Regjeringen foreslår å droppe kravet om at eiere av norske askjeselskaper må bo i Norge eller i et EØS- og EFTA-land.Foto: NosUA, Istock
Kritikk mot ny aksjelov som vil tillate at eiere ikke er bosatt i EØS-området
Advokatforeningen er kritisk til Næringsdepartementets forslag om å oppheve bostedskrav til styremedlemmer og daglig ledere i aksjeselskaper. Norges største arbeidstakerorganisasjon mener forslaget gjør det vanskelig å stille eiere til ansvar overfor norsk lovgivning.
I desember i fjor brakte EFTAs overvåkningsorgan ESA en sak inn for EFTA-domstolen om det norske kravet som sier at ledelse av selskaper skal være statsborgere og innbyggere i et EØS-land.
Norge har overfor ESA forpliktet seg til å endre reglene, og i november sendte Nærings- og fiskeridepartementet et forslag til endringer om tilknytningskrav for styremedlemmer og daglig leder i aksjelovgivningen ut på åpen høring.
I dag sier loven at daglig leder og minst halvparten av styret må være enten bosatt i Norge, eller være statsborgere og bosatt i en stat som er part i EØS-avtalen.
Må ikke bo i EØS-området
I forslaget til ny lov er kravet om bosetting droppet; det holder at daglig leder og halvparten av styret enten er bosatt i Norge, eller i en stat som er part i EØS-avtalen, eller er statsborgere i en EØS- eller EFTA-stat. Dette er i praksis EU-landene samt Norge, Island, Liechtenstein og Sveits.
Lovutvalget for selskapsrett
Det er Advokatforeningens lovutvalg for selskapsrett som har arbeidet med foreningens høringsuttalelse. Utvalget består av Atle Degré i Kluge (leder), Tor Bechmann i Tenden, Stig Berge i Thommessen, Hedvig Bugge Reiersen i Wikborg Rein, Charlotte Håkonsen i BAHR og Karl Otto Tveter i Orkla.
Dette vil bety, påpeker Advokatforeningen i sitt høringssvar, at et aksje- og allmennaksjeselskap kan ha en ledelse der ingen av medlemmene er bosatt i Norge eller i en annen EØS- eller EFTA-stat, forutsatt at daglig leder og mer enn halvdelen av styrets medlemmer er statsborgere i en EØS-eller EFTA-stat.
«Det norske selskapet kan etter dette ha for eksempel en daglig leder som er statsborger av Danmark eller Bulgaria, men bosatt i Dubai eller Singapore, og et styre der samtlige styremedlemmer er EØS-statsborgere men bosatt i for eksempel Australia, Amerika og Asia», skriver Advokatforeningen.
Hvem er ansvarlig?
Det er spørsmålet om hvilken jurisdiksjon som er gjeldende som ligger til grunn for dagens regler, påpeker Advokatforeningen, og viser til at tvistelovens hovedregel er at norske domstoler, uavhengig av statsborgerskap, har stedlig domsmyndighet mot fysiske personer bosatt i Norge i saker om erstatningsbetingende handlinger mot ledelsen i aksjeselskaper.
Atle Degré er leder i lovutvalget for selskapsrett.
I sitt høringssvar stiller Advokatforeningen spørsmål om departementet i tilstrekkelig grad har vurdert betydningen for de faktiske mulighetene for å holde medlemmer av selskapsledelsen ansvarlig for sine plikter etter aksjeloven, når bostedskrav foreslås opphevet.
I praksis vil det kunne være utfordrende å oppnå kontakt med personer bosatt i stater langt unna Norge, påpeker Advokatforeningen.
«Dette gjelder så vel norske statsborgere bosatt i for eksempel Singapore, De Forente Arabiske Emirater eller på Mauritius, eller EØS/EFTA-statsborgere bosatt i mer fjerntliggende stater. Selskapsrettslige regler om for eksempel daglig leder og styret bygger på en forutsetning om at det skal være mulig for norske myndigheter å oppnå kontakt med daglig leder eller i det minste en representant for selskapet.»
Dersom dette ikke er tilstrekkelig vurdert, er det betenkelig, mener foreningen.
Ikke underlagt aksjeloven
Det er også grunn til å stille spørsmål ved ESAs vurdering i saken som er åpnet mot Norge, mener Advokatforeningen.
