Stor oppslutning om meklings-resultatet

- Jeg har mottatt svært mange positive kommentarer - både fra medlemmer og fra andre aktører. Det er særlig den nye forhandlingsmodellen som høster begeistring, forteller Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas.

På hans Facebook-side har gratulasjonene strømmet inn etter at Justisdepartementet og Advokatforeningen den 24. juni inngikk en avtale om en ny forhandlingsmodell for rettshjelpssatsen, reisesalæret og stykkprisene.

«Veldig godt jobbet. Dette har vært en lang og tøff prosess, men dere stod på til dere fikk gjennomslag. Jeg er stolt av både Advokatforeningen og av deg, Jon», skriver Curt A. Lier, tidligere president i Juristforbundet, nå advokat i Barneadvokatene.

Også dagens president i Juristforbundet roser foreningen:

«Gratulerer til Advokatforeningen ved Jon, Merete & Co med resultatet! Advokater og jurister flest er vanligvis tilbakeholdne med å sloss for egne krav. Noen ganger er det imidlertid nødvendig. Og dette er et strålende eksempel på nettopp det», skriver Håvard Holm.

- Historisk

«Strålende. Det er jo faktisk historisk!», skriver tidligere Schjødt-advokat Vidar Strømme, nå fagdirektør i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM).

Også direktøren i NIM, Adele Matheson Mestad, er blant gratulantene.

Irene Halvorsen, sjefredaktør i Nationen, har skrevet en hilsen: «Så bra. For Justisdepartementet og Advokatforeningen, men aller mest: For rettssikkerheten, for oss alle», skriver hun.

- Ikke overentusiastisk

En som ikke er like fornøyd, er Henriette Willix, partner i advokatfirmaet Sulland.

«Jeg skjønner behovet for å selge inn denne avtalen som noe fantastisk - av flere grunner. Jeg er imidlertid ikke like overentusiastisk og positiv til dette som alle andre synes å være her», skriver hun.

Hun viser til at det etter hennes mening ikke ligger noen forpliktelse for departementet i avtalen til å øke satsen, men bare «til å arbeide for en økning».

«Ja vel? Høres ut som en skjønnsmessig formulering man kan legge hva man vil i… Samme med anbefalingen fra salærrådet - den skal «vektlegges» av departementet ved budsjettprosessen. (...) På hvilken måte skal anbefalingen vektlegges, og hva er konsekvensen av at den eventuelt ikke vektlegges? Og det årlige konsultasjonsmøtet - hva ligger i det? Er det noe annet/mer enn «dialogmøtene» man har hatt til nå», spør Willix.

- Advokatforeningen har gjort en formidabel jobb

Hun legger til at dette ikke er kritikk mot Advokatforeningen eller aksjonskomiteen, som hun mener har gjort en formidabel jobb.

«Dette er kritikk mot departementet som ikke klarer å tilby noe mer konkret og forpliktende enn dette. Rett og slett skikkelig skuffende og demotiverende. Det virker heller ikke som departementet eller Mehl har ligget søvnløs over at en av de tre statsmaktene har vært ute av sin viktigste funksjon i lang tid. Det er skremmende», skriver Willix.

- Offentlig anbefaling

Jon Wessel-Aas skriver i sitt svar til Willix at det ikke er noen - bortsett fra offentlig ansatte gjennom tariffavtaler - som har forhandlingsrett i ordets egentlige forstand.

«Heller ikke legene eller bøndene. De forhandler, men regjeringen har ingen plikt til å bli enige med dem. Det vi har nå ligner, men med den (etter vårt syn positive) forskjellen at vi får et eget, uavhengig råd som avgir en offentlig anbefaling - og som begge parter må gi sine begrunnede innspill til, om de skal bli hensyntatt av rådet», skriver Wessel-Aas.

Han minner om at rådets anbefaling vil være offentlig og følge budsjettprosessen, og også være synlig for Stortinget, som er vedtaksmyndighet i statsbudsjettet.

- Vanskelig å se for seg en bedre modell

«Mens bøndene og legene overfor Stortinget bare kan synliggjøre forskjellen mellom sine syn og regjeringens syn, vil vi nå også kunne vise til hva et uavhengig råd anbefaler. Bedre modell tror jeg det er vanskelig å se for seg, gitt de rettslige og politiske realiteter», fortsetter Wessel-Aas.

