Det sier leder for Advokatforeningens aksjonsutvalg, Arild Dyngeland.
– Dersom det blir nødvendig med aksjon, vil det innebære at advokater som arbeider under den offentlige salærsatsen går ut av arbeid, sier lederen.
Annonse
Agendaen er klar:
– Vi prøver å tydeliggjøre sammenhengen mellom salærsats og kvaliteten på rettshjelpen gjennom eksempler. På den måten ønsker vi å sikre arbeidskvalitet, samt at advokater skal kunne gjøre jobben sin i det nødvendige omfanget, forteller Dyngeland.
I forkant av statsbudsjettet i fjor gjennomførte Advokatforeningen både en e-postaksjon, i tillegg til en femmer-aksjon der advokater sendte femmere til stortingsrepresentantene. Ingen av aksjonene førte fram, og salærsatsen økte bare med fem kroner, fra 965 til 970 kroner timen.
– Vi har ambisjoner om å gjøre noe med salærsatsen i revidert statsbudsjett for 2015, og hvert fall for budsjettet i 2016, forteller Dyngeland.
- Vil ha reelle forhandlinger
I tillegg ønsker aksjonsutvalget å endre modellen for offentlig salærsats.
– Vi ønsker også at det skal bli en reell forhandlingsprosess med årlige forhandlinger, sier Dyngeland.
Aksjonsutvalget holder møter hver måned hvor de arbeider for å fremme sine formål. I møtet 7. april diskuterte utvalget hvordan de skal nå fram til politikerne og Justisdepartementet.
– Beslutningen er at vi skal presentere en sak for representantskapsmøtet i slutten av mai. Dette er en sak som gjelder alle offentlige advokater, så hvis det blir nødvendig med en aksjon, håper vi på full oppslutning, forteller Dyngeland og fortsetter:
- Vi gjør vårt beste for å tydeliggjøre behovet til både klienter og advokater, og for å vise konsekvensene av hva en lav salærsats kan føre til.
Kritiserer advokatlovutvalget
I forkant av arbeidet med å utforme en advokatlov gikk leder i Forsvarergruppen, Frode Sulland, gjennom advokatlovutvalgets mandat.
Sulland konkluderte med at det er innenfor mandatet til utvalget at reglene for offentlig salærsats gjennomgås, fordi det har sentral betydning for borgernes tilgang til advokater. Likevel har utvalget valgt ikke å ta stillingen til dette. I utredningen fra utvalget står det:
«Mange advokatoppdrag betales av det offentlige etter bestemmelsene i rettshjelploven (…) Utvalget foretar ikke noen vurdering av dette regelverket ettersom det anses å ligge utenfor utvalgets mandat.»
Sulland synes dette er sterkt provoserende.
– Jeg synes vel at dette er noe av det mest kritikkverdige ved dette utvalget. De har ikke oppfylt sitt mandat og avfeid et problem som gjelder en stor del av norske advokater.
– Det hadde fordret et mot, en selvstendighet og en vilje til å gå inn i noe som hadde vekket debatt. Dette er temmelig elendig, mener Sulland.
- Velger bort oppdrag på salærsats
Lederen for aksjonsutvalget er enig med Sulland, og peker på at Advokatlovutvalget skal skape et rammeverk for hvordan klienter skal bli best mulig ivaretatt.
– Derfor er det en mangel at de velger å se bort fra reguleringene av den offentlige salærsatsen. Når etterslepet blir stadig større mellom advokater som jobber under offentlig salærsats og de som ikke gjør det, så vil det gå utover kvaliteten på advokatbistanden.
Dyngeland forteller at stadig flere advokater velger bort oppdrag som går under den offentlige salærsatsen.
– Mange advokater tar heller andre saker som er mer lønnsomme, noe som gjør at stadig flere som jobber på offentlige salærsats er yngre og uerfarne advokater.
Dersom salærsatsen hadde fulgt lønnsveksten, skulle den ha utgjort 1222 kroner pr. time. For en ukes arbeid (7,5 time pr. dag) ville advokatens salær ha økt med 9450 kroner.
Elden skrev til statsministeren etter Kapital-oppslag
Et oppslag i Kapital om høye advokatsalærer har fått advokat John Christian Elden til å skrive brev til Statsministerens kontor (se faksimile under).
I brevet påpeker Elden dobbeltmoralen i at Regjeringsadvokaten selv tar en mye høyere salærsats enn advokater som jobber på offentlig sats.
«Avtroppende regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs gir i et oppslag i Kapital i dag uttrykk for at advokatutgiftene blir for høye. Det er en god diskusjon i seg selv», skriver Elden.
«Det som imidlertid er egnet til stor forundring, er at Staten på den ene side mener at god og forsvarlig advokatbistand kan ytes innenfor rammen av de offentlige satser som for tiden er kr 970 pr. time til dekning av kontorhold og lønn for advokatene – selv for Høyesterett - ; mens på den annen side Regjeringsadvokaten regelmessig belaster timepriser som ligger godt over dette», skriver Elden.
Og fortsetter: «Det henger ikke helt på greip at når den lille mann går til sak mot staten, vil han i beste fall om han får fri rettshjelp, kunne dekke 970 kroner pr. time i advokatutgifter, mens staten selv mener den må ha fra 1450 kroner og oppover til å dekke Regjeringsadvokatens utgifter.»
Ettersom statsministerens kontor er overordnet Regjeringsadvokaten, bør ikke da SMK bestemme at Regjeringsadvokatens takster ikke bør ligge over den salærsats som det offentlige mener er tilstrekkelig, spør Elden.
