Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas og justisminister Emilie Mehl signerte avtalen i Justisdepartementet fredag morgen.Foto: Nina Schmidt
Punktum satt for advokat-aksjonen: Advokatforeningen får ny forhandlingsmodell
Et nytt, uavhengig salærråd skal gi anbefalinger til departementet, og staten forplikter seg til å øke rettshjelpssatsen. - Aksjonen var en suksess. Jeg kan vanskelig se at vi kunne ha fått en bedre modell, sier Jon Wessel-Aas.
Etter seks måneders aksjon i Høyesterett - og meklingsmøter i mai og juni - ble det fredag 24.juni inngått en avtale mellom Advokatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet.
Avtalen gir ingen nye penger på bordet, men sikrer opprettelsen av en helt ny forhandlingsmodell.
Annonse
Det skal opprettes et nytt, uavhengig salærråd som hvert år skal komme med en anbefaling til departementet om nivået på rettshjelpssatsen, reisefraværsgodtgjørelsen og stykkprissatsene.
Forplikter seg til økning av satsen
I avtalenes første punkt heter det at «formålet med avtalen er å sikre en bærekraftig økning av rettshjelpssatsen og fastlegge prosessen for konsultasjoner mellom partene i forbindelse med fastsetting av satsen».
Det står også at «departementet erkjenner viktigheten av en bærekraftig rettshjelpssats for å oppfylle statens forpliktelser om forsvarlig rettshjelp til borgerne og forplikter seg til en økning av satsen».
Dette skal salærrådet legge vekt på i sin anbefaling
Avtalen spesifiserer hva det nye salærrådet skal legge vekt på:
Lønns- og prisutviklingen.
Relevante økonomiske utviklingstrekk og indekser, slik som SSBs indeks for juridisk tjenesteyting.
Budsjettmessige konsekvenser.
Forhold ved kostnads- og produktivitetsutviklingen ved behandlingen av straffesaker og benefiserte saker.
Rettspolitiske målsettinger.
Salærrådet skal ha tre medlemmer: Ett medlem etter forslag fra Advokatforeningen, ett etter forslag fra departementet, og en samfunnsøkonom fra akademia, SSB eller lignende, utpekt av Domstoladministrasjonen (DA), fremkommer det i avtalen.
Rådet skal oppnevnes av Domstoladministrasjonen, og rådets anbefaling skal inntas i departementets budsjettforslag til regjeringen.
Rådet skal opprettes i løpet av august 2022, ifølge avtalen.
- God modell
- Aksjonen vår var vellykket. Det var ikke med lett hjerte at vi satte Høyesteretts saksavvikling i stå. Men det var helt nødvendig. Vi hadde ikke kommet i posisjon til å få en ny avtale uten aksjonen, sier Advokatforeningens leder, Jon Wessel-Aas til Advokatbladet.
- Modellen er bedre enn noen andre parters modeller. Dette fordi det skal opprettes et uavhengig råd som forutsetningsvis har kompetanse og uavhengig autoritet. Rådet skal gi en offentlig anbefaling som følger budsjettprosessen, forteller Wessel-Aas.
Advokatforeningen skal levere velunderbyggede forslag til justeringer hvert år.
- Dette har vi vært vant til å gjøre, så for oss blir det å fortsette å levere innspill, men nå til dette rådet. For første gang vil departementet måtte gjøre det samme, i alle fall hvis deres syn skal bli hørt av rådet.
Dette er en helt ny form for prosess, påpeker han.
- Og det blir åpenhet og transparens rundt det, og ikke minst vil offentligheten og Stortinget kunne se de forskjellige synspunktene. Og hvis vi ikke skulle være helt enige, vil man ha dette uavhengige rådets anbefaling. Og formålet med avtalen som går inn i dette rådets arbeid, er en bærekraftig økning av rettshjelpssatsen i fremtiden. Dette står tydelig i avtalen.
Tre økninger siden i fjor høst
Ap- og Sp-regjeringen hevet først rettshjelpssatsen med 22 kroner da den kom til makten i fjor høst.
Solberg-regjeringen hadde i sitt statsbudsjett foreslått at satsen skulle stå på stedet hvil.
Da regjeringen den 16. desember i fjor inngikk en budsjettavtale med SV, ble satsen økt med ytterligere 14 kroner, slik at økningen totalt kom på 36 kroner.
Den nye rettshjelpssatsen for 2022 ble da på 1121 kroner.
