- Jeg vil tro at mange av oss advokater har et forbedringspotensial når det gjelder den løpende informasjonen til klienten om hvilken betydning utviklingen i saken har for sakskostnadene, sa Jens Johan Hjort i sin årstale.
Vil ha advokatlov fort
- Regjeringen må sluttføre arbeidet med ny advokatlov, slik at det blir lettere å ta bevillingen fra dårlige advokater, sa Jens Johan Hjort i sin første årstale som leder av Advokatforeningen.
I årstalen, som hadde tittelen «Tilgang, tillit, tilsyn – advokaten i et rettsliggjort samfunn», tok Jens Johan Hjort til orde for at arbeidet med advokatlovforslaget snarest må bli sluttført. Det er nå ett år og åtte måneder siden Advokatlovutvalget leverte sitt forslag til ny advokatlov til Justis- og beredskapsdepartementet.
Foran de om lag 140 fremmøtte gjestene på Grand Hotel i Oslo, deriblant Advokatforeningens fremste tillitsvalgte, justitiarius, høyesterettsdommere, regjeringsadvokaten, riksadvokaten, justispolitikere, jurister fra nøkkelinstitusjoner i forvaltningen, redaktører og journalister, redegjorde Hjort for dagens kompliserte tilsynssystem for advokater, og hvorfor Advokatforeningen mener det haster med å få et enklere system på plass.
Opplevelse av mestring
Hjort startet sin tale med å vise til en uhøytidelig undersøkelse om folks holdninger til advokater som han utførte blant sine egne Facebook-venner da han ble leder av Advokatforeningen i sommer.
- Så jeg spurte mine 4999 gode venner der; hva tenker dere når dere hører ordet «advokat»? Jeg fikk 382 svar, hvilket er oppsiktsvekkende og viser at folk ikke har et likegyldig forhold til oss advokater, sa Hjort.
Ord som "nyttig", "støttespiller", "støtte i forhold til rettigheter", "regning", "dyrt", "de svakes talsperson" og "talentløs blodsuger" var blant svarene han fikk.
- Mange av oss som er samlet her i dag, har mye felles. Vi har vokst opp i gode familier, har hatt trygge barndommer, blitt inspirert til å følge med på skolen, gjøre lekser og ta høyere utdannelse, sa Hjort, og ba forsamlingen om å bli med på et lite tankeeksperiment.
- Legg disse ressursene bort. Hva er det du da må gi avkall på? Hva betyr det å være ressurssterk i vår tid? Jeg tror ikke dette handler så mye om penger og formue, om lønn eller arv. Jeg tror at det å være ressurssterk først og fremst er en opplevelse av å mestre samfunnet vi lever i, sa Hjort.
De sterkes talsperson
Advokater kan være de svakes talsperson, og mange tar et stort samfunnsansvar for ressurssvake mennesker, og jobber pro bono, sa Hjort.
- Dessverre tar staten et stadig mindre ansvar for de samme menneskene, ved ikke å følge opp ordningene for fri rettshjelp på en tilstrekkelig måte. Alt i alt må jeg dessverre si at advokater nok ofte er de rike og sterkes talsperson, og næringslivets og de profesjonelle aktørenes talsperson – fremfor de svakes, sa han.
Men de fleste er fornøyd med jobben advokater gjør for dem, viser en undersøkelse gjennomført av Kantar TNS i oktober 2016 på oppdrag for Advokatforeningen:
- Tidligere i høst spurte vi tilfeldig utvalgte som hadde brukt advokat, om hvor fornøyde de var med advokaten. 36 prosent svarte at de var «ganske fornøyd», og faktisk hele 31 prosent at de var «svært fornøyd». For en foreningsleder må det være lov å si at dette var ganske hyggelige – til dels svært hyggelige svar, sa Hjort.
De fleste som klager på advokater, klager over at prisen er for stiv: Av de 313 klagesakene som Advokatforeningens disiplinærutvalg realitetsbehandlet i fjor, gjaldt 136 salærets størrelse, fortalte Hjort. Salæret ble nedsatt i 43 av sakene, eller 32 prosent.
I talen sveipet han også innom temaet rettsliggjøring, som Makt- og demokratiutredningen i 2003 slo fast utgjorde et "demokratisk problem". Dette er Advokatforeningen uenig i.
- Rettsliggjøringen skyldes i stor grad at politikerne setter makt bak sine ønskemål ved å formulere disse som rettskrav og juridisk bindende plikter. Jeg vil hevde at rettsliggjøring gjennomgående er av det gode. Den sikrer lik tilgang til rettigheter, beskytter den svake part mot overgrep og legger til rette for gode prosesser i samfunnet, sa han
Noen ganger tar likevel enkelte for mye "Møllers tran", mente han, og viste til at et bystyremedlem i Skien mener at politikerne skal lage regler for hvem som skal inviteres i barnebursdag.
Kriminelle advokater
- Advokater behøver en høy grad av tillit. Ikke bare fra klientene, men fra samfunnet som sådan. Dessverre er ikke alle advokater denne tilliten verdig.
