Justis- og beredskapsdepartementet har nå sendt forskriftene til advokatloven og overgangsregler på høring.
Dette er de viktigste endringsforslagene:
- Advokatutdanningen: Endringer i prosedyrekravet og utvidelse av advokatkurset.
- Obligatorisk etterutdanning for alle advokater.
- Behandling av klientmidler.
- Arkivhold og overtredelsesgebyr.
- Organisering av forsikringsadvokater.
- Endringer i retten til å drive advokatvirksomhet i Norge fra foretak med hovedsete i en annen EØS‑stat eller Sveits.
- Oppretting av et nytt Advokattilsyn og en Advokatnemnd som skal overta funksjonene til Disiplinærnemnden, Tilsynsrådet og Advokatbevillingsnemnden.
- Som en følge av at rettsrådsmonopolet oppheves ved ikraftsettingen av advokatloven, er det også foreslått nye bestemmelser om rettslig bistand fra andre enn advokater.
«Forslaget til endringer i advokatloven og andre lover er i hovedsak rettelser og videreføring av gjeldende rett», heter det i pressemeldingen fra Justis- og beredskapsdepartmentet.
Endrer prosedyrekravet og utvider advokatkurset
Det er foreslått flere endringer i selve advokatutdanningen,
både når det gjelder praksiskrav for bevilling, prosedyrekrav, advokatkurs og
krav til prinspipal.
Fremdeles ønsker departementet at det skal være slik at man
må ha hatt praksis som advokatfullmektig i minst to år, i tillegg til å ha
oppfylt prosedyrekravet, før man kan søke om bevilling.
I høringsnotatet foreslås det å innføre krav om at
fullmektigperioden « (…) må ha bestått i varierte arbeidsoppgaver, hovedsakelig
av juridisk art.» I tillegg vil departementet gjøre endringer i prosedyrekravet.
I dag må en fullmektig ha prosedert
i minst tre hovedforhandlinger for å oppfylle prosedyrekravet. Dette skal
videreføres, men departementet foreslår at én av sakene kan byttes ut med en
rettssakseksamen.
«Dette er et nytt forslag som har til formål å lette
rekrutteringen og tilgangen til advokatyrket for advokatfullmektiger som
sjelden fører saker for retten», heter det i høringsnotatet.
«Rettssakseksamenen skal i størst mulig grad gi
tilsvarende læringsutbytte som en reell sivil sak. Det foreslås at eksamenen
skal bestå i å sende inn enkle prosesskriv i forkant av saken og en muntlig
behandling av saken av minst fire timers varighet. Kandidaten skal opptre som
prosessfullmektig gjennom hele den muntlige behandlingen. Departementet mener
at rettssakseksamenen bør vurderes som bestått eller ikke bestått.»
Departementet foreslår også at
advokatkurset utvides fra seks til ni dager, samt at minst halvparten av kurset
skal dreie seg om praktiske øvinger.
Advokatkurset øker med 9000 kroner
Flere kursdager vil gi økte kostnader. Kostnadene er anslått til om lag 25.ooo kroner pr. advokatfullmektig, fra dagens anslag på cirka 16.000 kroner, ifølge høringsnotatet.
I tillegg kommer tapt arbeidstid og eventuelle reise- og overnattingskostnader.
Men departementet mener likevel at endringene som foreslås kan bidra til å lette rekrutteringen og tilgangen til advokatyrket.
Prinsipalrollen i forskrift
Det er samtidig ønskelig å forskriftsfeste rollene til utpekt advokat og prinsipal i oppfølgingen av fullmektiger.
I tråd med innspill fra Advokatforeningen, vil departementet blant annet at den utpekte advokaten skal utarbeide en skriftlig plan for fullmektigperioden.
«Departementet foreslår å forskriftsfeste at den utpekte advokaten skal sørge for at advokatfullmektigen får forsvarlig veiledning av faglig og praktisk art og for at det utarbeides en skriftlig plan for advokatfullmektigen. Videre foreslås det å forskriftsfeste at prinsipalen skal gi forsvarlig faglig og praktisk løpende veiledning i den enkelte saken.»
