Krever full ytringsfrihet

Advokatforeningen ønsker å bli en del av Advokatsamfunnet, så sant samfunnet ikke får noen begrensinger i sin ytringsfrihet.

Dette ble vedtatt på et ekstraordinært representantskapsmøte i Advokatforeningen i Oslo 25. mars.

Representantskapet – foreningens øverste organ – var samlet for å diskutere forslaget til ny advokatlov. I et enstemmig vedtak ble det besluttet at «representantskapet vil bare kunne gi sin støtte til et advokatsamfunn hvor Advokatforeningen inngår, dersom Advokatsamfunnet kan ivareta den rolle foreningen i dag har som rettspolitisk aktør med full ytringsfrihet».

I det fire punkter lange vedtaket fikk Advokatlovutvalget skryt for å ha gjort et grundig stykke arbeid med lovforslaget. Til grunn for vedtaket ligger også en forutsetning om at Justisdepartementet skal sende NOU-en ut på høring, og at forslaget skal behandles i Advokatforeningens kretser og berørte utvalg på vanlig måte.

«Representantskapet legger til grunn at advokatenes forening skal ha full ytringsfrihet. Advokatforeningen er i dag en viktig stemme i den offentlige debatten og ikke minst en kompetent og engasjert forsvarer av rettsstaten. Det kan ikke legges noen begrensninger på det samfunnsengasjement som advokatenes forening skal kunne utvise. Begrensninger i ytringsfriheten vil i neste omgang svekke demokratiet», heter det i vedtaket.

Vedtaket kom til slutt i et nærmere fire timer langt møte, der ordet «autonomi» ble flittig brukt, både av dem som ikke ønsket å bli en del av Advokatsamfunnet, og av dem som ønsket det.

– Jeg vil si det slik at det faktisk er gjennom Advokatsamfunnet at vi vil få full autonomi. Vi får da en aksept fra myndighetens side om at de anser oss som så viktige - og vår uavhengighet så viktig - at de gir oss en myndighet, som du egentlig ikke finner i noen andre tilsvarende foreninger. De aksepterer at dette samfunnet skal kunne gi regler for alle advokater. Det er advokatene som skal bestemme i Advokatsamfunnet, det er vi som velger valgkomite, det er vi som velger styre, og som bestemmer over oss selv i form av vedtekter for foreningen, sa Keiserud.

– Staten sier at vi ønsker at dere skal verne om rettsstaten og rettssikkerheten. Dette er en utvidelse av vår autonomi, sa Keiserud.

Han roste mindretallet i Advokatlovutvalget, det vil si advokat Cecilie Schjatvet, som tok dissens i forslaget om at Advokatsamfunnet i sine uttalelser må ta «tilbørlig hensyn» til at medlemskap i Advokatsamfunnet er obligatorisk.

– Man kan spørre hva som ligger i dette. Hvis det betyr at vi ikke skal kunne drive rettspolitikk slik vi gjør i dag fordi det kan være enkelte medlemmer som har en annen oppfatning, er dette helt uholdbart. Vi skal ikke drive partipolitikk, står det i merknadene. Men det har vi jo aldri gjort! Jeg har skrevet under og lest 214 høringsuttalelser til dags dato i min tid som leder. Og jeg har ikke opplevd at noen av våre synspunkter er partipolitikk. Men politikk, det skal vi drive. Når vi avgir våre høringsuttalelser, så driver vi jo med politikk.

– Vi har heldigvis hatt et mindretall som hadde styrke nok og mot nok til å si stopp, dette vil jeg ikke være med på. Det skal ikke gjelde noen begrensninger utover den europeiske menneskerettskonvensjonen. Og setningen om «tilbørlig hensyn», må ut, sa Keiserud.

Hovedstyret er positive til opprettelsen av et Advokatsamfunn der Advokatforeningen inngår, med den ufravikelige forutsetningen at Advokatsamfunnet må ha full ytringsfrihet, sa Keiserud.

[caption id="attachment_5106" align="alignright" width="192"] Brynjar Østgård[/caption]

Advokat Brynjar Østgård, som i Advokatbladet tidligere har vært kritisk til flere av Advokatlovutvalgets forslag, sa at han ikke var helt fornøyd med Hovedstyrets håndtering av saken.

– Jeg oppfatter at Hovedstyrets tilnærming er at et Advokatsamfunn vil komme, og at de forsøker å begrense skadevirkningene, men jeg mener at dette lovforslaget jo bare er et forslag, og som en forening som organiserer nitti prosent av alle landets advokater, blir vi i alle sammenhenger lyttet til. At vi skal kapitulere overfor et lovforslag, mener jeg er feil. Da risikerer vi å bli tvunget med på noe man ikke kan akseptere, sa Østgård.

Advokat Axel Øwre fra Oslo krets var uenig.

– Advokatforeningen har fått gjennomslag for svært mange av sine innmeldte synspunkter, og utvalget har i betydelig grad moderert sine tidligere standpunkter, sa Øwre.

