Advokatlov-høring på Stortinget:
- Taushetsplikt er et misvisende begrep

Stortingets justiskomité arrangerte denne uken en åpen høring om advokatloven. En rekke aktører - som Advokatforeningen, Juristforbundet, Finans Norge, Help Forsikring og Norsk Økokrimforening - deltar.

Generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith, ville ikke bruke sine tilmålte fire minutters taletid til å ta omkamper på temaer som allerede har vært grundig diskutert, sa hun.

- Men alt er ikke som vi kunne ønske i advokatlov-proposisjonen. Advokatforeningen er for eksempel imot å fjerne kravene til personer som vil tilby juridisk bistand og som ikke er advokater, sa Smith, og siktet til forslaget om å oppheve rettsrådsmonopolet.

At advokaters taushetsplikt lovfestes i advokatloven, er et av lovens viktigste grep, mener Advokatforeningen.

– Taushetsplikt er et misvisende begrep. Det handler ikke om taushet, men om åpenhet, sa Smith.

- Klienten skal kunne være åpen overfor advokaten. Og det handler heller ikke om advokaten, men om klienten, om klientens rett til fortrolig rådgivning.

Vil ha sammensatte tjenester, men det er et problem

I proposisjonen foreslås det at personer som ikke selv er advokat, men som jobber i et advokatforetak, ikke skal kunne gi juridisk bistand til foretakets klienter.

Les også: Lovfester taushetsplikten og opphever rettsrådsmonopolet

Advokatloven klar til behandling i Stortinget

Det foreslås også at internadvokater ikke skal kunne gi juridiske råd til bedriftens kunder.

Flere av lovens bestemmelser vil få store konsekvenser for både personer og foretak, mener Advokatforeningen.

- Det er derfor viktig at det lages gode overgangsregler som ivaretar disse menneskene, sa Smith i høringen.

Hun viste til at proposisjonen faktisk åpner for at andre yrkesgrupper enn advokater skal kunne jobbe i et advokatfirma - for eksempel at et advokatfirma som driver med barnevern kan ha annen barnefaglig kompetanse i staben for å styrke rådgivningen.

- Vi må få tydeliggjort at disse må kunne snakke direkte med klienten, slik at det blir en realisme i forslaget om å kunne tilby sammensatte tjenester, sa Smith.

- Advokater må stå for de advokatetiske reglene

Advokatforeningen mener at advokater må sikres institusjonell uavhengighet, og viste til at de advokatetiske reglene må fastsettes av advokatene selv - og ikke av staten - men at ordlyden i proposisjonen på dette punktet gir uheldige signaler.

- Advokaters samfunnsoppdrag krever uavhengighet fra både myndigheter og klienten. Det var derfor overraskende å lese forslaget til ny § 37 annet ledd i advokatloven, som starter med å si at «departementet gir forskrift om god advokatskikk». I dagens bestemmelse så står det at «den norske advokatforening kan utarbeide nærmere regler for hva som skal anses som god advokatskikk», sa Smith.

- I forslaget skriver departementet at det ikke er intensjonen å endre gjeldende regler. Da bør heller ikke denne formuleringen endres, sa hun.

Ba om eksempler

Maria Aasen-Svensrud (A) i justiskomiteen spurte om Advokatforeningen kunne gi noen eksempler på hva den mener er uheldig med å endre dagens ordlyd.

- Advokater har i alle år gitt regler for god advokatskikk, og slik er det i alle demokratier og vestlige land. Advokater skal være uavhengige av staten, og institusjonelt. Da er det viktig at de advokatetiske reglene gis av advokatene selv, det kan sammenlignes med reglene for media, som Redaktørplakaten, disse er det media som lager selv, svarte Smith.

Hun viste til en samtale hun nylig hadde hatt med presidenten for den internasjonale advokatorganisasjonen IBA, Sternford Moyo, som er fra Zimbabwe.

- Jeg fortalte om dette forslaget i den norske advokatloven. Han sa at det ville vært veldig bekymringsfullt om lederen av Zimbabwe, som er en diktator, oppdager at det i Norge er regjeringen som gir regler for god advokatskikk. Da kan jo han gjøre det samme, og si; se til Norge. Da kan man skjønne at det ikke vil fungere bra. Det er viktig å ha institusjonelle regler som sikrer advokaters uavhengighet, på samme måte som vi har gjort med påtalemyndigheten i Grunnloven, og domstolene, sa Smith.

Uenighet om MR-regelen i RGA

Hun viste til at det allerede finnes en uenighet mellom Advokatforeningen og regjeringen.

- Advokatforeningen har inntatt en regel i RGA om at advokater skal følge menneskerettighetene i sin rådgivning. Av en eller annen grunn ønsker ikke regjeringen at dette skal gjelde for alle advokater, og har sagt nei til å ta inn regelen i Advokatforskriften. Så i dag er det bare medlemmer av Advokatforeningen som er pliktet til å følge menneskerettighetene når de gir sine råd, mens de som ikke er medlemmer, ikke har det samme kravet. Dette mener jeg er uheldig, og illustrerer problemstillingen.

- For publikum, ikke advokater

Høyesterettsdommer Bergljot Webster ledet advokatlovutvalget som ble opprettet for ti år siden og avleverte sin utredning i mars 2015. Hun innledet på høringen og sa at hun mente at enkelte av forslagene i proposisjonen ikke er tilstrekkelig gjennomtenkt.