Hva gjelder prinsipalens oppfølging av advokatfullmektiger, slutter departementet seg til Advokatforeningens veileder for prinsipal og advokatfullmektig.
Obligatorisk etterutdanning for
alle advokater
Etter dagens gjeldende rett stilles det ikke krav til etterutdanning
for advokater. Advokatforeningen derimot pålegger sine aktive medlemmer å gjennomføre
minst 80 timer etterutdanning i løpet av en periode på fem år. Dette har departementet
latt seg inspirere av.
Nå foreslår den at det skal stilles krav om minst 48
etterutdanningstimer i løpet av en periode på tre år for alle advokater, også de om lag 900 advokatene som ikke er medlemmer av Advokatforeningen.
«En velfungerende rettsstat er avhengig av at advokatene
holder seg oppdatert på rettsutviklingen og krav til advokatvirksomheten. Et
krav om etterutdanning vil bidra til å sikre at advokatene utøver
advokatvirksomhet på en faglig god måte i samsvar med gjeldende regelverk»,
skriver departementet.
Departementet mener etterutdanningen i hovedsak bør bestå av
juridiske emner, men at den også bør inneholde andre emner som er relevante for
advokater. Departementet vil også stille krav om at minst to av timene skal
være i etikk.
I høringsnotatet heter det at etterutdanningen i hovedsak
skal være en tillitsbasert ordning, men at den likevel må kunne dokumenteres
dersom Advokattilsynet, som departementet vil at skal føre tilsyn med at
advokatene oppfyller etterutdanningskravet, etterspør det.
«Advokattilsynet kan gi advokater pålegg om retting ved
manglende oppfyllelse av etterutdanningskravet, jf. advokatloven § 45 fjerde
ledd. Ved grove eller gjentatte overtredelser, vil manglende oppfyllelse av
etterutdanningskravet kunne føre til disiplinær kritikk fra Advokatnemnda og
eventuelt tilbakekall av advokatbevilling (…)»
Egen konto for hver eneste klient
Departementet strammer
inn reglene for klientkonto, og foreslår at det skal opprettes en egen klientbankkonto for hver klient som skal stå i både advokatens og klientens navn.
Dette kravet har flere fordeler, mener departementet: Blant annet vil klienten kunne få fullt innsyn i kontoen med egne midler, uten at dette kommer i konflikt med andre klienters krav på fortrolighet.
En slik ordning vil kunne motvirke underslag og misbruk av klientmidler, mener departementet.
Krav om egen bankkonto for hver klient «vil også kunne beskytte advokater mot press eller annen manipulering fra klienter som ønsker å benytte klientbankkontoen som skjulested», heter det i høringsnotatet.
Advokatforeningen har blant annet argumentert at individuelle kontoer vil kreve mye merarbeid for advokatene, men de praktiske ulempene er relativt små, mener departementet. Det har derfor ikke satt en minstegrense for beløp som skal på egen konto, men foreslår at kravet gjelder uansett beløp.
Rettshjelpsforsikring: Risiko for interessekonflikt
Departementet foreslår at
en forsikringsadvokat som er ansatt i et forsikringsforetak skal kunne utøve
advokatvirksomhet som en del av rettshjelpsforsikringen, et forslag som følger
opp Stortingets føringer.
I høringsnotatet viser
departementet til at det er risiko for interessekonflikt mellom forsikringsselskapet,
altså advokatens arbeidsgiver, og klienten, og at forsikringsselskapet vil kunne
ha interesse av å tilby juridisk bistand så rimelig som mulig.
Det er derfor nødvendig
med et regelverk som sikrer advokatens uavhengighet fra konkurrerende interesser,
påpeker departementet.
Derfor foreslår departementet å forskriftsfeste at forsikringsadvokaten ikke skal utføre oppgaver for
forsikringsforetaket som kan gå ut over advokatens uavhengighet.
Det foreslår også at lønn og annen godtgjøring bør
fastsettes på en måte som ikke går ut over advokatens uavhengighet.
«I dette ligger
eksempelvis at forsikringsadvokatens lønnsfastsettelse og eventuell bonus ikke bør
gjøres avhengig av tidsbruk på en sak eller resultatet av forsikringsadvokatens
oppdrag.»
