Advokater og advokatforetak kan bli ilagt gebyrer på inntil én million kroner ved tilsyn

I advokatlov-proposisjonen foreslår Justis- og beredskapsdepartementet at det nye Advokattilsynet - som skal overta funksjonene til Tilsynsrådet - skal få mulighet til å ilegge både enkeltadvokater og advokatforetak såkalte overtredelsesgebyrer.

Gebyrenes øvre grense foreslås å være 10 G, altså ti ganger folketrygdens grunnbeløp, som pr. april i år var 101.351 kroner.

Departementet velger dermed en annen modell enn Advokatlovutvalget foreslo. Utvalget ville innføre gebyrer som en disiplinærreaksjon som kunne ilegges advokater ved grove eller gjentagende disiplinærbrudd.

Fyller opp verktøykassa

I stedet foreslår departementet å gi Advokattilsynet virkemidler som svir på pungen:

«Ved å gi Advokattilsynet adgang til å ilegge overtredelsesgebyr, sikres det at tilsynsmyndigheten har nødvendige virkemidler overfor både advokater, advokatforetak og organisasjoner eller enheter med organisasjonsadvokater som bryter sentrale plikter», heter det i proposisjonen (side 191).

Hva slags bestemmelser advokaten eller foretaket skal ha brutt for å bli ilagt gebyr, skal bestemmes i forskrift.

Foreslår objektivt ansvar for foretak

Dersom en fysisk person skal ilegges gebyr, bør det gjelde et krav om subjektiv skyld, det vil si forsett eller uaktsomhet, foreslår departementet.

Dette kravet skal ikke gjelde for foretak: Et advokatselskap skal kunne bli ilagt gebyr selv om ingen enkeltperson har utvist skyld, og foretakets ansvar er derfor i utgangspunktet objektivt, skriver departementet.

Likevel viser departementet til en høyesterettsavgjørelse (HR-2021-797-A) som slår fast at å idømme straff på et rent objektivt grunnlag ikke er forenlig med straffebegrepet i EMK.

«Det må vurderes hvilken betydning dommen får for ileggelse av overtredelsesgebyr overfor foretak», heter det i proposisjonen.

Les også: Advokatlovforslaget endres ikke av ny regjering

Advokatloven klar til behandling i Stortinget

Mente gebyrgrensen var for høy

Advokatforeningen har i høringsrunden støttet innføringen av gebyr.

Disiplinærnemnden har stilt spørsmål om den øvre grensen er for høy, og har vist til at gebyrene i Sverige har en øvre grense på 50.000 kroner, mens grensen i Danmark er på 300.000 kroner.

Ifølge proposisjonen er formålet med bruken av overtredelsesgebyr å sikre at advokater etterlever «plikter som er sentrale for å ivareta tilliten til advokatbransjen og advokaters uavhengighet, det vil si regler som er satt også av hensyn til næringen selv».

Departementet synes 10 G er en passende øvre grense, og viser til at den har tatt hensyn til den økonomiske utviklingen i advokatbransjen i de siste årene.

«Det må sikres at gebyret blir følbart og med det har en preventiv effekt for advokater og virksomheter i alle deler av bransjen, også i advokatforetak med stort overskudd.»

Gebyr for ulovlig organisering

Gebyrene vil være spesielt godt egnet til å sikre at advokatforetak etterlever reglene om organisering, mener departementet.

Advokatlov-proposisjonen åpner ikke opp for eksterne eiere, slik Høyre ønsket.

Men «det foreslås at andre enn advokater skal ha adgang til å eie andeler i et advokatforetak, og kravet om at eierne må utøve en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i foretaket videreføres».

Overtredelsesgebyr etter advokatloven skal ikke anses som straff etter Grunnloven § 96, men regnes som straff etter EMK, og rettssikkerhetsgarantiene som gjelder etter EMK, må derfor være oppfylt ved ileggelse av overtredelsesgebyr, påpekes det.

Gebyrene som innkreves foreslås å gå til statskassen, ikke til Advokattilsynet, for å forhindre at det stilles spørsmål om økonomiske insentiver ved utstedelse av gebyrer.