TILSYN
Samler erfaringer fra tilsyn med advokater
Advokatforeningen ber advokater og advokatfirmaer om å fortelle om sine opplevelser, for eksempel om klientenes rett til fortrolig bistand ivaretas under tilsynene.
Kaare A. Shetelig er nestleder i Advokatforeningen.
Foto: Sten Edvard Eriksen, Wikborg Rein
Advokatforeningen og Advokattilsynet - tidligere Tilsynsrådet - har lenge vært uenige om hvilke dokumenter tilsynet skal få tilgang til under et tilsyn.
Advokattilsynet har fremholdt at de vil se «alt», mens Advokatforeningen har påpekt at taushetsplikten forhindrer dem fra å dele fritt.
Temaet er blitt debattert ved flere anledninger, blant annet på Advokatforeningens kretsledermøte i 2023.
- Vi som advokater sitter midt i mellom. Avslører vi taushetsbelagt informasjon, så sitter vi i spjeldet, det er straffbart. Hvis allmennheten får et inntrykk av at staten har en bakvei inn til taushetsbelagte opplysninger, kan taushetsplikten uthules og rettighetstenkningen svekkes, uttalte Kaare A. Shetelig på møtet.
Han er partner i Wikborg Rein, og nestleder i Advokatforeningen.
Da advokatloven trådte i kraft den 1. januar i år, ble taushetsplikten styrket ved at Advokattilsynet har «arvet» advokatenes taushetplikt.
Vil ha halvårige rapporter om tilsynene
Nå ønsker Advokattilsynet å få mer kunnskap om hvordan advokater opplever tilsynene, og har bedt om en halvårig rapport fra Advokatforeningen der konkrete erfaringer oppsummeres.
I en video som deles i sosiale medier, blant annet på LinkedIn, oppfordrer Shetelig advokater om å komme på banen, og dele sine erfaringer med å ha Advokattilsynets utsendte revisorer på besøk.
«Advokattilsynet har bedt Advokatforeningen om å samle inn tilbakemeldinger fra advokater som har har hatt tilsyn med sin virksomhet. Hva var det som fungerte, hva var det som ikke fungerte? På denne måten kan vi i foreningen, sammen med tilsynet, bidra til at vi får så gode og så effektive tilsyn som mulig», sier Shetelig i videoen.
- Bør det gjøres på en annen måte?
Han nevner et konkret eksempel:
«Klarer man på et tilsyn å ivareta klientens rett til fortrolig bistand, eller er det forhold ved selve tilsynet som medfører at man bør tenke på å gjøre det på en annen måte. Det kan også være andre eksempler på hva som har fungert og hva som eventuelt ikke har fungert, som vi i foreningen ønsker tilbakemelding på fra dere.»
I en artikkel på Advokatforeningens nettsider, skriver foreningen at målet med å lage halvårige rapporter er «å bidra til enda mer effektive og rettferdige tilsyn med advokatvirksomhetene».
Foreningen ønsker at advokater skal dele både praktiske og prinsipielle erfaringer, for eksempel om hva som fungerte godt under tilsynet og hva som eventuelt kunne ha vært gjort bedre. Man ønsker seg også konkrete forslag til forbedringer.
Behandles anonymt
«Både erfaringer fra det nye Advokattilsynet og det tidligere Tilsynsrådet er relevante for oss. Advokatforeningen behandler alle innspill anonymt og sammenstiller dem i en rapport som oversendes Advokattilsynets styre i slutten av mars», skriver foreningen.
Den har satt en frist til å sende inn innspill til fredag 21. mars. Innspill kan sendes inn her.
§ 45 Tilsynsvirksomhet
(1) Advokattilsynet skal føre tilsyn med at advokater, advokatfullmektiger, personer med utenlandsk advokatbevilling som utøver advokatvirksomhet på permanent basis i Norge, advokatforetak og organisasjoner eller enheter med organisasjonsadvokater, opptrer i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov. Det kan også føres tilsyn med virksomhet som filialer av utenlandske advokatforetak driver i Norge.
(2) Advokattilsynet kan foreta virksomhetsbesøk og bokettersyn hos advokater og kreve fremlagt advokatens regnskap med bilag, kontrakter, korrespondanse og andre dokumenter av betydning for kontrollen. Adgangen til lokaler og dokumenter gjelder så langt det er nødvendig for at tilsynet skal kunne utføre sine oppgaver gitt i eller i medhold av lov. Advokattilsynet kan kreve at advokaten eller advokatforetaket dekker utgiftene ved bokettersynet dersom tilsynet avdekker brudd på regler gitt i eller i medhold av lov. Krav om refusjon er tvangsgrunnlag for utlegg.