Gebyr for overtredelse av advokatforskriften
Ifølge advokatloven skal Advokattilsynet kunne ilegge overtredelsesgebyrer på inntil ti ganger folketrygdens grunnbeløp ved vesentlig eller gjentatt overtredelse av §§ 20, 21, 22, 24, 25 og 26.
I kjølvannet av departementets forslag om å forskriftsfeste
at forsikringsadvokater kan utøve advokatvirksomhet som en del av rettshjelpforsikringen, skal også forsikringsselskaper kunne ilegges tilsvarende gebyr som advokatselskaper ved vesentlig eller gjentatt overtredelse av forskriften § 9.
§ 9 gir regler om organiseringen av forsikringsadvokaters
virksomhet.
Gebyrene skal utmåles etter individuelle vurderinger av den
enkelte sak. Hvilke momenter som skal vektlegges i den enkelte sak, blir det i
hovedsak opp til Advokattilsynet å avgjøre.
«Det er Advokattilsynet som skal ilegge
overtredelsesgebyrene, og det er grunn til å tro at Advokattilsynet vil ha god
oversikt over saker tilsynet selv har behandlet. Departementet antar at det vil
være liten risiko for at «like» saker behandles ulikt.»
Kan ikke være forsikringsadvokat OG internadvokat
Videre foreslår departementet at en stilling som forsikringsadvokat ikke skal kunne
kombineres med en stilling som internadvokat.
«Forslaget har en side til kravet i
advokatloven § 24 første ledd siste punktum om at internadvokater ikke kan yte
advokatbistand til andre som del av arbeidsgiverens forretningskonsept», heter det i høringsnotatet.
Forsikringsselskaper kan tilby advokatbistand til eksterne
Forslaget i høringsnotatet innebærer en utvidelse av forsikringsforetakenes
adgang til å yte advokatbistand til eksterne, påpeker departementet, som spår at flere forsikringsselskaper fremover vil benytte muligheten til å tilby advokatbistand til sine kunder:
«Det må forventes at en avklaring og oppmykning av rettstilstanden vil
medføre at flere forsikringsforetak ønsker å tilby kundene advokatbistand fra
forsikringsadvokater ansatt i forsikringsforetaket.»
Møterett i Høyesterett
På enkelte områder foreslås departementet realitetsendringer: Det foreslås at man i hovedsak ikke skal kunne møte til prøve i saker i Høyesterett som går i storkammer eller i plenum, og at det kun skal være én advokat til prøve i hver sak.
For at de som berøres av endringene i advokatloven, skal ha mulighet til å innrette seg, foreslår departementet visse overgangsregler.
Med advokatloven innføres et nytt krav om at personer i ledelsen i advokatforetak skal ha hederlig vandel og ikke anses uskikket. Det foreslås blant annet at politiattester skal legges frem innen ett år etter ikraftsettingen.
Når det gjelder saker som ikke er avsluttet hos Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, Disiplinærnemnden eller Advokatbevillingsnemnden, foreslås det at disse videreføres hos Advokattilsynet og Advokatnemnda.
Forslaget til ny advokatforskrift viderefører i stor grad gjeldende rett.
Arkivkravet: Nye begrensninger
Departementet foreslår at kravet til
oppbevaringstid ikke skal gjelde for dokumenter som overleveres til klienten, og at klienten bør kunne kreve å få overlevert saksdokumentene sine til enhver tid.
Videre foreslås det at
kravet om oppbevaringstid ikke skal omfatte dokumenter i saker som er endelig
avgjort, og som oppbevares av det offentlige.
Arkivplikten skal gjelde
også for den som ikke lenger har advokatbevilling.
Regler for god advokatskikk
Advokatforeningen skal
fortsatt utarbeide reglene for god advokatskikk, foreslår departementet. Men
presiserer at departementet kan godkjenne eller forkaste Advokatforeningens
forslag til forskrift, og tilsvarende ved endring av forskrift.
For eksempel har
departementet aldri godkjent RGA pkt 1.4 om advokatens forhold til menneskerettighetene.
Departementet foreslår at
RGA inntas som vedlegg til Advokatforskriften.
Høringsfristen er satt til 2. januar 2024.
Hele høringsnotatet kan du lese her!