Også leder i Oslo krets, Marte Svarstad Brodtkorp, var uenig.

– Advokatforeningen vil dessverre ikke overleve ved siden av et Advokatsamfunn, men vil råtne på rot. Men vi må ha en ufravikelig forutsetning om at vi skal få lov til å drive med rettspolitisk virksomhet, sa Brodtkorp.

Anders Villum fra Vestfold krets mente at Hovedstyrets redegjørelse var «noe rask, og fortjener en noe grundigere vurdering i tiden som kommer».

– Det kan godt hende at Advokatforeningen ikke vil overleve i en slik situasjon, men er dette blitt vurdert grundig nok, spurte han.

Per Forsberg fra Oslo krets berømmet Brynjar Østgård.

– Jeg synes det var fortjenestefullt at du blåste liv i trompeten, og hører at det fortsatt er liv i trompeten, sa han.

Forsberg påpekte, som flere andre, at det var bra å få en forenkling av disiplinærsystemet.

– Men jeg kan ikke forstå at vi skal måtte gå inn på noe som innebærer en tydelig fare for å avlive vår egen forening, og våre egne prinsipper som stand, sa Forsberg.

Kaare Magnus Risung, også fra Oslo krets, savnet en tydeligere presisering i lovutkastet om at Advokatsamfunnet skal jobbe for medlemmenes interesser.

Frode Sulland, leder i Forsvarergruppen og medlem i Hovedstyret, sa at de smale alternativene i forslaget – de som innebærer en splitting av advokatstanden i to foreninger – er veldig dårlige.

– Forsvarergruppen har tidligere arbeidet utenfor Advokatforeningen for å ivareta siktedes og forsvarernes interesser. Det viste seg etter hvert å være vanskelig. Å prøve å være en stemme i den offentlige debatten uten større ressurser og tyngde, det var slett ikke så lett. Vi var rett og slett en for svak stemme. Det er behov for en sterk stemme på vegne av advokatene.

[caption id="attachment_5108" align="alignright" width="750"] Frode Sulland, leder i Forsvarergruppen.[/caption]

– Etter at Forsvarergruppen ble en del av Advokatforeningen i 2011, har vi opplevd en helt annen tyngde, og har spilt en rolle i mange saker, enten det gjelder bruken av glattceller, tigging, generell bevæpning eller asylsaker. Vi er det organet som har avgitt flest av de over to hundre høringsuttalelsene som Erik har undertegnet, og vi ser hvilken betydning Advokatforeningen har som stemme i den offentlige debatten, sa Sulland.

Forsvarergruppen ser med stor bekymring på faren for en oppsplitting av de miljøene som finnes i dag, understreket han.

– Det er fare for en svekkelse av hele advokatmiljøet som kan ende med marginalisering. Dette er en helt grunnleggende bekymring. Vi må sørge for at vår stemme ikke blir svekket, og se på hvilke alternativer vi har. Vi må forholde oss til at politikerne ganske raskt vil ønske å gjennomføre endringer på dette feltet. Utvalgets forslag 6 (red.anmerk: Tosporet modell, forslaget som Advokatlovutvalget går inn for)er etter vårt syn det verste vi kan risikere, det vil ikke bare bety å bli tatt livet av, men nærmest å skyte død det advokatmiljøet og den offentlige stemmen Advokatforeningen har i dag, sa Sulland.

Forsvarergruppen går derfor inn for en bred modell, der Advokatforeningen inngår i Advokatsamfunnet, sa Sulland.

– Da har vi innflytelse over regelutviklingen og kontroll over foreningen, og kan fortsette å være den aktøren vi ønsker å være. Dette henger sammen med en annen analyse som er helt sentral, og det er at de begrensningene som flertallet i Advokatlovutvalget forsøker å innføre, ikke har rettslig forankring. De sier jo eksplisitt at EMKs artikkel 11 ikke får anvendelse, og at obligatorisk medlemskap ikke er i strid med foreningsfriheten. Likevel forsøker de å legge en klam EMK-hånd over Advokatsamfunnet, og sier at det må innordne seg en viss regulering i forhold til sine rettspolitiske aktiviteter.

[caption id="attachment_5109" align="alignright" width="300"] Vedtaket ble enstemmig vedtatt på alle fire punkter.[/caption]

Dette «bærer preg av egen synsing om hvordan de synes at man bør innrette seg», sa Sulland.

– De har ikke rettslig grunnlag for begrensningen, og forsøker seg på en ullen formulering om at Advokatsamfunnet skal ta «tilbørlig hensyn», men det gjør man jo også i dag, sa Sulland.

– Vi vil søke å påvirke, i debatten som kommer, hva foreningen skal ha av pålagte oppgaver. Å få to foreninger er det verste som kan skje. Formålsparagrafen til Advokatsamfunnet er langt, langt på vei sammenfallende med det vi driver med av verdifull virksomhet i dag. Et Advokatsamfunn vil gi oss mulighet til å bli herrer i eget hus, sa Keiserud.