Ap vil ha nærsentre for rettshjelp og pass

Advokatlov-proposisjonen ble lagt frem rett før Stortinget tok sommerferie i juni - for sent til at Stortinget rakk å behandle den i vårsesjonen. Arbeiderpartiet vil ikke svare nå, rett i forkant av valget, om den kommer til å trekke proposisjonen eller ikke.

På et møte i Vestland krets onsdag kveld uttrykte Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas bekymring for at proposisjonen kan bli trukket tilbake av en ny regjering - noe den i så fall vil ha full anledning til.

Les også:

Høyre vil ha lavere minstestraffer, Venstre vil ha høyere salærer og SV vil ha innsyn i klientkonti

Høyres justispolitiske talsperson, Peter C. Frølich, mener at det ikke er noen grunn til at proposisjonen ikke skal bli behandlet i Stortinget i høst.

- Nå kan vi ikke bruke mer tid, sa Frølich til Advokatbladet tidligere denne uken.

Arbeiderpartiet har ikke begynt å se på proposisjonen ennå, forteller politisk rådgiver Jonas Løvdal i Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

- Den behandler veldig mange tekniske, praktiske og etiske problemstillinger. Vi ønsker en helhetlig politikk på området. Etter valget skal vi ta en skikkelig runde på proposisjonen, sier Løvdal.

Vil ha nærtjenestesenter med rettshjelp og pass

Politiet, domstolene, straffesakskjeden og kriminalomsorgen vies mye oppmerksomhet i Aps partiprogram for 2021-2025.

Justiskomiteens leder, Lene Vågslid, trekker frem disse tre sakene som de viktigste for Ap innen justispolitikken: Et påtaleløft, forbedring av rettshjelpen, og etableringen av nærsentre som skal tilby juridisk rådgivning.

- Arbeiderpartiet er helt tydelige på at det trengs et vesentlig løft for påtale i politiet, slik at ofre for kriminalitet og tiltalte i straffesaker ikke må vente i årevis på avklaringer. Vi mener påtale trenger en egen post på justisbudsjettet, sier Vågslid.

Partiet mener det haster med å følge opp rapporten fra Rettshjelputvalget, som ble lagt frem i april i fjor.

- Det hjelper ikke folk at de har rett, når de ikke får rett. Inntektsgrensen for fri rettshjelp må det gjøres noe med. Arbeiderpartiet mener vi trenger en ny rettshjelpsmodell som inkluderer flere, og har foreslått dette flere ganger, sier Vågslid.

Ap foreslår å etablere lokale sentre som skal tilby både juridisk veiledning og andre tjenester.

- Vi vil etablere lokale nærtjenestesentre over hele landet, hvor folk skal få hjelp til rettslige problemstillinger nært der de bor. Vi ønsker at folk skal kunne få både juridisk rådgivning og rettshjelp. Folk skal også kunne møte politiet her, få digital veiledning, og ordne med pass og førerkort, sier Vågslid.

Her er et utvalg av de øvrige punktene i Aps program:

• Forby deltakelse i og rekruttering til kriminelle gjenger og øke straffenivået for organisert kriminalitet.
• Stoppe ulovlig isolasjon av innsatte i norske fengsler.
• Avvikle all praksis med at barn under 18 år fengsles i ordinære fengsler.
• Beholde Utrykningspolitiet som særorgan i politiet.
• Fortsette digitaliseringen av domstolene, videreutvikle prosjekter som «hurtigbehandling av straffesaker» og legge til rette for at flere saker kan løses gjennom mekling.
• Sikre en desentralisert domstolsstruktur som ivaretar folks rettsikkerhet og tjenester nært folk i hele landet, og legge til rette for moderat spesialisering.
• Legge til rette for økt bruk av omvendt voldsalarm, ved å gi påtalemyndigheten kompetanse til å ilegge kontaktforbud med elektronisk kontroll, og gjennomgå ordningen med besøksforbud.
• Bekjempe voldtekt gjennom blant annet å tydeliggjøre straffeloven, slik at ordlyden gjenspeiler at seksuell omgang uten samtykke er forbudt og definert som voldtekt.

Miljøpartiet de grønne: Økt salærsats og mer fri rettshjelp

- Vi går til valg på å øke salærsatsene i straffesaker og fri rettshjelpssaker, sier Farid Shariati, sosialpolitisk talsperson i MDG.

Partiet vil forsterke den norske rettsstaten, poengterer han.

- Flere av rettsstatens grunnelementer bygger i dag på etablert praksis og prinsipper som ikke er lovfestet. Vi har ingen garanti mot at autoritære krefter i framtida vil utnytte huller i lovverket til å ta kontroll over viktige institusjoner. Derfor vil de grønne grunnlovsfeste viktige rettsstatlige prinsipper, iverksette tiltak for å sikre en robust rettsstat og forsvare rettsstaten i internasjonale fora, sier Shariati.

MDG vil jobbe mot isolasjon i fengslene og for oppfølgning av psykisk syke, og for å få ned saksbehandlingstiden i domstolene, og for domstolens uavhengighet, sier han.

MDG ønsker også å styrke tilbudet om fri rettshjelp.

- Som en start har vi i vårt alternative statsbudsjett lagt opp til en historisk rettshjelpsreform som vil øke andelen som kvalifiserer fra 9 prosent til 25 prosent av befolkningen, sier Shariati.

Dette er det samme som ble foreslått av Rettshjelpsutvalget i NOU 2020: 5 Likhet for loven.

