– Jeg ser noen spesielle utfordringer ved at advokater i samme advokatfirma har funksjoner mot samme bedrift, sier advokat Harald Alfsen, som jobber i konsulentselskapet Inventura i Bergen. Innfelt Susanne Munch Thore, Knut Ekern og Steinar ter Jung.
Uenige om styreverv for klienter
Forslaget om at advokater ikke kan sitte i styret i firmaer de påtar seg advokatoppdrag for, skaper debatt. Praksisen er i dag ulik i de største advokatfirmaene, viser vår rundspørring.
Advokatlovutvalget foreslår å lovfeste at advokater ikke kan sitte i styret i firmaene de påtar seg oppdrag for.
I NOU-en gir Advokatlovutvalget en nærmere begrunnelse om hvorfor :
Annonse
§ 22, annet ledd:
«Advokater som tar del i ledelsen i en virksomhet, kan ikke påta seg advokatoppdrag for denne virksomheten.»
Fra NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet
Advokaten får to forskjellige rettslige posisjoner i og for selskapet, og flere roller overfor sin klient.
Det kan reises spørsmål ved om advokaten vil være tilstrekkelig uavhengig av sin klient til å kunne gjøre objektive faglige vurderinger.
Det er en fare for at advokaten vil være interessert i å beskytte seg selv og styrets handlinger på bekostning av det som ellers ville vært det beste for selskapet.
Det vil kunne være vanskelig for advokaten etterpå å vurdere sitt eget råd objektivt og utvise den kritiske sansen et styremedlem bør ha.
Flere uheldige konsekvenser; For eksempel kan det at advokaten sitter i styret virke dempende på styrets lyst til å kritisere eller klage over advokat-regningen.
Gir advokaten dårlige råd, vil terskelen for å klage eller reagere være høy.
Advokaten vil ikke være tilstrekkelig uavhengig av selskapets administrasjon.
Advokaten blir selvprosederende.
Lojalitetsskvis
Advokat Harald Alfsen i Bergen, som arrangerer folkemøter om juss og etikk på Litteraturhuset i Bergen, mener at «klientadvokaten» blir satt i en lojalitetsskvis når han har et oppdragsforhold til klienten, og samtidig har et arbeidstakerforhold og kollegaforhold til «styreadvokaten».
– Advokater lever av tillit og integritet. Et av de mest sentrale elementer for å skape tillit er troverdig fordeling av roller. Maktfordelingsprinsippet er grunnleggende lære for jurister. Det er dette som bygger nasjoner. Men har vi glemt dette, når vi begynner å jobbe etter studiene, og når makt begynner å smake godt? Også for bedrifter og advokatfirmaer er det fordeling av roller som gir bærekraft på sikt. Da snakker vi om god corporate governance, sier Alfsen.
Han anbefaler advokatfirmaer som vil ta en posisjon som ledende, å ta klar avstand fra rollesammenblandingen.
– Policyen må være at en eller flere advokater i samme advokatfirma ikke både kan sitte i styret i en bedrift og samtidig være bedriftens advokatforbindelse.
Det er åpenbart at et forbud vil kunne skape problemer for mindre advokatfirmaer, mener han.
– Men hensynet til ikke å blande roller, blir da bare enda sterkere. Det må være utfordrende for en enkelt advokat å balansere de råd han gir. I et styremøte kan han gi både strategiske råd som styremedlem, deretter sklir han over og gir juridiske råd som advokat i samme møte. Advokater som gjør dette står i fare for å sklitakle seg selv, mener Alfsen.
3 spørsmål til store firmaer
Advokatbladet har kontaktet de største advokatfirmaene og stilt tre spørsmål om lovforslaget.
1. Hva er firmaets syn på forslaget?
2. Vil forslaget kunne gi negative konsekvenser?
3. Ifølge lovforslaget er det uproblematisk at andre advokater i advokatforetaket tar på seg oppdrag for firmaer der en advokat i firmaet har styreverv. Synes firmaet at dette er fornuftig, eller vil det ligge en mulig interessekonflikt her, samt gi firmaer med flere advokater en fordel sammenlignet med enkeltmannskontorer?
Her er svar fra Wikborg Rein, Schjødt, PwC, Selmer, Steenstrup Stordrange, Hjort og Kluge.
Susanne Munch Thore, managing partner, Wikborg Rein
1. Ingen advokat i firmaet kan påta seg slike verv uten godkjennelse. Der vi aksepterer å påta oss slike verv, lages det kjøreregler for håndtering av advokatoppdrag. Om synet på forslaget, uttaler jeg meg på egne vegne. Jeg ser utfordringene knyttet til uavhengighet og rolleblanding, men mener at advokaten selv vil kunne være nærmest til å løse dette sammen med styret.
