- Utfordrer den grunnleggende maktbalansen

Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas har på vegne av hovedstyret svart på brevet som justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) sendte foreningen før helgen.

I brevet skrev Mehl at Advokatforeningens aksjon kan være rettsstridig etter boikottloven, konkurranseloven og EØS-avtalen. Hun skrev også at det å nekte en straffesiktet å få saken sin behandlet innen rimelig tid, kunne være et brudd på EMK art. 6 og Grunnloven § 95.

Hun viste også til at de faste forsvarerne i Høyesterett bryter sine forpliktelser overfor Domstoladministrasjonen når de nekter å påta seg straffesaker i Høyesterett.

- Uheldig og rettslig problematisk

Advokatforeningen mener at justisministeren burde vist tilbakeholdenhet i sine uttalelser om konflikten.

«Vi mener det er uheldig at justisministeren i en politisk konflikt med Advokatforeningen om betingelsene for borgernes krav på forsvarlig rettshjelp og advokatenes rolle i den offentlige rettshjelpsordningen, hevder at aksjonen kan rammes av og derfor i prinsippet være straffbar etter boikottloven og/eller konkurranseloven», skriver Jon Wessel-Aas.

Advokatforeningen bestrider disse synspunktene, fremholder han.

Les også: Sendte brev til Advokatforeningen:

Justisministeren: - Aksjonen kan være rettsstridig

Det er rettslig problematisk at justisministeren uttrykker seg slik i et offentlig brev, mener Advokatforeningen.

«I brevet vises det til EMK artikkel 6 om rettferdig rettergang. Som kjent er det staten, ikke borgerne, som er pliktsubjektet etter EMK. Etter artikkel 6 er staten blant annet forpliktet til å respektere uskyldspresumsjonen.»

«Offentlige uttalelser fra en justisminister som antyder straffeskyld i en konkret sak – som det eventuelt hører under henholdsvis Konkurransetilsynet og domstolene å ta stilling til – utfordrer uskyldspresumsjonen.»

- Viktig med tilbakeholdenhet

Mehls uttalelser utfordrer også den grunnleggende maktbalansen mellom de utøvende og dømmende organer, mener Advokatforeningen.

«Tilbakeholdenhet med antydning om bruk av makt er også viktig når den som utsettes for beskyldningen, Advokatforeningen, står i en politisk konflikt med nettopp regjeringen om det som er akutte mangler i en rettshjelpsordning som justisministeren er politisk ansvarlig for.»

På bakgrunn av justisministerens uttalelser, skal Advokatforeningen drøfte aksjonen med Konkurransetilsynet i Bergen førstkommende fredag, opplyser Wessel-Aas.

Justisminister Mehl har flere ganger bedt Advokatforeningen om å ta ansvar og avslutte det hun kaller boikotten, og har vist til at regjeringen la 57 millioner kroner på bordet for å øke rettshjelpssatsen i statsbudsjettet for 2022.

«Men dette er ikke tilstrekkelig for å ivareta rettshjelpsbehovet fremover», heter det i brevet.

«I mangel av forhandlingsrett, har Advokatforeningen ikke noe annet valg enn å aksjonere slik vi nå gjør på en forholdsmessig måte, for å sikre våre medlemmers krav på rimelige arbeidsvilkår når de forutsettes å yte forsvarlig rettshjelp.»

- Misforstår advokatetikken

Mehl viste i sitt brev til at aksjonen kan bryte Regler for god advokatskikk punkt 4.3 om aktiv innsats, der det blant annet heter at «en advokat plikter å sette seg ordentlig inn i saken og drive denne med den omsorg og det tempo som god prosesskikk tilsier». Hun viste også til Retningslinjer for forsvarere, punkt 1.2 der det heter at «forsvareren har som sin overordnede oppgave å arbeide aktivt for å sikre at klientens rettigheter effektivt ivaretas på et hvert trinn av saken».

Mehls synspunkter bygger på en misforståelse av innholdet i Advokatforeningens etiske regler og advokatens rolle, skriver Wessel-Aas.

Les også: - For å ivareta forholdsmessigheten overfor Høyesterett

Tar 13 saker ut av Høyesterett-aksjonen

Han viser til at advokaten selv velger oppdragene, også dersom man er fast forsvarer, og at advokater ikke har noen kontraktsforpliktelse overfor staten.

«Den avtaleforpliktelse advokaten påtar seg, er overfor den klient som advokaten påtar seg å representere. Det gjelder også i saker der klienten har krav på at det offentlige dekker utgiftene til advokatbistand. Advokaten får ikke noe kontraktsforhold til staten i de tilfellene. Tvert imot skal advokaten opptre uavhengig av staten (og andre) i sin varetakelse av klientens interesser i den enkelte sak.»

- Umulig å gi forsvarlig rettshjelp

I dagens offentlige rettshjelpsordning er det i svært mange saker ikke mulig for advokatene å gi forsvarlig rettshjelp, påpeker Advokatforeningen.

«Vår aksjon har som mål å oppnå rammer som gjør det mulig for våre medlemmer å fremme rett og hindre urett også i de sakene der klienten har krav på at det offentlige dekker utgiftene til rettshjelp. Det er statsrådens ansvar å sørge for at ordningen har slike rammer, og å foreta nødvendige endringer når det viser seg at det ikke er tilfelle.»

Mener Riksmekleren er egnet

Justisministeren har åpnet for å få en uavhengig tredjepart til å mekle i saken, men har avvist Advokatforeningens forslag om å få Riksmekleren på banen. Riksmekleren har selv uttalt til Aftenposten at han kan mekle i saken, dersom begge partene ber om det.

Advokatforeningen mener fortsatt at Riksmekleren er det beste alternativet for mekling.

«Vi er enige med justisministeren i at vår konflikt ikke er en arbeids- eller lønnskonflikt i tradisjonell forstand. Det vil den selvsagt heller ikke bli, ved at vi lar Riksmekleren mekle. Men dersom justisministeren har forslag til andre egnede kandidater, er vi selvsagt villig til å vurdere det», skriver Wessel-Aas.

Hele brevet fra Advokatforeningen kan du lese her.