- NAV-skandalen har vist hvor viktig det er at alle har mulighet til å føre sin sak for en domstol. Når det gjelder straffesaker, er det viktig at disse ikke blir ansett som en belastning for dyktige advokater og jurister, der kompensasjonen er urimelig lav. Derfor går vi også på valg på å øke salærsatsene for straffesaker og fri rettshjelp, sier Shariati.

MDG ønsker også å få på plass en samtykkelov.

Fremskrittspartiet: Heve straffenivået

Frp har mange konkrete forslag til endringer i strafferettspleien, her er et utvalg:

• Straffedømte skal gå direkte fra rettskraftig dom til soning.
• Ilagt fengselsstraff skal som hovedregel sones i sin helhet.
• Heve det generelle straffenivået.
• Øke minimumsstraffer for alvorlige lovbrudd.
• Fjerne «kvantumsrabatten» ved domfellelse slik at man ikke lenger kan dømmes for flere lovbrudd samtidig.
• Forvaringsdom for alle som blir dømt for overgrep mot barn.
• Digitalisere og effektivisere domstolene og domstolsbehandlingen.
• Utvikle ordningen med hurtigdomstoler.
• Sikre uavhengighet for domstolene ved at budsjettet behandles på samme måte som Riksrevisjonens.
• Gjennomgå ankesystemet.

Senterpartiet: Nærpoliti og reversering av domstolsreform

Senterpartiet er en høylytt kritiker av domstolsreformen, og går til valg på å reversere den. Her er et utvalg av programpostene innenfor justissektoren:

• Reversere domstolreformen og gjenopprette tingretter og jordskifteretter som ble nedlagt i 2021.
• Sørge for at endringer i domstolstrukturen avgjøres av Stortinget.
• At hver domstol skal ha en stedlig ledelse.
• Utvide fri rettshjelp-ordningen til å gjelde flere saksområder og prisjustere inntektsgrensen for ordningen.
• Opprette lensmannskontor og politiposter gjennom en fireårig «opptrappingsplan for mer tilstedeværende nærpoliti». Planen iverksettes fra 2022.
• Gå imot generell bevæpning av politiet.
• Sørge for at de som soner fengselsdom skal få tilbud om avrusing.
• Sette påtalemyndigheten i stand til å arbeide effektivt og raskt med straffesakene. For mange saker kommer i dag ikke til rettssalen fordi påtalemyndigheten har for dårlig kapasitet.
• Innføre en landsdekkende politienhet som arbeider med gjengkriminalitet.
• Innføre forbud mot å delta i og rekruttere til kriminelle gjenger.
• Styrke Økokrim og Kripos sitt arbeid med hvitvasking, hvitsnippkriminalitet og organisert kriminalitet.
• Redusere bruk av isolasjon i fengslene.
• Satse sterkere på alternative straffereaksjoner der hvor dette styrker mulighetene for å rehabilitere den dømte.
• Intensivere arbeidet med å utvise utenlandske kriminelle til soning i hjemlandet.

Kristelig folkeparti: Vil verne om asylinstituttet

Krf vektlegger menneskerettigheter og har også en lang rekke punkter om hvordan rettssikkerheten til asylsøkere og innvandrere skal sikres, her er et utvalg av punkter fra programmet:

• At Norge skal føre en tøffere linje overfor land som bryter menneskerettighetene, også når dette kan skade våre økonomiske interesser.
• Etablere en ordning for midlertidig opphold for menneskerettighetsforsvarere som er under sterkt press, for å gi dem mulighet til å arbeide uten å risikere å bli angrepet.
• Arbeide for et internasjonalt forbud mot dødsstraff.
• Forsterke barnevernsbarns rettigheter, rett til å bli hørt og involvert, og mulighet for å klage påtjenestene de mottar.
• At barn og foreldre skal ha rett til fri rettshjelp fra sak blir opprettet. Barna sin mening skal bli hørt, ogbarn skal selv avgjøre sine talspersoner.
• Sikre papirløse migranter og tilreisende EØS-borgere rett og tilgang til nødvendig helsehjelp,medisiner og tannbehandling basert på helsefaglige vurderinger.
• Utvide ordningen med amnesti for eldre ureturnerbare asylsøkere.
• At FNs barnekonvensjon og prinsippet om barns beste skal være styrende i asylpolitikken. Gjeninnføre rimelighetsvilkåret i internfluktvurderingen i asylsaker.
• Innføre en definisjon av statsløshet i lovverket, en statsløshetsprosedyre og et eget oppholdsgrunnlagfor statsløse.
• At barn som hovedregel ikke skal straffes/utvises fra Norge selv om foreldrene har fått opphold iNorge på uriktig grunnlag. Dette gjelder også etter fylte 18 år.

Rødt: Vil reversere endringer i arbeidsmiljøloven

Partiet Rødt har ikke lagt ut et samlet partiprogram på sine nettsider, men tilbyr en søkefunksjon kalt «finn saker du er opptatt av».

Ordet rettssikkerhet gir ett treff: Asylpolitikk. Partiet vil forsvare asylretten, og har lister opp en rekke punkter, her er et lite utvalg:

• Erstatte utlendingsnemnda (UNE) med en fullverdig rettsinstans slik som i våre naboland for å sikre rettssikkerhet i klagesaksbehandlingen. Som et minimum innføres det topartsprosess i behandlingen av klagesaker.
• Trekke Norge ut av Schengen-avtalen og Dublinkonvensjonen.
• Gi asylsøkere med avslag mulighet til å søke om oppholdstillatelse som arbeidssøker på lik linje med arbeidssøkere fra land utenfor EØS per i dag.

Partiet ønsker å styrke arbeidsmiljøloven, og blant annet begrense muligheten til å leie inn folk fra bemanningsbyråer, samt lovfeste retten til full stilling.

Se de øvrige programpostene her.