- Schjødts inntog i toppen av advokatbransjen har medført noen såre tær

To ganger ble de ropt opp på scenen under Finansavisens festmiddag, men ingen av Schjødts kategorivinnerne hadde anledning til å ta imot prisen. Slikt skjer, og har skjedd før, men det er første gang det ei heller finnes en representant eller stedfortreder som kunne kastet glans over prisene.

Det var synd.

Kanskje var det fjorårets ene førsteplass som gjorde det, eller rangeringen som nummer syv på listen over topp tre-plasseringer i fjor? Eller det faktum at man i fjor hadde bare halvparten så mange poeng som vinneren av hele Advokatundersøkelsen?

Goller ble gallakongen - så dro han på ferie

Det er ingen hemmelighet at historien om Schjødts inntog i toppen av advokatbransjen gjennom årene har medført noen såre tær, beskyldninger om taktisk stemmegivning, snurte konkurrenter og fortvilte enere som ikke blir satt pris på i Finansavisens kåring. For Schjødt er et av landets største advokatfirmaer målt på omsetning, og det klart mest lønnsomme. Men de er også det selskapet som får klart minst heder og ære av de fem store i Advokatundersøkelsen.

Men mens Schjødt ikke sendte én eneste av sine over to hundre medarbeidere til å takke på vegne av selskapet, stilte Wiersholm, Thommessen, BAHR og Wikborg Rein med managing partner eller styreleder. Det samme gjorde toppene i nær sagt alle de andre store firmaene. Mange av vinnerne som møtte opp fikk medieoppmerksomhet i etterkant, og de få budskapene som kom fra scenen ble både applaudert og gitt gehør.

Å glimre med sitt fravær er kanskje ikke verdens undergang. Men det var ekstra synd i år. For titter man litt nøyere på Schjødt-tallene, ser man seks førsteplasser totalt og flere topp fem-plasseringer. Og poengøkningen på over førti prosent er det virkelig schwung over.

I år var året der Schjødt gjorde sitt inntog i topp fem også i Advokatundersøkelsen, med nesten tusen poeng.

Kun to selskaper av de tjue med flest poeng hadde større vekst. Kluge og Selmer. Førstnevnte kan nok forklares med at de hadde et forferdelig lavt antall poeng i fjor, mens sistnevnte får en boost av innfusjoneringen av Kyllingstad Kleveland (slik Schjødt fikk av Michelet & Co). Verdt å merke seg er også den ekstreme poengveksten til Wikborg Rein, at Wiersholm fortsetter den solide økningen og at Thommessen og BAHR er litt på stedet hvil, med forsiktig økning i antall totalpoeng.

Mens det var rekordjevnt i toppen i fjor, var det ikke like jevnt i år, men de store prosentvise endringene baner likevel vei for spenning også i årene som kommer.

Ser man i den andre enden av skalaen er det en ganske tydelig trend. Og den heter generasjonsskifte. Hjorts utsendte representant måtte bare opp på scenen en gang i år (for å ta imot prisen til prosedyrevinner Frode Innjord). Tidligere dro Erik Keiserud inn en bråte poeng, og to priser (prosedyre og årets allrounder – sistnevnte var strøket fra årets kåring), mens Erling O. Lyngtveit dro inn økonomiske straffesaker, som Anders Brosveet nå har overtatt. Å avløse bransjenestorer internt på arbeidsplassen er en ting, å avløse dem i kåringer som dette er noe helt annet.

Det samme ser man hos Ro Sommernes, der nedgangen er størst, selv om Håvard Wiker i år passerte sin læremester på listen. Det samme er trolig også tilfelle i Harboe, der Einar Harboe ikke bare var dyttet ned fra tronen, men helt ut av topp tre-listen.

Glittertind går også ned, men det er marginalt, og med 99 poeng i årets advokatundersøkelse er det neppe aktuelt å avskilte Nils Henrik Pettersson med det første (selv om Johnny Johansen er nærmere enn noen gang, og en av de heteste kandidatene til å ta toppen neste år). Are Stenvik holdt Ida Gjessing bak seg med minst mulig margin (ett poeng) og en kvinne til på scenen hadde vært et friskt og etterlengtet pust (men det er en annen debatt).

PS: Visse oppmerksomme kverulanter vil derimot påpeke at det var en hel del Rein på scenen i løpet av kvelden. Anført av Geir Sviggum, som sopte inn karrierens første Finansavisen-pris, var Wikborg Rein absolutt med å bidra til fest.