Utenlandske selskaper, og selskaper etablert i andre EØS-land, som driver næringsvirksomhet i Norge gjennom underavdelinger, filialer eller utenlandske datterselskaper, er ikke underlagt aksje- og allmennaksjelovens regler, påpeker Advokatforeningen.
«Dette følger allerede av aksje- og allmennaksjeloven § 1-1 første ledd. Bosteds- og tilknytningskravet i aksje- og allmennaksjeloven § 6-11 gjelder derfor ikke for disse selskapene.»
«Mot denne bakgrunn har Advokatforeningen vanskelig for å se på hvilken måte gjeldende norsk lovgivning begrenser utenlandske foretaks muligheter for å drive næringsvirksomhet i Norge gjennom underavdelinger og filialer».
Kreditorvernet
«Advokatforeningen etterlyser en bredere vurdering fra departementets side av de hensynene som begrunner visse bostedskrav til medlemmene av selskapsledelsen i aksje- og allmennaksjeselskaper», heter det i høringssvaret.
(...) «Et effektivt kreditorvern forutsetter at styreansvaret har en realitet, herunder at det er praktisk mulig å gjøre ansvar gjeldende mot styremedlemmer og få fullbyrdet rettskraftige avgjørelser.»
Wiersholm: Skeptisk
Advokatfirmaet Wiersholm har også inngitt et høringssvar. Firmaet støtter forslagets § 6-11 som sier at daglig leder og halvparten av styret enten kan være bosatt i Norge eller være statsborgere eller bosatt i en stat som er part i EØS-avtalen eller i et EFTA-land.
Men firmaet er skeptisk til den foreslåtte § 6-24 i lov om allmennaksjeselskaper (se faktaboks).
Det er vanskelig å se situasjoner hvor bestemmelsen i det hele tatt vil være aktuell, skriver Wiersholm, som mener at bestemmelsen vil utgjøre en komplikasjon av lovverket.
Forslag til endring i lov om allmennaksjeselskaper
§ 6-11 første ledd skal lyde: (1) Daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer skal være bosatt her i riket,eller være: a) statsborgere i en stat som er part i EØS-avtalen eller i en medlemsstat i Det europeiske Frihandelsforbund (EFTA), eller b) bosatt i en stat som er part i EØS-avtalen eller i en medlemsstat i EFTA.
§ 6-24 første ledd nye annet og tredje punktum skal lyde:
Minst ett av styremedlemmene som er til stede eller deltar i styrebehandlingen må oppfylle kravet i § 6-11 første ledd første punktum. Departementet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra annet punktum.
Wiersholm skriver også om en generell utfordring med reglene om vedtaksførhet; at dersom enkelte styremedlemmer er inhabile, kan det være umulig å etablere et vedtaksført styre.
«Aksjelovgivningen gir ikke noe svar på hvordan slike situasjoner skal håndteres. Det er antatt at løsningen må være at det aktuelle spørsmålet må behandles i selskapets generalforsamling. I mange sammenhenger er imidlertid dette en lite heldig løsning.»
Å skjerpe reglene ved å innføre ytterligere krav til vedtaksførhet, bør man unnlate å gjøre, mener Wiersholm.
Styre uten EØS-tilknytning
Også advokatfirmaet Brækhus har levert en høringsuttalelse. «I ytterste konsekvens kan forslaget medføre at norske aksjeselskaper kan ha et styre uten noen reell tilknytning til noe EØS-land», skriver Brækhus.
«Vi kan da få norske aksjeselskap hvor styret for eksempel bare består av tyske statsborgere hjemmehørende i India, eller som et annet eksempel, et styre bestående av halvparten amerikanske statsborgere bosatt i USA og den annen halvpart nederlandske statsborgere også hjemmehørende i USA.»
Med departementets forslag vil det være utfordrende å få fullbyrdet et erstatningskrav mot minst ett av styremedlemmene, mener Brækhus.
Mulig å ansvarliggjøre
Også LO, som er Norges største arbeidstakerorganisasjon, har avgitt en høringsuttalelse.
«Et overordnet prinsipp for norske lover er at det må være mulig å ansvarliggjøre myndighetspersoner som håndterer virksomheter som faller inn under det norske lovverket, som for eksempel arbeidsmiljø-, selskaps-og skattelovgivningen. LO er bekymret for at innføring av de foreslåtte endringer i aksje-og selskapslovgivningen vil gjøre det vanskeligere å gjøre dette», skriver LO.
