Advokatundersøkelsen: - Mesternes mester

Likheten er mange når man sammenligner NRKs lørdagsunderholdning med resultatene fra Finansavisens advokatundersøkelse.

Vinnervilje, prestasjonskultur, gode læremestre og lagånd har vært fellesnevneren når tidligere norske idrettshelter konkurrerer i beste sendetid på NRK fredag kveld.

Og blar man gjennom tidligere lister, kåringer og festtaler i forbindelse med advokatundersøkelsen, så er det stort sett den samme lingo’en. Undertegnede har sågar publisert artikkelen «mesternes mønsterelever» for over ti år siden. Og har man fulgt bransjen i noen år, så vet man jo at flere av de nåværende førsteplassene tilhørte en eldre kollega av dem tidligere. Som Håvard Wiker i Ro Sommernes eller Harald Hauge i Harboe, for å nevne noen.

Når man først starter mimreleken: I 2010 innførte vi en spalte i Finansavisens advokatundersøkelse kalt «Se opp for disse». Konseptet var basert på et lignende prosjekt fra sportssidene i Aftenposten, der vi plukket ut fire advokater under førti som gjorde det godt i juniorklassen (kategorien heter nå «Lovende talenter»). De fire utvalgte det året var Harald Hauge (skatterett), Johnny Johansen (entreprise), Viggo Bang-Hansen (oppkjøp og fusjoner) og Jens Naas-Bibow (energi og naturressurser).

To av dem er ifølge årets undersøkelse landets beste advokat på sitt fagfelt, mens samtlige er på topp tre-listen.

I de påfølgende årene var Stine D. Snertingdalen (konkursrett), Kristin Hjelmaas Valla (konkurranserett), Espen Werring (teknologi), Harald Hellebust (oppkjøp og fusjoner), Ola Nisja (prosedyre), Rune Opdahl (personvern), Kristian Jåtåg Trygstad (offentlig anskaffelser) og Ingrid Høstmælingen (eiendom) blant de lovende talentene som ble plukket ut i denne årlige spalten, og alle er i dag blant de tre beste i sin kategori – i seniorklassen. Denne kategorien gikk dessverre inn for noen år siden, men den har likevel rukket å bevise at majoriteten av de beste «juniorene» blir de beste seniorene.

Advokater – vinnere eller ei – er ulike mennesker i ulike firmaer med ulike fagfelt og sikkert også ganske ulike liv. Men selv om mye er ulikt, så finnes det fellesnevnere også. Mange av mesterne har hatt en – eller flere – læremestere som har vært best i bransjen. Mange tilhører også fagfelt der selskapet er sterke – ofte sterkest – i kåringer, og følgelig også har et stort team rundt seg, noe man ofte ser ved at flere kolleger også får plass på topp ti-listen. Og så handler det litt om å tørre å stikke seg litt frem.

Veldig mange firmaer er gode på en rekke fagfelt, men ettersom denne undersøkelsen både har en firmakåring og den nevnte lovende talent-listen i tillegg til en hovedliste, så klarer man faktisk å danne seg et ganske godt bilde over hvor det er meget godt stilt – sett utenfra.

Et godt brukt eksempel er Anne Sofie Bjørkholt, som jobbet sammen med Stig Bech i mange år, og i mange år var nummer to på listen på fast eiendom, bak Bech. Da han ga seg, og overtok hun førsteplassen. Nummer tre på listen totalt i dag heter Ingrid Høstmælingen, som startet karrieren sammen med Bjørkholt i BAHR. Beste firma i år: BAHR. Beste lovende talent: Ole Andreas Dimmen, BAHR.

Gjessing Reimers gjør også rent bord innenfor immaterialrett, med Ida Gjessing og Yngve Øyehaug Opsvik, samt en overlegen seier i beste firma.

Ser man fra andre siden er Johnny Johansen godt etablert som landets beste innen entreprise, men det er ingen andre med Haavind-drakt på hverken junior- eller seniorlistene, og de må se Glittertind foran seg i firmakåringen. Innen shipping er Wikborg Rein det suverent beste firmaet, men Gaute Gjelsten har to advokater foran seg på advokatlisten, og det er ingen lovende talenter fra Wikborg Rein på topplistene.

Fra innsiden av miljøet – eller kanskje også hvis man er tett på – er dette mekanismer det er lett å forklare, men sett fra utsiden, som en klient som blar gjennom Finansavisen JUS, er det en interessant observasjon.

Bare fordi man ikke har hatt en tidligere stormester i Advokatundersøkelsen som mentor, eller man ikke har noen av sine kolleger i toppen av lovende talent-kategorien, er man ikke nødvendigvis en egoistisk stabeis, langt derifra, men jeg mener faktisk har en verdi.

For selv om det er mye som ikke står i topplistene; som hvem som akkurat ikke kom inn på listen, hvor mange kolleger innen fagfeltet som fikk stemmer, hvilke kriterier det er for å bli strøket fra lovende talenter-listen (trolig pensjonsalder) eller om alle stemte på de advokatene de virkelig mente var best (jeg kommer til å la det vepsebolet ligge), så er det informasjon langt færre sitter på. Og disse topplistene blir likt og delt, de blir spart og de blir lest. Av mange. Og disse sitter ikke på den ekstra kunnskapen.

Det å ha førsteplassen i Advokatundersøkelsen er en fjær i hatten, man er utpekt av sine egne i bransjen til den beste. Men fjæren blir ekstra fin ved siden av fjæren for beste team eller beste lovende talent også.