Årets mediebilde har vært preget av negativ omtale av advokater, minnet han om.
- Slike saker må tas på det største alvor, og håndteres raskt i tilsyns- og disiplinærsystemet. Tap av bevilling må derfor være et praktisk tilgjengelig reaksjonsmiddel. Og det kan heller ikke være for enkelt å få bevillingen tilbake etter et tilbakekall, sa Hjort.
I dag har advokater et "ubetinget krav" om å få tilbake bevillingen så snart forholdet som forsårsaket tilbakekallet, er brakt i orden, fortalte Hjort.
Tok fire år å avskilte
– I Norge er hele fem organer involvert i tilsyns- og disiplinærvirksomheten. Jeg skal forsøke å forklare systemet. Dere vil tenke at dette er veldig komplisert, og dere har dessverre rett, sa Hjort, og listet opp Advokatforeningen (som kontrollerer at advokater oppfyller etterutdanningskravet), Advokatforeningens disiplinærutvalg (førsteinstans for klager), Disiplinærnemnden (ankeinstans for klager i utvalget), Advokatbevillingsnemnden (som gir og tar bevilling) samt Tilsynsrådet for advokatvirksomhet (som fører tilsyn med advokater).
I talen viste Hjort en liten animasjonsfilm som viste et eksempel fra virkeligheten om hvordan en advokat først etter fire år og syv ulike klagesaker ble fratatt bevillingen. Sendrektigheten skyldes blant annet at organene ikke kommuniserer godt nok, og at det er kompetansestrid mellom de ulike disiplinær- og tilsynsorganene, ble det påpekt i filmen.
- Må forenkles
- Det kan være at det ene organet får vite om regnskapsproblemer mens et andre får nyss om rusproblemer, men ingen av dem ser hele bildet, påpekte Hjort.
- Advokatforeningen har i en årrekke etterlyst en reform av vårt system, sa Hjort.
I forslaget til ny advokatlov, som ligger til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet, foreslås en vesentlig forenkling av dette fem-instans-systemet: Alle klager om brudd på god advokatskikk skal behandles i en såkalt advokatnemnd.
- I tillegg vil nemnda treffe beslutninger om sanksjoner ved regelbrudd avdekket ved tilsyn. Til begge formål vil nemnda ha alle sanksjonsformer for hånden; fra kritikk til tap av bevilling. Denne kompetansen vil ligge eksklusivt hos Advokatnemnda. Og for ordens skyld: Den er bredt sammensatt med advokater i mindretall. Det er altså ikke slik at bukken vil passe havresekken, sa Hjort.
Han viste også frem en liten animasjonsfilm om hvordan tilsynssystemet kan organiseres på en bedre måte. Se filmen her.
Frykter ikke frislipp
I advokatlovutvalgets forslag til ny advokatlov, åpnes det for et frislipp innen juridiske tjenester. Dette er noe Advokatforeningen ikke frykter, fremholdt Hjort.
-En dagligvarekjede vil kunne ansette erfarne jurister og tilby rettsråd. En bensinstasjon kan på den annen side nøye seg med å kjøpe en lovsamling og tilby det samme: «En taco-bolle og et testament, takk!» Men Advokatforeningen frykter ikke en opphevelse av rettsrådsmonopolet. Advokatene ønsker å konkurrere på kvalitet, sa Hjort.
Han advarte samtidig mot at frislippet ikke foreslås knyttet til en egen kvalitetssikrings- eller tilsynsordning.
-Fordi det ikke legges opp til noe tilsyn, overlates kvalitetssikringen til den enkelte. Den som har dårlig råd, kan fort få dårlige råd, sa Hjort.
Stilte krav
Hjort stilte fire klare betingelser for at Advokatforeningen skal bli en del av det foreslåtte Advokatsamfunnet: Bransjen må selv få bestemme hva som skal være regler for god advokatskikk. Advokatforeningen må ha full ytringsfrihet i den rettspolitiske debatten. Tilsynet av advokater, og ileggelsen av sanksjoner mot dem som bryter reglene, må forenkles kraftig, og til sist: Tilsyns- og disiplinærorganene må være «tilstrekkelig uavhengig av staten».
Statssekretær: - Imponert
Statssekretær Ove Vanebo, selv tidligere advokat i Kluge, satt på første rad under arrangementet torsdag. Han var imponert over Jens Johan Hjorts tale.
- Jeg synes Hjort var konstruktiv, selv om det selvfølgelig er noen ting vi er uenige om. Han var flink til å nevne at det finnes alternativer, så får vi snakke sammen for å komme frem til noe alle kan leve med. Det er ingen hemmelighet at når det gjelder eksempelvis fraværsgodtgjørelse er vi uenige, men jeg synes han tok opp dette på en ryddig måte. I tillegg synes jeg det er fint han sier en del om ny advokatlov. Jeg ser frem til våre kommende møter, og allerede om en ukes tid skal jeg treffe Advokatforeningen for å diskutere en del av problemstillingene som ble reist i talen, påpeker Vanebo overfor Advokatbladet.
