Vi har fått ny advokatlov, men den gjør ikke jurister til advokater

I et innlegg i Advokatbladet 3. mars mener daglig leder i Fremgang AS, Jan Erlend Rong, at den nye advokatloven skaper store endringer for offentlige oppdragsgivere. Anbudsutlysninger av juridisk rådgivning etter 1. januar 2025 viser at stat og kommune ikke har oppfattet hva endringen betyr for dem i praksis, mener han.

Rong mener i innlegget at offentlige utlysninger av juridisk rådgivning nå må «gi tilgang også til juristene, og «enhver» som ønsker å levere rettslig bistand. Noe annet vil kunne bryte med det grunnleggende kravet til konkurranse i lov om offentlige anskaffelser § 4.»

Unyansert påstand

Påstanden er unyansert på to plan. For det første kunne jurister også før advokatloven tilby juridisk rådgivning - som rettshjelper. Det de nå kan gjøre etter advokatloven, kunne de i hovedsak tidligere gjøre etter domstolloven. 

Også andre yrkesgrupper har lenge solgt juridisk rådgivning. Revisorer har solgt råd om skatterett, arkitekter har rådgitt om plan- og bygningsrett, slike tjenester har vært mulig lenge. Det nye er at også mennesker uten juridisk kompetanse, nå kan tilby og selge juridiske råd.

For det andre ligger det en presumpsjon i påstanden om at advokater og jurister i all hovedsak er det samme, bortsett fra at advokater kan gå i retten. I virkeligheten er forskjellene mange og store også utenfor rettssalen. 

Så vel lovverket som det advokatetiske regelverket gir advokater en helt egen og nøye definert rolle i rettsstaten. Denne rollen skaper tryggheter og avklaringer for klienten, langt utover evnen til å gå i retten.

- Krever trening

Advokatrollen handler om mye mer enn jus. Kravet om personlig skikkethet og god vandel, og om uavhengighet fra alle interessemotsetninger, følger advokatrollen. 

Det samme gjør den strenge og lovbestemte taushetsplikten med bevis- og beslagsforbud, den påkrevde profesjonsansvarsforsikringen og de obligatoriske opplæringsårene under tiden som fullmektig. Der det også gis omfattende kursing med en egen eksamen. 

Før noen kan kalle seg advokat, har man fått trening i å håndtere klienter og motparter, og i kravene rundt fullt ut å kunne ivareta klientens rettslige interesser.

- Trenger rutinert rådgivning

Kommuner som møter spesialiserte advokatfirmaer i tvister om entreprise eller andre store kontrakter, behøver gjerne rutinert rådgivning også om rettslige strategier, forhandlingstaktikker og annet som krever en kompetanse og en trening som stort sett bare advokater har. 

Der det vanskelige ikke nødvendigvis er å tolke loven, men å finne gode løsninger der man slipper å ende i retten.

Den som utlyser et anbud for juridisk bistand, behøver ofte ikke bare dette. De trenger også den kompetansen og de lovregulerte rettssikkerhetsgarantier som bare advokatrollen gir. 

Det er derfor mange slike anbudsutlysninger, også fra det offentlige, er forbeholdt nettopp advokater.

Jeg tror stat og kommune har oppfattet hva advokatloven betyr for dem. Og de ser at dersom de behøver advokatbistand, slik de gjerne gjør, er det svært lite nytt.