– Misvisende om ny advokatlov

Advokatlovutvalgets forslag til hva et obligatorisk advokatsamfunn kan tillate seg som vokter av rettssamfunnet, er blitt misforstått, mener utvalgslederen.

I et debattinnlegg i desemberutgaven av Advokatbladet, skriver Bergljot Webster, høyesterettsdommer og leder i advokatlovutvalget, at det «flere ganger er blitt gitt misvisende fremstillinger av advokatlovutvalgets forslag til ny modell for tilsyns- og disiplinærordning for advokater, senest av Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith under velkomsttalen til Advokatforeningens årsmiddag».

Webster ønsker ikke å polemisere ytterligere, men sier at hun mener det er essensielt at et advokatsamfunn har en «kritisk røst til statens maktutøvelse, men på en balansert måte».

I sin tale på årsmiddagen sa Smith blant annet dette:

«Frem til 1972 ville det vært kontroversielt å mene at homofile får leve sammen. Og frem til 1979 ville det ha vært kontroversielt at kvinner bør få bestemme over egen kropp, og ta abort uten å søke om tillatelse fra myndighetene. (…) Hvordan skal vi argumentere for deres rett til å tale myndighetene imot, hvis vi selv mister retten til å gjøre det samme», sa Smith.

– Kontroversielle temaer i seg selv er ikke problemet, men den ubalanserte fremstillingen av dem, understreker Webster.

Hun skriver også at en sentral oppgave for et advokatsamfunn er å ivareta rettssikkerheten, påpeke brudd på menneskerettene, og avgi høringsuttalelser. Samtidig påpeker hun at samfunnet «må ha respekt for at det vil være mange oppfatninger blant advokatene», og at «det bør stilles krav til at utspill på vegne av advokatsamfunnet er saklig og balanserte».

Bergljot Webster har flere ganger påpekt at hun ønsker å ta ordet «rettspolitikk» ut av lovforslaget, fordi det ble oppfattet mer vidtgående enn det var ment.

– Vi må komme med et forslag som vi er trygge på at er i tråd med Grunnloven og de internasjonale konvensjonene Norge er bundet av. Lovforslagets hovedintensjon er å sikre advokatens posisjon i rettssamfunnet, slik at klienten kan få den uavhengige, konfidensielle rettshjelpen klienten har krav på i en rettsstat. Vår oppgave er å finne frem til det vi oppfatter som de beste løsningene, vi har ikke en egen agenda i dette, sier Webster.

Lovutkastet skal legges frem for Justis- og beredskapsdepartementet 19.mars neste år.

– Før jul må avveiningene være klare, og forslaget klart. Etter at det er avgitt, er vår jobb avsluttet, og utkastet vil bli sendt på en vanlig høringsrunde.

Representantskapet i Advokatforeningen, som er foreningens høyeste organ, vedtok på et møte i november at foreningen ikke hverken kan eller vil bidra til prosessen rundt nytt advokatsamfunn, så lenge forutsetningen er at foreningen ikke skal få styre seg selv, eller få drive med rettspolitikk.

Webster ønsker ikke å kommentere vedtaket spesifikt, men sier at «det er klart at de signalene vi får er viktige, særlig de som berører Advokatforeningen direkte».

Glad for presiseringen

Merete Smith er glad for presiseringen fra utvalgsleder Bergljot Webster.

– Bergljot Webster sier her at Advokatsamfunnet skal være en kritisk røst til statens maktutøvelse, og det er jeg glad for å høre. Det er en viktig del av Advokatforeningen og det fremtidige Advokatsamfunnets samfunnsoppdrag. Webster peker samtidig på at dette må skje på en saklig måte. Jeg mener at Advokatforeningens myndighetskritikk i dag foretas på en saklig måte, og jeg er enig i at dette er et krav som må kunne stilles til oss. Vi må også ta hensyn til at vi har en sammenseatt medlemsmasse. Hvis dette er uttrykk for denløsningen utvalget har falt ned på, vil jeg tro at dette er noe vi vil kunne slutte oss til, sier Smith.

Støtter fortsatt bred modell

Advokatforeningen har oversendt representantskapets vedtak til utvalget, og også et brev som presiserer at vedtaket ikke betyr at foreningen nå er mostander av at advokatsamfunnet organiseres etter en såkalt bred modell, en modell utvalget har foreslått, og som Advokatforeningen tidligere har støttet.

En bred modell innebærer at det opprettes både et advokatsamfunn og en advokatnemnd, forklarer advokat Toralf Wågheim i Advokatforeningen.

– Advokatsamfunnet skal være en uavhengig forening, opprettet ved lov, og skal bestå av alle advokater. Advokatsamfunnet skal utføre oppgaver som i dag ligger i Advokatforeningen og Tilsynsrådet. Det ligger forutsatt i forslaget at det vil skje en sammenslåing av disse organisasjonene, sier Wågheim.

Advokatnemnda er foreslått å være en uavhengig nemnd som skal treffe avgjørelser i alle disiplinærsaker og i klagesaker over Advokatsamfunnets vedtak.

– Advokatnemnda vil overta de oppgaver som i dag ligger hos Advokatforeningens disiplinærutvalg, Disiplinærnemnden og Advokatbevillingsnemnden, sier Wågheim.