- Dette lovforslaget har som formål å verne det rettssøkende publikum og rettsstaten, og skal legge rammer rundt et helt sentralt element i vår rettsstat, en av veggene, nemlig befolkningens tilgang til uavhengig, juridisk rådgivning av god kvalitet og høy etisk standard.

- Lovforslaget har ikke til formål å beskytte advokater og verne advokaters næringsrettigheter mot konkurranse, sa Webster.

Hun viste til at advokatlovutvalget foreslo å stramme inn eierskapsreglene for advokater, slik at advokatforetak bare skal eies av advokater og ha som formål å drive med advokatvirksomhet.

- Dette er ikke videreført i forslaget, der legges det opp til at advokatforetak skal kunne yte andre tjenester, og det er ingen klare grenser. Et advokatforetak kan etter forslaget selge revisjonstjenester eller for eksempel rådgivende ingeniørtjenester, sa Webster.

Men passer advokatloven for denne type tjenester, spurte hun.

- Hvor langt skal advokatloven gjelde? Skal en ingeniør kunne påberope seg taushetsplikt? Dette er etter mitt syn ikke tilstrekkelig utredet i proposisjonen, sa Webster.

- Åpner for misbruk fra kriminelle

Hun mener forslaget vil skape uklare grenser og åpner for misbruk fra kriminelle miljøer.

- Begrunnelsen er å legge til rette for innovasjon og nye, sammensatte tjenester. Men det er ingen ting i veien å gjøre dette også med vårt forslag. Vi foreslo at alle skal kunne selge juridisk rådgivning, men etter mitt syn bør slike tjenester ikke ha merkelappen «advokatvirksomhet», og være underlagt særlige regler.

Hun viste til en dom fra Borgarting lagmannsrett fra 2018 som dreide seg om bevillingen til en ung advokat som var ansatt i et advokatforetak.

- Foretaket var eid av fire personer med fine titler, men som man må kunne si hadde tilknytning til kriminelle miljøer. De hadde ikke advokatbevilling. De ansatte en ung advokat som skulle være ansvarlig for advokatvirksomheten i foretaket. Det gikk galt. Jeg vil tro at hvis det bare var advokater som kunne eie, så ville denne situasjonen kunne vært unngått, eller gjort vanskeligere, sa Webster.

Vil fjerne prosedyrekravet

Webster tok så opp prosedyrekravet, som advokatlovutvalget gikk inn for å oppheve, og erstatte med «mock trials» eller lignende. Departementet har ikke videreført forslaget i proposisjonen som Stortinget nå behandler.

- Det er 2191 advokatfullmektiger i Norge, og de skal alle kvalifisere seg som advokater. For å få bevilling må de ha prosedert to saker for retten, slik reglene er i dag. Dette betyr 4382 saker. Rettsaker er et knapphetsgode. Det blir et press på å skaffe saker, og leder til at dårlige saker man vet man vil tape, likevel blir reist. Og saker som burde vært forlikt, blir ikke forlikt.

- Man reiser spørsmål i proposisjonen om dette er et problem. Da vil jeg si; spør enhver tingrettsdommer, og se på insentivene i ordningen.

- Dere må verne om taushetsplikten

Hun forsvarte også forslaget om å lovfeste advokaters taushetsplikt.

- Dere må verne om taushetsplikten. I vårt gjennomregulerte samfunn, der det knapt finnes en krok som ikke er berørt av rettsregler, så må man kunne søke rettsråd og vite at ingen får vite at man har søkt rettsråd, og at ingen får vite om hvilket rettsråd man har fått.

- Både tilsynsmyndigheter, skattemyndigheten og politiet utsetter taushetsplikten for stadig press. De vil gjerne ha innsyn i hvilket råd en klient har fått av en advokat, fordi det letter deres arbeid. Det har jeg forståelse for. Men disse instansene sitter på kraftfulle maktmidler.

- En rettsstat må verne om borgerens møte med advokat, det bidrar til en slags balanse mellom myndighetene og befolkningen, og det følger av menneskerettighetene som Norge er bundet av, sa Webster.

Redaksjonen tilføyer den 24.januar:

For å få bevilling, må advokatfullmektiger ha tre prøvesaker i domstolene, ikke to, ifølge Tilsynsrådet og et rundskriv fra Justisdepartementet. Advokatbladet har forelagt dette for høyesterettsdommer Bergljot Webster.

- Huff da, jeg trodde jeg husket dette riktig. Men det viser bare at problemet er enda større enn det jeg presenterte det som, sier hun.

Hun viser til at det uansett ikke blir flere eller færre straffesaker av at fullmektiger må prosedere saker for å få bevilling.

- Det er de sivile sakene som er problemet. Kravet om «tre sivile saker, to sivile saker og to straffesaker, en sivil sak og fire straffesaker eller en sivil sak og to saker for fylkesnemnder», gjør kanskje at det omtrent blir det antallet saker som jeg nevnte? Mange advokatkontor driver jo ikke med straffesaker i utgangspunktet. Men det nøyaktige antallet er ikke poenget, men at vi får saker for domstolene som ikke skulle vært der, sier Webster.