Les også:

Punktum satt for advokat-aksjonen: Advokatforeningen får ny forhandlingsmodell

Den nye modellen er grunnleggende annerledes enn den Advokatforeningen har hatt frem til nå, «som i realiteten ikke var annet enn en innspillsrett, noe alle har etter Grunnloven § 100 (om ytringsfrihet) - uten noen dialog overhodet og uten at departementet på noe stadium ga uttrykk for sitt syn, før i budsjettproposisjon», skriver han.

- Et gjennombrudd

Til Advokatbladet sier Wessel-Aas at hovedstyret og aksjonskomiteen er meget fornøyde med den fremforhandlede forhandlingsmodellen.

- Dette er et ordentlig gjennombrudd. Jeg har faktisk vanskelig for å se en annen modell som kunne vært bedre. Vi hadde ganske sikkert aldri fått dette til uten aksjonen som pressmiddel, og uten at vi lykkes med å få Justisdepartementet inn i mekling med våre to dyktige meklere, Mats Ruland og Tor-Aksel Busch. Her skal derfor ikke minst de advokatene som sto i aksjonen i Høyesterett ha en stor del av æren for at resultatet ble som det ble, sier han.

Av de tilbakemeldingene han har fått, kan han telle på én hånd dem som har vært negative, forteller han.

- Jeg har selvsagt respekt for ulike syn her, men jeg har vanskelig for å forstå hvilke alternative og bedre modeller kritikerne ser for seg, innenfor de formelle rammene Grunnloven og vårt politiske system utgjør på dette feltet.

- Femti prosent mer enn frontfagene

Han tror det nok er flere som er misfornøyde med at Advokatforeningen ikke fikk mer umiddelbar uttelling i rene kroner og øre.

- Det er forståelig, men den økningen som er kommet på rettshjelpsatsen og på reisefraværgodtgjørelsen etter at aksjonen startet, utgjør omtrent femti prosent mer enn lønnsoppgjøret for frontfagene. Det må tas i betraktning, selv om rettshjelpsatsen fortsatt er underregulert.

En forhandlingsmodell er det eneste som kan gi håp om en bærekraftig regulering på sikt, mener han.

- Nå må vi ta denne i bruk for å rette opp underreguleringen fremover. Avtalen inneholder jo også en forutsetning om dette, ved at Justisdepartementet forplikter seg å arbeide for en ytterligere økning av rettshjelpsatsen.

- Ingen av kravene er oppnådd

Til Advokatbladet sier Henriette Willix at hun og Wessel-Aas langt på vei er enige om at meklingsresultatet antagelig var det beste som var mulig å oppnå.

- Som jeg skrev på Facebook, så har aksjonskomiteen utført et imponerende arbeid mot en svært krevende motpart. Hovedpoenget med min kommentar var rettet mot Advokatforeningens omtale av resultatet, altså avtalen.

- Aksjonen hadde tre krav som Advokatforeningen selv formulerte og gjennomgående var svært tydelige på: En umiddelbar økning av rettshjelpssatsene, en tilbakeføring av den halverte reisefraværgodtgjørelsen, og en forhandlingsrett om fremtidige rettshjelpssatser.

- Ingen av disse kravene er oppnådd. Når avtalen nå skal vurderes bør det være opp mot disse kravene som jo danner forventninger til resultatet. Nå blir det opp til departementet å bevise at de står inne for uttalelsene i avtalen om bærekraftig salærsats. Men jeg er redd for at advokatene på ny blir skuffet i statsbudsjettene fremover ettersom regjeringen har mange tiltak å prioritere mellom, sier Willix.

- Skeptisk til realitetene

Førsteamanuensis ved Politihøgskolen, Katrine Holter, er enig med Wessel-Aas.

«Å skape en plattform for kontakt og samtaler i forkant av budsjettet, er en systemisk stor endring. Til syvende og sist er det selvsagt politikerne som bestemmer – det får man ikke gjort noe med, og slik må det også være – men dette legger opp til en helt annen form for forpliktende kontakt enn bare å kunne sende brev som havner i en skuff. Dere har bygget systemet for endring, og så blir jobben å bruke systemet for alt det er verdt hvert eneste år fremover», skriver Holter på Facebook.

Advokat Olle Nohlin har ikke heist flagget til topps ennå.

«Jeg er avventende og svært skeptisk til realiteten i dette, vel vitende om at politikers lovnader ikke er verdt noe. Skal feire når pengene kommer. Kan ikke betale regninger med ord», skriver han.