I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og budsjettforlik med SV, ble reisesalæret økt med virkning fra 1. juli.
Reisesalæret utgjør nå sytti prosent av rettshjelpssatsen, og utgjør 787,70 kroner pr. time.
- Viser vilje fra regjeringen
Regjeringen har på svært kort tid styrket rettshjelpsfeltet betydelig, heter det i en felles pressemelding om avtalen fra Justisdepartementet og Advokatforeningen.
- Regjeringen har jobbet målrettet for å styrke rettshjelpsordningen, både ved å sikre flere personer tilgang til fri rettshjelp og ved å heve rettshjelpssatsen, sier justis- og beredskapsminister Emilie Mehl (Sp) i meldingen.
Hun viser til at Solberg-regjeringens siste budsjett ikke ga noen økning eller prisjustering av rettshjelpssatsen - mens Ap- og Sp-regjeringen har bidratt til å øke rettshjelpssatsen, og økt reisesalæret i revidert nasjonalbudsjett.
Jon Wessel-Aas mener at økningene viser en vilje fra regjeringen til å utligne underreguleringen av rettshjelpssatsen
- Den har vi vært utsatt for de siste to tiårene, og kombinert med den nye modellen for fastsettelse av satsen, kan vi klare å opprettholde en bærekraftig utvikling over tid, sier han.
Det er fortsatt en vei å gå før rettshjelpsordningen er bærekraftig, påpeker han i pressemeldingen.
- Men dette er et godt resultat for Advokatforeningen. Denne modellens formål er en bærekraftig økning og utvikling. Avtalen gir advokatene en helt annen og nødvendig plass ved bordet og legger til rette for en mer åpen og opplyst prosess rundt reguleringen av rettshjelpssatsen, sier Jon Wessel-Aas.
I meldingen roser han Mehl for å ha vært løsningsorientert.
Tror noen blir skuffet
Det var ikke vanskelig å få gjennomslag for forslaget til avtale i Advokatforeningens organer, sier Wessel-Aas til Advokatbladet.
- Nei, det vil jeg ikke si. De besluttende organene har blitt holdt løpende orientert. Men det er nok noen som vil være skuffet over at man ikke fikk noen kroner og øre akkurat nå, men er det en ting vi har lært av denne prosessen, også gjennom meklerne våre, er at få penger utenfor budsjett, det skjer ikke, sier han.
Han minner om at det er kommet penger i tre omganger etter at den nye Ap- og Sp-regjeringen overtok i fjor høst.
- Sist i revidert nasjonalbudsjett. Denne økningen var helt åpenbart et resultat av meklingsprosessen, selv om det budsjettet kom midt i meklingen. Og jeg vil heller si det sånn, at det at vi ikke fikk mer i kroner og øre - selv om fikk mye mer enn lønnsoppgjøret generelt i år - så har dette vært et godt forhandlingspunkt for oss for å få denne gode avtalen om en helt ny forhandlingsmodell.
Det var tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch og riksmekler Mats Ruland som meklet i konflikten. Partene roste deres innsats da de signerte avtalen.
- Vi vil gjerne takke Ruland og Busch for deres uvurderlige og kreative bidrag til at vi fant en god løsning, sier Emilie Mehl.
- Heller forhandlingsmodell enn en 50-lapp
Å skulle ha gjenopptatt aksjonen nå fordi det ikke kom penger på bordet, ville ha vært en stor risiko, mener han.
- Da hadde vi risikert ikke å komme i mekling igjen, og også risikert å ha kastet fra oss det vi har fått nå; nemlig en ny modell. Dette er på lang sikt helt nødvendig.
- Jeg er veldig fornøyd, hovedstyret er fornøyd, og de som har vært med i forhandlingene. Der har vi hatt representanter fra Forsvarergruppen og andre deler av medlemsmassen vår.
- Men jeg skjønner at noen medlemmer ville ha håpet at det kom mer penger på bordet, men jeg vil mye heller få en ny forhandlingsmodell, enn femti kroner i tillegg nå. Vi vet jo hvordan det har gått de siste tjue årene. Vi ville bare ha havnet i den samme bakevja, sier Wessel-Aas.
Takker for all drahjelp
Han vil takke alle som har støttet aksjonen.
- Jeg er veldig takknemlig for alle medlemmene som har stått i aksjonen, og alle ute i kretsene som har støttet den opp og markert lokalt og snakket med sine domstolledere. Det er mange som skal takkes, sier han.