempel ha glede av å bruke en advokat som er styremedlem til å kommunisere med noen som selv er representert ved advokat, eksemplifiserer han.

Les også: - Griper radikalt inn i næringsfriheten

- Det sitter advokater i mange tusen styrer

- Eller om et borettslag eller sameie skal sende inn tinglysningspapirer, eller har behov for en juridisk betenking. Hvis man i slike tilfeller er totalt avskåret fra å bruke interne krefter, vil det virke hemmende, være fordyrende og ta tid, sier Fredriksen.

Å behandle styrer i tunge, industrielle selskaper likt med et borettslagstyre eller styret i et lokallag i en forening, er ikke hensiktsmessig, mener han.

- Vårt syn er ikke nødvendigvis at advokater oftere bør få oppdrag for selskaper der de sitter i styret, men at de må kunne ha mulighet til dette i de tilfellene der det er naturlig.

- Ikke tilpasset praksis

Rett før påske sendte NBBL et brev til Justis- og beredskapsdepartementet der forbundet ga uttrykk for at den foreslåtte loven ikke er tilpasset praksis gjennom flere tiår i borettslag og sameier.

«Borettslag og sameier ledes av styrer som tidvis kan ha behov for juridisk kompetanse. Advokater blant beboerne er derfor en etterspurt ressurs i disse styrene. Advokater kan gjøre juridiske vurderinger og skrive brev og annet uten at det er et advokatoppdrag», heter det i brevet.

Og videre:

«I andre tilfeller er det hensiktsmessig at den juridiske kompetansen organiseres som et advokatoppdrag, eksempelvis dersom styret skal representeres ekstern overfor en motpart som er advokat, sende inn dokumenter til tinglysing eller avgi betenkninger om juridiske spørsmål. I slike tilfeller vil det være uheldig om disse tjenestene alltid må kjøpes eksternt, og aldri kan leveres av et styremedlem.»

- Ikke nødvendig å regulere

Advokaters uavhengighet i slike saker er allerede regulert av rettspraksis, advokatetikken og av eierseksjonslovens og borettslaglovgivningens regler om habilitet, påpekes det i brevet.

Derfor er det ikke nødvendig å regulere advokaters rolle i - og oppdrag for - borettslag og sameier i ny advokatlov, konkluderer NBBL.