- Man får ikke løst kompliserte saksfelt på den tiden stykkprisen betaler for, mener advokat Torunn Agtind.Foto: Doucefleur, Istock
Forventer dobbeltjobbing på stykkpris
– Hvis en håndverker skal pusse opp badet ditt, og gir deg en pris på 250.000 kroner og etterpå oppdager at det er råte i gulvet, skal jeg da si at han skal jobbe det dobbelte, og så skal jeg vurdere etterpå om jeg er villig til å betale for jobben?
– Om jeg skal følge statsforvalterens argumentasjon, så kan jeg gjøre det, selv om det klart er helt urimelig, sier advokat Torunn Agtind i advokatfellesskapet Cramer i Tønsberg.
Hun driver en «landhandel» og arbeider hovedsakelig med familierett, barnevernrett, arv- og skifte og trygderett, og som bistandsadvokat.
Annonse
I fjor høst påtok hun seg et oppdrag i en samværssak der stykkprisen var syv timers arbeid. Da timene var oppbrukt, ga Agtind klienten beskjed om at timeprisen fra da av ville være 1600 kroner pr. time, som klienten måtte betale selv.
Klienten søkte da Statsforvalteren i Innlandet om ytterligere fri rettshjelp.
7 timer = 14 timer
Det førte til at Statsforvalteren sendte et brev til advokat Agtind for å påpeke at hun er forpliktet til å jobbe gratis for klienten:
«Ved en innvilgelse av stykkpris, er advokaten forpliktet til å arbeide det dobbelte antall timer», heter det i brevet.
Og videre:
«Samværssaker honoreres med en stykkpris på 7 timer, jf. stykkprisforskriften 5 5 andre ledd nr. 7 bokstav b). Dette innebærer at du ved behov er forpliktet til å arbeide inntil 14 timer i saken. Du har ikke anledning til å avslutte rettshjelpssaken ved medgåtte 7 timer, og kreve ordinær sats for videre bistand. (…) Du er etter dette forpliktet til å bistå søker inntil det dobbelte av stykkprisen.»
Ingen utjevning
– Jeg har jobbet som advokat i mange år, og i veldig mange saker har jeg jobbet dobbelt. Jeg har mange ganger søkt om utvidelse av stykkprisen – og noen ganger fått det, andre ganger ikke. Det er et spørsmål om skjønn. Men jeg stusser over det statsforvalteren her sier; at retningslinjene forutsetter at jeg skal jobbe det dobbelte før jeg kan søke om utvidelse. Jeg kan ikke forstå at dette kan være riktig, sier Agtind.
Å vurdere omfanget av en sak i forkant er svært vanskelig for advokater, påpeker hun.
– Vi har ingen kontroll over hvor omfattende et oppdrag blir. Og det er veldig sjelden at vi bruker kortere tid enn de fastsatte stykkpris-timene. Så dette utjevner seg overhodet ikke over tid, sier Agtind.
– Og for å sammenligne med håndverkeren igjen; om han gjør jobben på kortere tid enn forventet, skal jeg da trekke 100.000 kroner fra den avtalte prisen fordi han var så rask? Man kan jo ikke tenke sånn, men slik behandles vi advokater.
Nei takk fra nå
Hun har lojalt fulgt opp kravet fra Statsforvalteren og arbeidet det dobbelte av stykkpris for den omtalte klienten i samlivsbrudd-saken.
– Jeg er nå nede i en timesats på 465 kroner i den saken. Jeg har ganske høye kontorutgifter, så dette går ikke rundt.
Agtind tar mange saker på offentlig sats.
– Det jeg lærte av denne saken, er at jeg ikke ønsker å påta meg økonomiske oppgjør og felleseieskifte på stykkpris i fortsettelsen. Man får ikke løst så kompliserte saksfelt på de få timene stykkprisen gir. Så jeg kommer til å takke nei til denne type saker, hvis det er sånn å forstå at vi forplikter oss til å jobbe dobbelt hvis klienten har krav på fri rettshjelp.
Hun har heldigvis også private klienter, forteller hun.
– Hvis ikke, hadde det ikke vært økonomi i et firma som mitt. De økonomiske vilkårene har endret seg til det verre over tid. Salærsatsen er jo forferdelig lav, så jeg støtter streiken som pågår nå. Det tar også lenger tid å få oppgjør nå, etter at Domstoladministrasjonen etablerte sin egen salærenhet, sier Agtind.
Utvalget konkluderte blant annet med at mange advokater under fritt rettsråd velger å yte rettshjelp godt utover stykkprisen, uten å få betalt for det.
«En kan ikke forvente at advokater over tid skal yte denne rettshjelpen hvis de ikke får innvilget utvidet bevilling der dette er nødvendig», heter det i rapporten.
«Av rapporten går det fram at salær etter medgått tid ble innvilget av fylkesmannen i rundt syv prosent av rettsrådssakene som i utgangspunktet kvalifiserte for stykkpris. I fylkesnemnda utgjorde utbetalinger av salær etter medgått tid rundt 19 prosent av de totale utbetalingene i saker som i utgangspunktet kvalifiserte for multiplikator-stykkpris i 2018», heter det i NOU 2020: 5 Likhet for loven (forslaget til ny rettshjelplov).