Halvor E. Sigurdsen i NHO mener at et absolutt forbud mot styreverv er for strengt, og vil få uheldige konsekvenser.
Foto: Moment Studio, NHO
Protesterer mot styreverv-forslag i advokatloven
Både Advokatforeningen, NHO og enkeltadvokater går imot en ny paragraf i advokatloven som vil forby advokater å påta seg advokatoppdrag for selskaper der de har styreverv.
I forslaget til lovutkast fra advokatlovutvalget foreslås det i § 22 annet ledd et nytt, absolutt forbud mot at en advokat kan påta seg advokatoppdrag for et selskap som advokaten har styreverv for.
Forslaget har de siste månedene skapt bekymring både i Advokatforeningen og i NHO, samt blant flere enkeltadvokater.
Høringsfristen for advokatlovutvalgets forslag gikk ut så langt tilbake som 1. januar 2016, men Advokatforeningen har siden hatt dialog med departementet om ulike sider av lovforslaget.
Advarte mot lovfesting av advokatetiske prinsipper
I mai i fjor meldte Advokatforeningen bekymring for at deler av de advokatetiske reglene som i dag er skjønnsmessige, skal lovfestes, og advarte departementet mot å gå for langt inn i detaljene.
Dagens regelverk
· Ifølge RGA pkt. 2.1 må en advokat ikke påta seg oppdrag dersom det som følge av oppdraget oppstår risiko for brudd på advokatens plikt til uavhengighet.
· Advokatforeningen har også egne anbefalinger for advokater med styreverv, vedtatt av hovedstyret i 2004.
· I Anbefalingen om eierstyring og selskapsledelse pkt. 11 heter det at advokaten «bør ikke» påta seg advokatoppdrag.
I et innspill til departementet i mars i år uttrykte Advokatforeningen bekymring for at advokatloven vil inneholde et lovforbud som sier at advokater ikke kan påta seg styreoppdrag i selskaper de jobber for.
Foreningen er «redd dette vil få uheldige og utilsiktede konsekvenser for bedrifter som ønsker å ha advokater i styrene. Særlig for små og mellomstore bedrifter, som ikke selv kan sysselsette egne advokater eller jurister internt i organisasjonen, kan det være ønskelig å ha juridisk kompetanse i styret».
– Vanskelig for bedriftene
«Dersom advokatene underlegges et forbud, vil dette kunne medføre at bedriftene vil få vanskeligheter for å få den ønskede advokaten til å påta seg styrevervet. Mange advokater foretrekker å stå til rådighet for advokatoppdrag i stedet. På mindre steder med et lite næringsliv og få advokater, blir problemstillingen ytterligere satt på spissen», heter det i brevet.
Dette gjelder også idrettslag og foreninger, understreker Advokatforeningen.
Den mener derfor at lovutkastet § 22 annet ledd ikke bør fremlegges, og viser til at advokaters styreverv allerede er regulert i Regler for god advokatskikk, samt i Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse.
- Vi har fått innspill fra mange medlemmer om at dette er viktig, og vi er glade for at departementet tar det alvorlig, sier Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen.
NHO: Unødvendig forbud
Også NHO mener det er unødvendig å forby advokater å påta seg advokatoppdrag for en virksomhet der de tar del i ledelsen av virksomheten, som det heter i lovutkastet.
Advokater tilfører styrene ulike former for kompetanse, skriver Halvor E. Sigurdsen, fagleder næringsjus i NHOs næringspolitiske avdeling, i et brev til Justisdepartementet.
Advokatforeningens høringssvar om § 22 andre ledd:
«I Advokatlovutvalgets lovutkast § 22 annet ledd er det inntatt en bestemmelse som innebærer at en advokat som tar del i ledelsen i en virksomhet (typisk som styremedlem), ikke kan påta seg advokatoppdrag for den samme virksomheten.
Utvalget mener at en slik kombinasjon er uheldig med tanke på advokaters uavhengighet. Av merknadene til bestemmelsen (på s. 429) fremgår det at bestemmelsen ikke er til hinder for at andre advokater i samme advokatforetak påtar seg advokatoppdrag for det aktuelle selskapet.
