Ber om 40 millioner kroner til mekling i bygg- og anleggbransjen

For å forebygge at konfliktene lammer fremdriften og for å sikre hurtige løsninger, har organisasjonene NELFO (elektro-, ekom- og heisbedriften), Maskinentreprenørenes forbund, Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg, Rådgivende Ingeniørers Forening og Rørentreprenørene nå bedt regjeringen om 40 millioner kroner for å styrke Meklingssenteret og Mekling.no.

«Korona-krisen har ført til en situasjon hvor vi erfarer økte konflikter i bygg-, anleggs- og eiendoms-næringen. Samtidig er apparatet som normalt håndterer konflikter kraftig nedskalert», heter det i et brev fra de fem organisasjonene, som til sammen representerer 358.000 ansatte.

«Vi er alvorlig bekymret for utviklingen. Vi har derfor tatt et felles initiativ for å tilrettelegge konfliktløsning gjennom Mekling.no som sammen med resten av byggenæringen er vårt felles senter for utenrettslig konflikthåndtering. Vi ber om medvirkning til dette fra myndighetene», står det videre.

Organisasjonene påpeker at mange av konfliktene i næringen «skapes eller økes grunnet de myndighetstiltak som er iverksatt for å ivareta liv og helse i korona-krisen. Tiltakene skaper stor usikkerhet i forhold til pågående og kommende kontrakter».

Ti aktører sammen om mekling

Da konfliktnivået toppet seg i bygg- og anleggsbransjen for et par år siden, tok Advokatforeningen initiativ til å institusjonalisere mekling som et konfliktløsende verktøy. I 2019 var Meklingssenteret på plass både med sekretariat og egen nettside – mekling.no. Her formuleres ambisjonen slik:

«Meklingssenteret er et tverrfaglig kompetansemiljø som bidrar til å gi raskere, billigere og mer smidig løsning av tvister, noe som ikke bare er viktig for de berørte aktørene, men som også har store samfunnsøkonomiske gevinster. Målet er at fordelene ved mekling og utenrettslig tvisteløsning skal bli bedre kjent blant aktørene i bygg- og anleggsbransjen, og bidra til at disse tvisteløsningsmetodene blir mye mer brukt enn i dag.»

Med seg på laget har foreningen ti bygg- og anleggsaktører; Nye veier, Bane Nor, Statsbygg, Entreprenørforeningen Bygg og anlegg, Nelfo, Maskinsentreprenørenes Forbud, Rådgivende Ingeniørers Forening, Arkitektene, Statens Vegvesen og Standard Norge. I tillegg til universitetene i Oslo og Bergen.

Fredelig i Bjørvika

– Vi har tro på at mekling kan bidra til å løse konflikter utenfor rettssalene, og at det passer både til store og mindre saker der partene skal jobbe sammen etter at konflikten er ferdig. Og for store byggeprosjekter er mekling en særlig egnet konfliktløsningsmetode. Nå må vi klare å vise hvordan og hvorfor, sa Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith under Meklingssenterets første møte i fjor.

Det gigantiske Bjørvika-prosjektet er et eksempel der mekling er blitt brukt aktivt for å spare både tid og penger for å løse konflikter utenom rettsvesenet. Totalkostnaden på prosjektet var flerfoldige milliarder, og for hver av de store kontraktene som ble signert, ble det opprettet et eget konfliktløsningsråd.

I løpet av prosjektperioden ble flere titalls konflikter meklet i rådene. Samtlige ble løst, og rettsvesenet ble aldri involvert.

LES OGSÅ:

14 nye meklere til meklingssenteret

Passer for alle

I starten av mars var rundt to hundre personer samlet for å delta på Meklingskonferansen, som ble arrangert for første gang gjennom et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Juristenes utdanningssenter (JUS).

– Det er behov for å utvikle dette. Jobben er ikke ferdig. Dette er en del av et totalsystem og vi må samarbeide, sa advokat Morten Tveten, special counsel i SANDS og leder av Meklingssenterets sekretariat da han innledet.

Ifølge Mekling.no fungerer mekling like godt for privatpersoner som for næringslivet, og inkluderer alt fra nabofeider til nettopp milliardkontrakter – altså alle rettsområder utenom strafferett.

– Til syvende og sist handler mekling om å forebygge tvister, sa Tveten.

Mekling lite brukt

Tveten forteller at det har vært en utfordring å få tak i gode meklere som er kvalifisert og egnet.

– En jobb vi står overfor nå, er å øke kompetansen. Samtidig er det flere store aktører som sliter med å få resultatet godkjent bakover og oppover internt, ettersom mekling ikke danner et tvangsgrunnlag, slik som en dom.

Siden mekling er konfidensielt bidrar det heller ikke til utvikling av rettspraksis og setter ikke presedens, sier Tveten.

– Mye handler også om tradisjon. I Norge nyter domstolene høy tillit og er lett tilgjengelig, mens mekling er lite brukt. Inntil nylig har vi ikke hatt et tilgjengelig sted for informasjon om mekling. Nå håper vi selvsagt at dette vil endre seg.

En tredel av prisen

– På samme tid er mekling også frivillig, noe som kan være en utfordring om partene ikke er villig til å komme til forhandlingsbordet. Da hender det at man ikke kommer i gang fordi skepsisen er for stor.

