Dagens tilsyns- og disiplinærordning bør skrotes fordi den er for komplisert. Dessuten er det uheldig at ordningen i dag ikke er tilstrekkelig uavhengig av staten, mener Advokatlovutvalget.
Et viktig spørsmål er om Advokatforeningen skal leve sitt eget liv, på utsiden av et Advokatsamfunn, eller inngå som en del av samfunnet.
Advokatforeningen har gitt utrykk for at den såkalte «brede modellen», eller modell 3 som advokatlovutvalget kaller den, er å foretrekke, altså at Advokatforeningen slås sammen med Tilsynsrådet i en utvidet organisasjon med obligatorisk medlemskap for alle advokater.
Forutsetningen er at Advokatsamfunnet ikke får noen begrensinger i sin ytringsfrihet i rettspolitiske spørsmål, annet enn de som følger av norsk lov og av den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Advokatlovutvalget har vurdert seks ulike modeller for håndtering av regelutforming, tilsyns- og disiplinæroppgaver og Advokatforeningens rolle.
Advokatlovutvalget anbefaler modell 6, men synes at modell 3 er den beste løsningen. Når utvalget likevel anbefaler modell 6, er dette fordi utvalget antar at Advokatforeningen ikke vil innordne seg reglene utvalget foreslår for modell 3.
Her er de ulike modellene, i kortversjon, med utvalgets egne plusser og minuser knyttet til hver modell.
[su_box title="2. Advokattilsynet som særorgan" style="glass" box_color="#1211a7"]Et tilsyn som ledes av personer utpekt av f eks Advokatforeningen, Justisdepartementet, Forbrukerrådet, universitetene og Domstoladministrasjonen. For øvrig som i modell 1.
+ Større grad av uavhengighet av det offentlige enn modell 1. (For øvrig plusser og minuser som i modell 1).
«Utvalget vil ikke anbefale særorgan-modellen, men mener at den er å foretrekke hvis departementet skulle velge en advokattilsynsmodell», heter det i NOU-en. [/su_box]
[su_box title="3. Advokatsamfunn med tvunget medlemskap" style="glass" box_color="#1211a7"]Obligatorisk medlemskap for alle advokater i organisasjon som både lager regler for advokaters opptreden, utøver tilsyn og disiplinærmyndighet, og avgir høringsuttalelser. Advokatforeningen og Tilsynsrådet blir en del av organisasjonen.
+ Uavhengighet fra det offentlige.
+ Advokatene betaler bare til en organisasjon.
+ Samlet miljø med stor kunnskap og slagkraft.
+ Unngår kompetansestrid.
+ Demokratisk legitimitet; alle er med.
- Organisasjonstvang for advokatene.
- Lovpålagt krav om «balanserte utspill».
- «Advokater passer advokater». [/su_box]
[su_box title="4. Tvunget medlemskap i en eller flere foreninger" style="glass" box_color="#1211a7"]Det opprettes flere advokat-organisasjoner, f eks IT-advokatforeningen, som utarbeider skreddersydde regler og som utøver tilsyn- og disiplinærmyndighet. Advokatene bestemmer selv hvilken forening de vil være medlem av. Advokatforeningen kan være en av flere foreninger.
+ Uavhengighet fra det offentlige.
+ Valgfrihet.
+ Skreddersydd regelverk for ulike grupper advokater.
- Ulikt tilsyns- og disiplinærnivå i de forskjellige foreningene.
- Konkurranse mellom foreningene.
- Advokater kan drive «forenings-shopping».
- Vanskelig å vite hvor klienten skal klage.
- Advokatmiljøet fragmenteres og mister slagkraft. [/su_box]
[su_box title="5. Tilslutningsmodellen" style="glass" box_color="#1211a7"]Frivillig medlemskap, men ikke-medlemmer må slutte seg til tilsyns- og disiplinærordning.
+ Ingen organisasjonstvang.
+ Uavhengighet fra det offentlige.
+ Enhetlig tilsyn, disiplinærpraksis og regelutforming.
- Stor konfliktfare og fare for forskjellsbehandling.
-Vanskelig at regler også skal gjelde ikke-medlemmer.
- Vrien kostnadsfordeling.
Advokatforeningen foreslo denne modellen overfor advokatlovutvalget. «Etter utvalgets syn er ulempene ved en slik modell større enn fordelene», heter det i NOU-en. [/su_box]
[su_box title="6. Advokatsamfunn med tvunget medlemskap og Advokatforeningen på utsiden" style="glass" box_color="#1211a7"]Alle advokater må være med i Advokatsamfunnet, som står for tilsyns- og disiplinæraktivitetene, samt regelutvikling, høringsuttalelser, osv. Advokatforeningen fortsetter, men virkeområdene begrenses. Foreningen kan avgi egne høringsuttalelser på vegne av sine medlemmer.
+ Tilsyn, disiplinær og regelutvikling uavhengig av det offentlige.
+ Enkelt å tilpasse ytringsfriheten når Advokatforeningen står på utsiden.
+ Advokatforeningen kan bistå sine medlemmer i eventuelle konflikter med Advokatsamfunnet.
- Dyrere, advokatene må bekoste administrasjon av to organisasjoner.
- Splittelse og kompetansedeling.
- Uklart hvem som representerer advokatene.
- Advokatforeningen svekkes. [/su_box]
Advokatloven er nå sendt ut på høring til over åtti instanser. Internt i Advokatforeningen har elleve av kretsene og like mange utvalg avgitt egne uttalelser, som nå skal sammenfattes og behandles av foreningens hovedstyre.
Intern taushetsplikt, nye krav til advokatutdanningen, opphevelse av prosessmonopolet og organisasjonsform er blant sakene som trekkes frem av kretser og utvalg.
Høringsuttalelsene legges ut på Justisdepartementets nettsider.
Du kan se de innkomne uttalelsene her.
Advokatlovutvalget mener at Disiplinærnemnden og Adokatbevillingsnemnden hører inn under ett og samme organ, men at det opprettes en Advokatnemnd, som organisatorisk er uavhengig av Advokatsamfunnet, samt av det offentlige. Advokater bør ikke være i flertall i nemnda, mener utvalget, som foreslår en tredeling mellom advokater, dommere og allmenheten. Nemnda skal ha som oppgave å ilegge disiplinærreaksjoner overfor advokater, advokatfullmektiger, advokatforetak samt virksomheter med organisasjonsadvokater.
1. Advokattilsynet
Et offentlig advokattilsyn som utfører tilsyns- og disiplinærvirksomhet overfor advokatene. Innebærer at dagens Tilsynsråd styrkes, og at uavhengighet fra departementet fortsetter som i dag, og at regler for advokater utvikles i samarbeid mellom advokatstanden og det offentlige. Advokatforeningen står på utsiden.
+ Ekstern regelutvikling, og eksternt tilsyn og disiplinærmyndighet.
- Ikke tilstrekkelig uavhengig av det offentlige.
- Kollegialt tilsyn svekkes fordi organisasjonen ikke er forankret i advokatstanden.
