Norske advokater bør reagere sterkt på at advokatlovutvalget ønsker å frata advokatsamfunnet muligheten til å drive rettspolitikk.
Det sier Anne Ramberg, generalsekretær i Sveriges Advokatsamfund.
- Å fremme rettssikkerhet er en av advokatsamfunnets viktigste oppgaver. Å verne om rettssikkerheten er i seg selv rettspolitikk, sier Ramberg. Lovgivning er utøvelse av politikk, minner Ramberg om.
- Sveriges advokatsamfunn er veldig aktive med rettspolitikk. Det er ikke det samme som å være partipolitisk, tvert om. Vi deltar i debatter, utredninger om nye lovforslag, høringer og sitter i alle store utvalg. Å sikre uavhengighet og å verne om rettssikkerheten er noe av det viktigste vi gjør. Vi skal være rettstatens vaktbikkje, og det blir jo rettspolitikk, sier Ramberg.
Rettspolitikk
Å kunne beskytte den enkelte mot statens maktutøvelse er det ytterste bevis på et rettssamfunn. I det oppdraget må et advokatsamfunn kunne delta i den offentlige debatten, påpeker hun.
- Selve uavhengigheten ligger i å ivareta klientens interesser, men ikke bare i rettssalen. Hvis ikke advokatsamfunnet kan drive rettspolitikk, vil man kunne havne i samme situasjon som de landene der advokater ikke får kritisere brudd på menneskerettighetene. Det ville være veldig ulykkelig om Norge skulle komme dit.
- Advokatlovutvalget mener at det er et brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) å tvinge noen til å være medlem i en forening som driver med politikk?
- Dette må være en misforståelse. Man tvinger ingen til å være medlem, men om man vil være advokat, så må man være med. Jeg tror utvalget har kommet til feil konklusjon. Det samme inntraff i Danmark, der har den samme vrangforestillingen ført til to separate advokatforeninger. Dette har fått konsekvenser for det danske rettssamfunnet, sier Ramberg.
Hun kaller ideen om å utelukke rettspolitikk fra advokatsamfunnets virkeområde for «jättekonstig».
- Et advokatsamfunn skal verne om den demokratiske rettsstaten. Da kan man ikke kle av advokatsamfunnet dets rett til å drive rettspolitikk. Dette er ikke et aktuelt spørsmål i Sverige.
Ramberg har vært generalsekretær i Sveriges Advokatsamfund i fjorten år, under skiftende regjeringer.
- Det er mitt bestemte inntrykk at alle politiske partier ønsker at vi skal være en stemme i den rettspolitiske debatten. Norske advokater burde reagere sterkt på dette forsøket på å legge munnkurv på en forening som har uttrykt seg i saker på vegne av den enkelte, sier hun.
Anne Ramberg:
Leder av Sveriges Advokatsamfund siden 2000. Medlemskap er obligatorisk for alle advokater i Sverige.
23 års erfaring som advokat, derav tretten år som partner.
Sitter i styret i International Bar Association Human Rights Institute, samt i styrene i blant annet Domarnämnden, Ekobrottsmyndighetens insynsråd, og Etiska rådet ved Rikspolisstyrelsen. Ble i 2006 tildelt en kongelig medalje for sin «framträdande insatser för svenskt rättsväsende».
[caption id="attachment_3634" align="alignnone" width="625"] - Vi bør nok ta ut begrepet rettspolitikk av lovforslaget, sier Bergljot Webster.[/caption]
- Valget av begrepet rettspolitikk har ført til mange reaksjoner. Vi bør nok ta det ut av lovforslaget, sier leder for Advokatlovutvalget, høyesterettsdommer Bergljot Webster.
Hun ønsker ikke å polemisere med det svenske Advokatsamfundet, men understreker at utvalget ikke ønsker at Advokatforeningen skal forstumme.
- Vi har, etter beste evne, forsøkt å finne en løsning som både ivaretar den europeiske menneskerettskonvensjonens krav til foreningsfrihet, og samtidig lar det være rom for den samfunnsmessige viktige stemmen som Advokatforeningen har hatt i forhold til rettsstaten og rettssikkerheten, sier Webster.
- Advokatforeningen har for eksempel engasjert seg mot bruken av glattceller. Er dette en type sak som advokatsamfunnet ikke lenger kan engasjere seg i?
- Jeg kjenner ikke den saken godt nok til å kunne uttale meg om den. Men utvalget har lagt til grunn at EMK ikke stenger for at et advokatsamfunn engasjerer seg i problemstillinger tilknyttet rettssikkerhet og rettstaten, for eksempel i forhold som kan innebære et brudd på menneskerettighetene, sier Webster.
Utvalget har i sitt arbeid sett nærmere på hvordan andre europeiske advokatsamfunn arbeider.
- Vi vet at flere advokatsamfunn har en aktiv rolle på rettssikkerhetsområdet, og det er bra, men spørsmålet har ikke vært prøvet for den europeiske menneskerettsdomstolen, så akkurat hvor grensen går, er ikke godt å si, sier Webster.
Utvalgets poeng er å få til en ordning som så godt som mulig åpner for at et norsk advokatsamfunn kan engasjere seg i rettsikkerhet og andre spørsmål med betydning for rettstaten, uten å krenke menneskerettene, forklarer hun.
- For å ivareta advokatstandens uavhengighet av staten foreslår vi at kontroll med advokatene legges til et advokatsamfunn med tvungent medlemskap. Vi må tilpasse forslaget slik at det ikke innebærer krenkelse av foreningsfriheten – og tanke og ytringsfrihet er kjernen i foreningsfriheten. Utvalget har derfor antatt at et advokatsamfunn, for å være på den sikre siden, bør være balansert i fremstillingen, og ikke spissformulert og provoserende.
- Er det ikke da en fare for at advokatsamfunnet vil miste tyngde?
- I høringsuttalelser vil jeg ikke tro det. Men jeg ser at man kan få mer debatt rundt et tema, hvis man er spissformulert og provoserende, og debatt er en god ting. Derfor har vi forsøkt å utforme forslaget vårt så man, uten å krenke EMK, kan få en kanal nettopp for spørsmål som kan være politisk kontroversielle. Forslaget vårt åpner for at det kan dannes foreninger tilknyttet Advokatsamfunnet. Og tanken var at man da, under den samme hatten, gir større rom for å være provoserende og spissformulert – og kanskje større rom enn de kan tillate seg i den svenske ordningen, sier Webster.
