Ingen løsning på advokat-streiken etter møte mellom justisministeren og Advokatforeningen

Tirsdag morgen var Jon Wessel-Aas i et møte med justisminister Emile Enger Mehl (Sp) for å drøfte advokatstreiken.

Det er nå gått over to måneder siden Advokatforeningen startet sin streikelignende aksjon der advokater unngår å ta straffesaker i Høyesterett. I øyeblikket er 16 straffesaker rammet av aksjonen.

Underveis har Advokatforeningen hatt en kontinuerlig dialog med Justis- og beredskapsdepartementet i forsøk på å komme til enighet om kravene foreningen har stilt.

Advokatforeningen krever forhandlingsrett om salærsatsen, at rettshjelpssatsen økes til et bærekraftig nivå, samt en reversering av det halverte reisesalæret.

- Politikerne sitter på løsningen

Les også: Tingretten mente klienten kunne anta en advokat som er villig til å møte i Høyesterett, til tross for aksjonen

- Tingretten oppfordrer til streikebryteri

Høyesterett har uttrykt bekymring over straffesakene som nå hoper seg opp som følge av streiken, og tirsdag morgen var det duket for et møte i departementet mellom Jon Wessel-Aas og justisminister Emilie Enger Mehl.

- Jeg hadde et godt møte med justisministeren, der vi fikk god tid til å utveksle synspunkter. Dialogen fortsetter, men foreløpig har vi ikke fått noen tilbakemelding som gjør at det er noen umiddelbar utsikt til at vår aksjon kan avblåses. Den fortsetter, understreker Wessel-Aas.

Departementet er godt kjent med hvilke krav foreningen stiller, og hva som skal til for at streiken avblåses, påpeker han.

- Nøkkelen til en løsning ligger hos departementet. Dagens to regjeringspartier tok selv til orde for en ny forhandlingsmodell da de var i opposisjon. De motsatte seg også forrige regjerings halvering av fraværsgodtgjørelsen, som slår særlig negativt ut i distriktene, sier Wessel-Aas.

Høyre og Venstre ser nå faresignaler

Også Høyre og Venstre har endret standpunkt om rettshjelpssalæret, skrev Harald Stanghelle i en kommentar i Aftenposten fredag. Høyre-regjeringen foreslo som kjent ingen økning overhodet i rettshjelpssatsen i sitt forslag til statsbudsjettet for 2022.

Men i justiskomiteens innstilling til 2022-budsjettet skriver Høyre og Venstre at rettshjelpssatsen har vært underregulert over tid.

«Dette fører til en fare for at færre vil påta seg fri rettshjelpssaker, som igjen vil gå ut over mennesker i sårbare situasjoner med behov for advokatbistand.»

«Bare så synd at det først er i opposisjon at de to partiene ser alvoret. Det ble ikke gjort da de akslet regjeringstrøyen», skriver Stanghelle i sin kommentar.