Høyesterett: - Fortsatt for tidlig å si hvilke konsekvenser en aksjon vil få

I fjor kom det inn totalt 1167 straffeanker til Høyesterett. Av disse var 347 anker over dom, mens 820 av sakene var anker over kjennelse eller beslutning, viser Høyesteretts årsrapport for 2020.

Ifølge Høyesteretts egen statistikk, behandlet domstolen 43 straffesaker i avdeling i fjor.

Men til tross for at Høyesterett i snitt fikk inn nærmere ett hundre straffeanker i måneden i fjor, så er det nå i begynnelsen av november altså ingen straffesaker til behandling som ikke er berammet.

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for straffesaker var i 2020 nærmere fire måneder, ifølge Høyesteretts årsmelding.

Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas sendte i går kveld et brev til Høyesterett der han fortalte at den varslede streiken vil tre i kraft fra og med i dag, 9. november.

- Ikke en konflikt der Høyesterett er part

- Jeg vil først understreke det Advokatforeningen har presisert – nemlig at dette ikke er en konflikt der Høyesterett er part. Salæret til Høyesteretts faste forsvarere fastsettes etter en særskilt ordning, sier justitiarius Toril Marie Øie til Advokatbladet.

-Per nå har vi ingen straffesaker til behandling som ikke er berammet. Dermed er det for tidlig å si hvilke konsekvenser salæraksjonen kan få. Advokatforeningen har vært tydelig på at en aksjon ikke vil ramme saker som allerede er berammet. Per nå er det berammet straffesaker frem til 16. desember, men disse vil altså ikke bli berørt av aksjonen, sier hun.

Støtte fra andre aktører i rettslivet

Både Dommerforeningen, Juristforbundet og Domstoladministrasjonen har uttrykt forståelse for Advokatforeningens tre krav.

- Media og politikere ser at de andre aktørene i rettssystemet - som Juristforbundet som jo organiserer påtale, jurister og dommere - og Domstoladministrasjonen på hver sin måte har gått ut og støttet substansen i det vi krever. Da skjønner også politikere at vi har et problem, når det ikke bare er advokater som ser problemet, sa Jon Wessel-Aas til Advokatbladet i går.

Justitiarius Øie ønsker ikke å tilkjennegi sine personlige synspunkter om streiken.

- Jeg er for rettsikkerhet og god rettshjelp. Det blir likevel feil av meg å gi uttrykk for syn om de konkrete kravene. Det er politiske myndigheter og ikke Høyesterett som fastsetter salærene. Fordi slike aksjoner generelt sett kan få rettslige etterspill som kan ende i Høyesterett, kan jeg derfor ikke uttale meg konkret om striden, sier Øie.