151 advokater brøt god advokatskikk

I 2014 fikk Disiplinærutvalgene og Disiplinærnemnden til sammen 632 klager på advokater. I 151 av sakene ble advokatene dømt for brudd på god advokatskikk.

I 2014 mottok Disiplinærnemnden til sammen 229 klager. Det er det laveste antallet siden 2010, og over tretti saker mindre enn i rekordåret 2012.

– Selv om endringene ikke er store, er de likevel merkbare og derfor også positive, sier advokatsekretær og saksbehandler for nemnden, Beate Sundstrøm.

I årene mellom 2006 og 2014 har Disiplinærnemnden mottatt i gjennomsnitt 219 klager i året, med en bredde på 191 som lavest antall saker (2010) og 260 som høyeste (2012).

– Kritikk er den mildeste reaksjonsformen nemnden kan gi, sier Sundstrøm.

De fleste advokatene som ble felt i Disiplinærnemnden i 2014, fikk nettopp kritikk som reaksjon for å ha opptrådt i strid med god advokatskikk. Av de 252 sakene som ble behandlet dette året, konkluderte 49 med kritikk – altså mer enn tretti prosent.

I over seksti prosent av sakene konkluderte nemnden med at advokaten ikke har brutt Regler for god advokatskikk.

I 2014 behandlet disiplinærutvalgene over fire hundre saker. Det er nesten dobbelt så mange saker som Disiplinærnemnden, som behandlet drøyt 250. Siden 2006 har utvalgene mottatt 458 klager i gjennomsnitt, hvor 382 er det laveste tallet (2008) og 531 det høyeste (2006).

Nærmere seksti prosent av klagene disiplinærutvalgene behandlet i 2014 konkluderte med at den innklagede advokaten ikke har brutt god advokatskikk.

Disiplinærutvalget og Disiplinærnemnden behandler klager på advokater som har brutt Regler for god advokatskikk, eller som har krevd for høyt salær. Disiplinærutvalget er førsteinstansen som behandler klager på advokater som er medlem av Advokatforening, mens Disiplinærnemnden behandler klager på ikke-medlemmer.

En beslutning fra disiplinærutvalget kan ankes til Disiplinærnemnden. Nemnden behandler også klager mot advokater som har brutt domstolloven.

68 (43,5 prosent) av de 156 realitetsbehandlede sakene i 2014 gjaldt både god advokatskikk og salær, mens 81 saker (52 prosent) gjaldt kun god advokatskikk. Sju saker (4,5 prosent) gjaldt bare selve salæret, viser statistikken.

Femti av sakene (32 prosent) ble kjent i strid med god advokatskikk, av disse fikk elleve advokater irettesettelse og fire advokater fikk advarsel, mens en advokat ble meldt til Tilsynsrådet og Advokatbevillingsnemnden.

Totalt ble klager gitt medhold i 41 prosent av sakene i 2014, en nedgang fra 51 prosent i 2013.

Den gjennomsnittlige behandlingstiden for realitetsbehandlede saker i sekretariatet og nemnden var i 2014 på fem og en halv måneder, en økning fra fire og en halv måneder i 2013.

En advokat som krevde 40.000 kroner i salær fra en kvinne med en årslønn på cirka 160.000 kroner, og som unnlot å sjekke om hun kvalifiserte for fri rettshjelp, har fått kritikk i nemnda.

«Advokaten har herunder neglisjert reglene om fri rettshjelp, en ordning som skal gi samfunnets svakerestilte mulighet til å hevde sin rett. Isteden har advokaten avkrevd klager et salær som tilsvarer en firedel av hennes årsinntekt på rundt kr 160.000; en årsinntekt som ligger godt innenfor grensen for fri rettshjelp på kr 246.000, jf. rettshjelpforskriften § 1-1.», heter det i klagen.

«Har advokaten først akseptert et oppdrag og dette kan kvalifisere for fri rettshjelp, har advokaten også plikt til selv å følge opp spørsmålet om rettshjelp. I rimelig grad må han endog kontrollere klientens egne opplysninger i den sammenheng. (…) Dersom det så viser seg at oppdraget kommer inn under en eller annen rettshjelpsordning, må advokaten nøye seg med den betalingen som ordningen gir», skriver nemnden.

Klagen gjaldt et oppdrag om felleseieskifte og skjevdeling av en skadeserstatning som var blitt investert i boligen. Klageren hevdet at advokaten feilinformerte om muligheten for fri rettshjelp. Klageren har senere fått innvilget fri rettshjelp fra fylkesmannen.

I november ble en Trondheims-advokat dømt til å sette ned salæret, etter å ha blitt klagd inn til Disiplinærnemnden for salærberegning og utførelse av oppdraget.

Klageren hevder at innklagdes timeliste var uoversiktlig og at måten oppdraget ble løst bar preg av planløshet. I tillegg skal advokaten ha gitt klageren dårlige råd, som gjorde at klageren ble fengslet på glattcelle i to timer og førti minutter. Innklagde på sin side mener at fakturaen er spesifisert med en tydelige beskrivelse av arbeidet, og bestrider også å ha gitt dårlige råd som førte til fengsling.

«Etter Nemndens syn bør det stilles kvalifiserte krav til sannsynliggjøring før det kan legges til grunn at en part – dette tilfellet innklagede – har opptrådt klanderverdig. Nemnden finner ikke grunnlag for å konstatere dette i denne sak», skriver nemnden i sin vurdering.

Disiplinærnemnden la i sin beslutning også vekt på at salæret må beregnes etter sakens økonomiske betydning og vanskelighetsgrad. Salæret ble satt ned fra 56.225 kroner til 40.833 kroner, og den innklagde ble ellers frifunnet.

Nesten tjue prosent av alle sakene Disiplinærnemnden behandlet i 2014 konkluderte med nettopp nedsatt salær.