"Må ta politiske grep for å styrke folks rettssikkerhet og få ned risikoen for høye advokatregninger"

Det er nå gått nærmere to og et halvt år siden Advokatlovutvalget la frem NOU-en Advokaten i samfunnet med forslag til ny advokatlov. Siden har forslaget blitt liggende til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet.

Før sommerferien fremmet Hadia Tajik, leder av Justiskomiteen og nestleder i Arbeiderpartiet, et representantforslag om «å styrke vanlige folks rettssikkerhet og motvirke økte forskjeller» sammen med partikollegene i komiteen, Kari Henriksen (Vest-Agder), Lene Vågslid (Telemark) og Jorodd Asphjell (Sør-Trøndelag).

– De overordnede grunnene til at vi fremmet forslaget, er at ulik tilgang på kvalifiserte juridiske råd og domstolsbehandling bidrar til økte forskjeller i samfunnet. De som ikke har råd til advokat eller annen juridisk bistand, stiller svakere enn de som har råd. Loven blir i realiteten ikke lik for alle, sier Hadia Tajik til Advokatbladet.

Komplisert tilsynsordning

Tajik og kollegene foreslår også å styrke tilsynsmekanismene med advokater, og gjøre det enklere å ta bevillingen. Men hvordan dette skal foregå, er ikke avklart.

– Dette må ses på i forbindelse med oppfølgingen av advokatlovutvalgets arbeid. Regjeringen har plassert denne utredningen lengst inne i en skuff, sammen med evalueringen av tvisteloven. Det er for dårlig. Dette er dokumenter som må ut av skuffen og følges opp, sier Tajik.

Hun viser til at Advokatlovutvalget og Advokatforeningen er tydelige på at dagens tilsynsordning ikke bør videreføres, og at de peker på at ordningen er unødvendig komplisert.

– Det lytter vi til. Vi vil styrke tilsynsmekanismene rettet mot advokatvirksomhet, og gjøre det enklere å ta bevillingen fra advokater som ikke holder tilstrekkelig faglig og etisk kvalitet, sier Tajik.

Domstol for alle

Høyre- og FrP-regjeringen har ikke vist noen vilje til å gjøre noe med advokatlovutvalgets forslag, påpeker Tajik.

– Derfor har vi løftet frem temaer vi er spesielt opptatt av. Det er behov for politiske grep for å styrke folks rettssikkerhet og få ned risikoen for svært høye regninger for folk som trenger å få løst sin konflikt i domstolene. Domstolene skal være for alle. Vinner vi valget, skal dette løftes opp og frem av vår regjering. Vi ønsker mindre forskjeller i landet vårt, også når det gjelder tilgang på juridisk bistand og konfliktløsning ved domstolene, sier Tajik.

Representantforslaget består av seks punkter. To av punktene handler om hvordan saksomkostningene kan reduseres: Ved å legge til rette for mer dommerstyrt prosess, og ved å stille krav til domstolene om aktivt å vurdere rimeligheten av saksomkostningene.

– Det er i dag en mulighet for dommeren til å gjøre en slik vurdering, men spørsmålet er om dette i realiteten skjer. Derfor mener vi i Arbeiderpartiet at det er behov for å se nærmere på om det skal stilles krav til at dommeren gjør en vurdering av om det har vært rimelig å pådra kostnadene, sier Tajik.

Se hele representantforslaget her

Reform som svir

Høyre og FrPs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform har gått hardt utover domstolene, mener hun.

– Det er vi svært kritiske til. Vi er også kritiske til at regjeringen ikke har gjort noe som helst for å følge opp evalueringen av Tvisteloven fra 2013. Dette er en tematikk de ikke har vært opptatt av eller prioritert.

– For å redusere forskjellene er vi åpne for å se på ulike tiltak, et eksempel kan være å gi dommerne mer tid til å forberede sakene. Men her må det til en god dialog med aktørene i domstolene, slik at vi er sikre på at tiltakene som iverksettes er de mest treffsikre. Det handler om organisering og arbeidsform i domstolene, men er naturligvis også et spørsmål om penger, sier Tajik.

Stortinget valgte ikke å ta forslaget fra Tajik og kollegene til behandling i møte den 21. juni.