Spørsmålene knyttet til uavhengighet i forbindelse med styreverv og advokatoppdrag for samme virksomhet har tidligere vært vurdert av foreningen. Dette førte til at Advokatforeningens hovedstyre vedtok retningslinjer om dette.»
«Foreningen er ikke kjent med tilfeller hvor opptreden i tråd med retningslinjene har representert et brudd på advokatens plikt til å være uavhengig. Foreningen går likevel ikke imot lovutvalgets forslag. Det legges til grunn at forslaget innebærer klarere regler som er enklere å praktisere for advokatene og at de dermed er bedre egnet til å forebygge brudd på uavhengighetsplikten enn dagens regler.»
Advokatforeningens høringsuttalelse ble behandlet av 22 interne organer. De viktigste spørsmålene ble behandlet av representantskapet, og hovedstyret hadde ansvar for sluttbehandlingen.
Fra Advokatforeningens høringsuttalelse til NOU 2015: 3, side 22 og 23.
«Selskaper kan ha behov for helt grunnleggende kompetanse om de juridiske rammene for selve styrearbeidet. De kan ha behov for paratkunnskap i styremøter om for eksempel etterlevelse av regelverk (compliance) som er særlig aktuelle for selskapet eller den bransjen selskapet opererer i. Styrene kan også ha behov for generell forretningsjuridisk og forretningsmessig kompetanse og erfaring, som advokater opparbeider seg gjennom arbeidet for klienter over tid», skriver Sigurdsen.
Han mener det er hevet over enhver tvil at advokater kan ha stor verdi for styrene.
«Kompetansen er lett tilgjengelig for styrene i og utenfor styremøter, og den er ofte ganske billig, fordi styregodtgjørelse ikke nødvendigvis reflekterer det selskapet ellers måtte ha betalt, for en utenforstående med tilsvarende kompetanse – hvis den finnes», fortsetter han.
Advokatlovutvalgets forslag vil gjøre det mindre attraktivt for advokater å sitte i styrer, ettersom det vil utelukke klienter, og bedriftene vil gå glipp av effektivt tilgjengelig styrekompetanse, påpeker NHO.
«Kostnadene for bedriftene vil gå opp fordi de må benytte en annen advokat, alternativt vil bedriftene kunne løpe større juridisk risiko og øke sannsynligheten for at lover og regler ikke blir overholdt. Denne konsekvensen er negativ også for samfunnet.»
- Vi mener et lovbestemt uavhengighetskrav er tilstrekkelig, og så kan det heller utdypes i proposisjonen hva man legger i dette knyttet opp mot styreverv. Retningslinjer i proposisjonen vil dekke uavhengighetsbehovet, sier Halvor E. Sigurdsen til Advokatbladet.
En absolutt bestemmelse, slik advokatlovutvalget har lagt opp til, er for strengt, mener han.
- Vi synes bestemmelsen er dratt litt for langt. I andre sammenhenger er prinsippene gjerne litt mer tøyelige, og det bør de være i denne saken også, sier Sigurdsen.
NHO hadde i går et møte med Justisdepartementet for å utdype synspunktene, forteller han.
Advokatloven forsinket
Innspillene som kom i mars i år førte til at advokatlov-proposisjonen likevel ikke ble lagt frem, ifølge Justis- og beredskapsdepartementet.
– Det har kommet flere innspill i sluttfasen av proposisjonsarbeidet som ikke ble fremsatt under høringen. I den forbindelse vil vi blant annet kalle inn til møte med Advokatforeningen. Dette har ført til at den opprinnelige fremdriftsplanen er blitt noe forskjøvet. Vi tar sikte på å fremme proposisjonen i løpet av våren, sa statssekretær Hilde Barstad i departementet til Advokatbladet den 9. april, som var siste frist for regjeringen å fremme lovforslag som skal behandles i den inneværende stortingsperioden.
