Det bekymrer oss at noen advokatforetak tilsynelatende ikke har tillit til at Advokattilsynet er på samme lag som advokatene når det kommer til å stå på barrikadene for å verne klientkonfidensialiteten, skriver styreleder i Advokattilsynet Anders Brosveet, og styremedlem Magnhild Pape Meringen.
IllustrasjonsbildeFoto: Nicola Forenza
AndersBrosveetadvokat (H) og styreleder i Advokattilsynet
Magnhild PapeMeringenadvokat og styremedlem i Advokattilsynet
Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
Etter et fortjenestefullt arbeid fra Advokatforeningen over
mange år har vi endelig fått en advokatlov. Gjennom denne har vi fått
en tydelig lovfesting av klientenes rett til fortrolig juridisk bistand –
uttrykt gjennom advokatenes taushetsplikt.
Denne grunnpillaren i rettsstaten
har hittil bare vært forutsatt gjennom en straffetrussel for brudd på
taushetsplikten, og gjennom bevisforbudsreglene. Nå har vi gjennom
advokatlovens § 32 fått en positiv lovhjemmel for taushetsplikten.
Annonse
Forutsetning for advokatstandens tillitt
En viktig forutsetning for at advokater betros de
privilegier som er så viktige for at advokatstanden kan fylle sin viktige
samfunnsfunksjon, er en effektiv disiplinær- og tilsynsordning. Den tillit og
de tilhørende privilegier advokatene er avhengige av for å fylle sin funksjon i
rettsstaten, bygges og underbygges gjennom bransjens egne etiske normer (Regler
for god advokatskikk), samt disiplinær- og tilsynssystemet.
Magnhild Pape Meringen.Foto: Privat
Anders BrosveetFoto: Jonas Fosaas
Ved advokatloven er
tilsynsmyndigheten ikke lenger oppnevnt av staten, men ledes av et styre der
fire av fem medlemmer er oppnevnt av sivilsamfunnsorganisasjoner – to av Advokatforeningen, en av dommerforeningen og en av Revisorforeningen. Den siste
er oppnevnt av departementet som representant for allmenheten.
Som å dele opplysninger med egne medarbeidere
Ved lovfestingen av advokatenes taushetsplikt har vi også
fått lovfestet regler (advokatloven § 33) om når opplysninger undergitt
taushetsplikt kan deles med andre, og ikke minst en klar bestemmelse om at i de
tilfeller der taushetsvernede opplysninger deles, følger taushetsplikten og
bevisforbudet med.
En av Advokattilsynets kjerneoppgaver er å sikre klientenes
rettigheter, derunder ikke minst retten til konfidensiell juridisk bistand fra
advokater. Å hindre at taushetsbelagte opplysninger kommer på avveie er derved
en kjerneoppgave og kjerneverdi for Advokattilsynet.
Å pålegge advokater og
advokatforetak å dele taushetsbelagte opplysninger med tilsynet går ikke på
tvers av dette.
Advokattilsynets medarbeidere har etter advokatloven § 33
tredje ledd akkurat samme taushetsplikt som advokaten selv og advokatforetakets
øvrige medarbeidere har. I prinsippet er deling av opplysninger med
Advokattilsynet derved å likestille med deling av opplysninger med
advokatforetakets egne medarbeidere.
Avhengig av informasjon for å føre tilsyn
For å føre et effektivt tilsyn med advokatstanden og derved
beskytte tilliten og privilegiene, må Advokattilsynet ha tilgang til
tilstrekkelig informasjon fra advokatforetakene – også om klientkonfidensielle
forhold.
I forbindelse med at Advokatforeningen har iverksatt et
fortjenestefullt arbeid med innsamling av erfaringer fra advokatforetakene i
forbindelse med tilsyn, er det fremkommet synspunkter om at tilsynet ikke bør
kreve/ få tilgang til klientnavn i saker som trekkes ut for stikkprøvekontroll
ved tilsyn.
I utgangspunktet er synspunktet vanskelig å forstå ut fra en
vurdering av hvilke opplysninger som faktisk trengs for å gjennomføre et
effektivt tilsyn. Hvem klienten er har en åpenbar betydning ved mange av de
vurderingene som skal foretas i anledning et tilsyn.
Det som imidlertid
bekymrer mer, er at tilnærmingen tilsier at noen advokatforetak tilsynelatende
ikke har tillit til at Advokattilsynet er på samme lag som advokatene når det
kommer til å stå på barrikadene for å verne klientkonfidensialiteten.
Advokattilsynet skal være den fremste garantisten
I fall en slik manglende tillit knytter seg til at det
tidligere Tilsynsrådet var et departementsoppnevnt organ, har Advokatloven
gitt oss et nytt Advokattilsyn forankret i sivilsamfunnet og uavhengig av
departementet. Advokattilsynets styre har også markert denne uavhengigheten
overfor departementet i anledning budsjettekniske forhold.
Men aller viktigst
er advokatlovens uttrykkelige regel om at taushetsplikten følger med i enhver
sammenheng der taushetsbelagt informasjon deles med annet grunnlag enn klientens
samtykke.
I den grad det skulle ha vært forhold ved det gamle systemet
som ga grunnlag for tvil, er det vår klare ambisjon og oppfatning at det nye
Advokattilsynet skal være den fremste garantist og forkjemper for
klientkonfidensialiteten så vel som andre kjerneverdier for advokatprofesjonen.
Og det skal ikke være det minste grunnlag for tvil om at der gjennomføring av
tilsyn fordrer at Advokattilsynet får tilgang til taushetsbelagte opplysninger,
er disse like trygge hos tilsynet som hos advokaten selv.