2. Et forbud vil kunne skape problemer i de situasjoner der selskapet nettopp ønsker at en advokat er aktivt engasjert i selskapet, både gjennom styrevervet og som rådgiver på annet vis. Man skal ikke underslå at det vil foreligge legitime behov for den type rådgivning eller roller. I slike tilfeller kan det hende at styrene i større grad enn nå vil invitere advokater inn i styrerommet – i egenskap av advokat. I USA ser man ofte at selskapets advokat (general counsel) deltar i alle styremøter i den egenskap.
3. Etter de advokatetiske reglene identifiseres advokatene i et fellesskap. Et uavhengighetsproblem vil ikke nødvendigvis kunne løses ved å involvere andre advokater ved samme kontor. Slik sett kan løsningen som er valgt virke ulogisk. Formodentlig legger man i denne sammenheng større vekt på at et styreverv er av personlig art, med tilhørende taushetsplikt. Dette vil tilsi at uavhengighetsproblematikken ikke automatisk smitter over på andre i et firma. Jeg ser at dette kan gi fordeler for et større firma vs. et enkeltmannsforetak, men det er en nødvendig konsekvens av løsningen som er valgt.
Dag Sigvart Kaada, managing partner, Schjødt
1. Vi har allerede etablert praksis for at våre advokater skal unngå å være engasjert i advokatoppdrag for selskaper hvor de har styreverv. Slike oppdrag vil normalt bli løst av andre av firmaets advokater. Vår praksis er dermed i henhold til lovforslaget.
2. Ikke som vi er kjent med.
3.Advokater og styreverv gir ofte grunnlag for vanskelige problemstillinger. Vi har derfor lagt oss på en restriktiv linje der eksterne styreverv bare unntaksvis godkjennes. Forslaget er etter vårt syn likevel fornuftig med de restriksjonene som er inntatt.
– I vårt advokatfirma har vi hatt som policy i mange år at ingen partnere og medarbeidere kan påta seg styreverv. Bakgrunnen for denne policy er hensynet til å unngå potensielle interessekonflikter og uavhengighetsproblematikk som følge av styreverv. Vi har en dispensasjonsordning, men dispensasjonsmuligheten er begrenset til styreverv i barnehagen hvor man har sitt barn, sameiet man bor i og tilsvarende tilfeller hvor det ikke er tale om ordinær forretningsmessig virksomhet. Vi er positive til at reglene på området klargjøres.
Steinar ter Jung, administrerende direktør , Selmer.
1. Vi er positive til forslaget og praktiserer det allerede slik Advokatlovutvalget legger opp til.
2. Forslaget vil kunne ramme enkeltmannsforetak og mindre kontorfellesskap, da kanskje særlig i distriktene. Dette vil muligens kunne løses ved samarbeid lokalt, avhengig av hvordan eventuelle interessekonflikter vil kunne slå ut.
3. Vår praksis er allerede slik utvalget foreslår og vi har gode erfaringer med dette gjennom mange år. Vi støtter derfor forslaget.
Snorre Haukali, managing partner, Kluge
– Vi har som intern regel at en advokat som innehar et styreverv i et selskap ikke kan utføre advokatoppdrag for dette selskapet. Vårt firma er ikke forhindret fra å ta oppdrag for samme selskap, da med en annen ansvarlig advokat. Vår praksis er altså i tråd med Advokatlovutvalgets forslag. Vi støtter dette. Vi har ikke noen synspunkter på forskjellen det medfører mellom enkeltmannskontorer og firmaer med flere advokater.
Henrik Grung, partner, Steenstrup Stordrange
1. Vi har egne interne, etiske retningslinjer for hvordan våre advokater skal håndtere oppdrag der advokaten har styreverv hos klienten/virksomheten. Vår erfaring er at virksomhetene ofte har behov for å knytte til seg juridisk rådgiver for å sikre at gjeldende regelverk etterleves. Utgangspunktet bør ikke være et spesifikt forbud for advokater, mens andre juridiske rådgivere i utgangspunktet skal stå helt fritt. Et absolutt forbud vil ikke være i hverken virksomhetens, aksjonærens eller samfunnets interesse. Vår holdning er at opplysning fremfor forbud er en bedre løsning.
2. Utfordringen, slik vi ser det, er at utredningen ikke tilstrekkelig ivaretar behov for konkret tilpasning.
3. Igjen vil vi fremheve det som naturlig at virksomheten og advokaten, herunder advokatens selskap, konkret vurderer forholdet til nødvendig distanse, ivaretakelse av etiske retningslinjer og konkret forsiktighet.
Christopher J. Helgeby, general manager, Hjort
– Vi synes det er positivt med en god debatt rundt dette temaet. Vi skal ta oss tid til å drøfte advokatlovutvalgets forslag i firmaet, og før den tid er vi ikke beredt til å kommentere forslaget eller debatten rundt dette. Hjort tillater at firmaets advokater innehar styreverv.