Det er heller ikke i alle saker at mekling egner seg, påpeker Tveten.

– Eksempelvis ved uenigheter om lovforståelse eller ved grunnlovsspørsmål, eller andre komplekse saker hvor man må ha domstolsavgjørelse, midlertidig forføyning og slike ting – da kommer mekling til kort.

Meklingssenteret anslår at mekling koster om lag en tredjedel av en runde i domstolen.

– Færre profesjonelle parter er involvert, så kostnadene presses ned. Man slipper å vente på den offentlige domstolsbehandlingen, partene står friere til å påvirke både prosess og løsning, sier Tveten.

Ikke så populært i Norge

Raskt, vennlig og billig: Slik beskrives mekling som et konfliktløsende verktøy. I Norge har alternative tvisteløsninger lavere anseelse enn i Norden for øvrig.

Roschier Disputes Index 2016, en undersøkelse av foretrukne tvisteløsningsmetoder i kommersielle tvister i fire nordiske land, viser at tradisjonell domstolsbehandling fortsatt foretrekkes i norske selskaper, og i større grad enn i våre naboland.

Respondentene i undersøkelsen er internadvokater i 143 av de største selskapene i Norge, Danmark, Finland og Sverige.

Totalt svarte 66 prosent av respondentene i de fire landene at de foretrekker voldgift som metode for konfliktløsning. Men i Norge svarte bare 44 prosent voldgift, mens det tilsvarende tallet i Finland er 80 prosent, i Sverige 76 prosent og i Danmark 50 prosent.

Lovpålagt i flere land

På spørsmål om hvorfor voldgift foretrekkes fremfor domstolsbehandling, er det spesielt tre årsaker som peker seg ut; effektiv behandling, spesialiserte aktører og ikke minst – en ikke-offentlig behandling av konflikten.

– Det handler mye om tradisjon og tilliten til domstolen her hjemme, i tillegg til at det i andre land har vært bedre tilrettelagt enn i Norge. Flere steder er det eksempelvis lovpålagt at man må prøve mekling før man går til domstolene. I Norge har også voldgift vært et dyrt og lite tilgjengelig alternativ. De er mer drevne på alternativ tvisteløsning i de øvrige nordiske landene, forklarer Tveten.

Ifølge han vil det trolig komme opp nye former for mekling i tiden som kommer, og allerede nå er det flere alternativer å velge mellom.

– Vi vil trolig se mange varianter av konfliktløsning i tiden fremover. Nå begynner teknologien og kunstig intelligens å spille en viktig rolle. Dette gjelder både verktøy til å finne konfliktløsere og til å kartlegge konfliktløsningsprosesser, og det kan også gjelde selve beslutningsprosessen, sier Tveten.

64 meklere i Norge

I dag finnes det 64 sertifiserte meklere i Norge. De fleste er advokater, men det finnes også meklere som er psykologer, jurister og professorer. En av dem er Torbjørn Buer, som både er psykolog og direktør i JUS.

– Det er ikke særlig bra at det er jurister som håndterer de fleste konflikter – nettopp fordi de ikke har en egen utdannelse eller kunnskapsbakgrunn om dette. Det er ingen utdanning som har en forrang på dette området, sa Buer under meklingskonferansen.

Alle meklere blir sertifisert gjennom meklingsakademiet, arrangert av Advokatforeningen, og blir her spesialtrent i konfliktløsning. Kurset varer over fem dager og munner ut i en eksamen.

– Å kunne håndtere konflikter er en type kompetanse du erverver deg gjennom livet. Det er en komplisert og sammensatt kompetanse. Det er ingen manual som følger deg som menneske i møte med kolleger, kjæreste, familie eller som part eller mekler i en konflikt, sa Buer.

– Jeg tror noen av de gode meklerne er de som klarer å lage mange perspektiver som fanger opp partenes interesser, relasjoner og roller.

Skjulte rettskilder

Da Høyesterett inviterte forretningsadvokatene til Advokatforum høsten 2019, sa blant annet Wiersholm-advokat Bettina Banoun at en av utfordringene ved å løse tvister gjennom voldgift er at rettskildene ikke er offentlige. Dette blir igjen et problem for rettsutviklingen. Den samme utfordringen står også mekling overfor.

– Det er en problemstilling vi må se på som ikke har et entydig svar. Hittil har vi hatt flest bygg- og anleggsaker i mekling, og disse har det faktisk vært ganske få av i Høyesterett, ettersom partene gjerne løser sakene med rettsmekling eller utenrettslig mekling før den kommer så langt, forteller Tveten.

– Samtidig vil prinsipielle saker fremdeles gå for retten. Rettssikkerheten må være ivaretatt.

En opplagt oppgave

Tveten erkjenner at noen nok vil se på mekling som en konkurrent for den tradisjonelle advokatvirksomheten, men han mener likevel at alternative tvisteløsninger er et viktig supplement til domstolene.

– Jeg tror det fremdeles vil være mer enn nok saker som vil gå for retten.

Advokatforeningens støtte er helt sentralt for et velfungerende meklingssenter, understreker han.

– Det er viktig at foreningen støtter opp om dette prosjektet for å få ned konfliktnivået i flere saker. Samtidig har det en samfunnsøkonomisk side også. At dette er en oppgave for advokater er i mine øyne helt opplagt.