Fra 1. januar 2025 ble alle landets advokater pålagt å oppfylle et krav til etterutdanning. Kravet gjelder alle med norsk advokatbevilling som driver virksomhet i Norge på permanent basis.
Kravet gjelder ikke advokatfullmektiger.
Advokattilsynet har ansvar for å føre tilsyn med at advokater oppfyller etterutdanningskravet. Dette planlegger tilsynet å gjøre ved å ta stikkprøver i forbindelse med pågående tilsynssaker mot advokater eller mot et advokatforetak.
Samme timekrav som før
Antallet timer som kreves for å oppfylle kravet, er det samme som Advokatforeningens medlemmer har vært underlagt i en årrekke; 48 timer i en treårsperiode, eller i snitt 16 timer pr. år.
DEN NYE ORDNINGEN
Løper fra 1.1. 2025
Etterutdanningskravet er hjemlet i advokatforskriften § 13.
«Advokaten må selv ta stilling til om kurset oppfyller kravet til innhold.»
- «Minst to av timene skal være i advokatetikk.»
«Relevante kurs knyttet til utøvelse av advokatyrket vil være kurs innenfor rettskildesøk, språk, økonomi, psykologi, IKT, regnskapsforståelse og revisjon. Hoveddelen av etterutdanningen bør imidlertid omfatte juridiske emner. Digital etterutdanning i form av nettkurs, nettforedrag, e-læringsforløp mv. skal innholdsmessig oppfylle de samme kravene som andre typer kurs.»
Fra Retningslinjer om etterutdanningskravet
Tidligere var etterutdanningsperioden på fem år, men timeantallet er det samme.
Nå har Advokattilsynet publisert egne retningslinjer om etterutdanningskravet.
- Kontroll til enhver tid
En nyhet er at advokatselskaper får ansvar for å føre et system over de ansattes etterutdanningstimer.
Det er den enkelte advokat som er ansvarlig for at kursene oppfyller kravene til innhold, at kursarrangøren er godkjent, samt å holde oversikt over antall timer med kurs, og å oppbevare dokumentasjon på hvilke kurs man har tatt, ifølge punkt 7 i retningslinjene.
Men også arbeidsgiver får et ansvar.
«Et advokatforetak er ansvarlig for å drive sin virksomhet i overensstemmelse med reglene i eller i medhold av advokatloven, jf. advokatloven § 20 fjerde ledd.»
«Dette innebærer at advokatforetaket har et selvstendig ansvar for å påse at etterutdanningskravet følges av advokatene i foretaket. Advokatforetaket skal løpende kontrollere at advokatene i foretaket oppfyller minstekravene for etterutdanningskravet til enhver tid,» heter det i retningslinjene.
Må lage kontrollsystem
Advokatforetaket må også opprette et system for å påse at advokatene oppfyller etterutdanningskravet, heter det i punkt 8.
Advokattilsynet presiserer at kursdokumentasjon ikke skal sendes til dem, «med mindre dette etterspørres».
Men i egenerklæringsskjemaet som advokatforetaket må fylle ut, vil det bli inntatt et eget punkt knyttet til foretakets rutiner for etterlevelsen av etterutdanningskravet.
«Rapporteringen vil være for 2025 og fremover. Ved gjennomgang av egenerklæringsskjemaet kan Advokattilsynet kontrollere om advokatforetaket har systemer for å påse at advokatene oppfyller etterutdanningskravet», heter det i punkt 8.
Selskapet må oppbevare kursbevisene
Etter at en ansatt advokat har tatt et kurs, skal advokaten gi kopi av kursbeviset til advokatforetaket, fremgår det av punkt 6.
Advokatforetaket skal påse at dokumentasjonen for etterutdanning oppbevares, heter det videre.
Advokaten kan velge selv hvordan etterutdanningen skal registreres.
For medlemmer av Advokatforeningen, kan timene registreres på« Min side» inne på Advokatforeningens nettsider.
Kurs som er tatt i regi av Juristenes utdanningssenter (JUS) og Advokatforeningen vil automatisk bli registrert på Min side.
Advokatforetak som ønsker det, kan inngå en avtale med Advokatforeningen om å registere kurs på «Min side» på vegne av sine ansatte, fremgår det videre.
Kan miste bevillingen
Mens man tidligere måtte betale bøter til Advokatforeningen dersom man ved periodens slutt ikke hadde oppfylt timekravet, er riset bak speilet nå at bevillingen kan ryke.
Hvis man ved tilsyn ikke kan fremlegge dokumentasjon på at man har tatt det påkrevde antallet etterutdanningstimer, kan Advokattilsynet gi pålegg om retting, jf. advokatloven § 45 fjerde ledd, heter det i retningslinjene.
Og videre:
«Ved grove eller gjentatte overtredelser, kan manglende oppfyllelse av etterutdanningskravet føre til tilbakekall av advokatbevilling, jf. advokatloven § 15 første ledd.»
Gjelder fra 2028
For alle som hadde aktiv advokatbevilling ved nyttår i år, vil første periode utløpe ved utgangen av 2027, med mindre man har hatt permisjon.
For advokater som får bevilling etter 1. januar 2025, begynner kravet å løpe fra 1. januar det påfølgende året etter at advokaten fikk bevilling.
Ved permisjon utvides perioden
Dersom man har foreldrepermisjon eller annet fravær på minst seks sammenhengende måneder, vil perioden utvides med ett år.
«Det anses også som fravær dersom advokatbevillingen opphører, bortfaller, suspenderes eller tilbakekalles.»
Advokattilsynet gir følgende eksempel på hvordan regelen skal praktiseres:
«Person B skal i utgangspunktet gjennomføre 48 timer etterutdanning i perioden 1. januar 2025 til 31. desember 2027. Person B går imidlertid ut i foreldrepermisjon 1. juni 2026, og er tilbake i arbeid 1. mars 2027. Ettersom fraværet overstiger seks sammenhengende måneder, utvides etterutdanningsperioden automatisk med ett år. Utvidelsesåret blir 2026, da dette er året person B først oppnår seks måneders fravær. Person B må da gjennomføre 48 timers etterutdanning i perioden 1. januar 2025 til 31. desember 2028. Dette må kunne dokumenteres fra og med 1. januar 2029.
Utvidelsesåret (2026) inngår ikke i beregningen ved dokumentasjonsfristen 1. januar 2030. Dette innebærer at person B skal kunne dokumentere å ha gjennomført 48 timer etterutdanning de siste tre årene, altså i perioden 1. januar 2027 til 31. januar 2029.»
Trenger ikke å gi beskjed
Fraværet må kunne dokumenteres, men man behøver ikke å gi Advokattilsynet beskjed om fravær, heter det under punkt 5.
Kortere fravær enn seks sammenhengende måneder, for eksempel i forbindelse med sykdom, jobbskifte eller permisjoner, gir ikke utvidet etterutdanningsperiode.
