Advarer mot ubevisst påvirkning av meddommere

I midten av april samlet Borgarting lagmannsrett aktører fra rettssystemet til en konferanse om gjennomføring av straffesaker. Dommere, advokater og påtalemyndigheten diskuterte hvordan man kan utvikle en god kultur i domstolen gjennom samhandling og rolleforståelse for å styrke tilliten mellom aktørene.

– Et aktørmøte harmoniserer godt med lovendringen om aktiv saksstyring i straffesaker, som trådte i kraft i fjor. I forarbeidene er det uttalt at god samhandling mellom sakens aktører er nødvendig for at rettens saksstyring skal ha effekt. Vi må derfor jobbe sammen, innledet førstelagmann i Borgarting lagmannsrett, Marianne Vollan.

Nedgang i saksbehandlingstid

Domstolens leder hadde gledelige tall å dele med de 140 oppmøtte deltakerne.

– Vi har vært beryktet for å ha svært lang saksbehandlingstid og ventetid for å få sakene behandlet. Nå har vi praktisk talt ingen berammingshorisont, sa Marianne Vollan.

Hun trakk frem riksrevisjonens rapport fra 2019, hvor det ble konkludert med at Borgarting lagmannsrett var blant domstolene som ikke overholdt Stortingets mål om saksbehandlingstid på seks måneder for sivile saker og tre måneder for straffesaker.

Nå er det andre tilstander i domstolen.

– Det er positivt at man slipper å vente så lenge som før. Når det gjelder sivile saker ligger vi godt innenfor Stortingets mål på seks måneder. Fristen på tre måneder i straffesaker viser seg derimot å være vanskelig å få til i praksis, sa Vollan.

Tall fra 2022 viste at domstolen hadde hatt en betydelig nedgang i antall seksårssaker som ble nektet ankebehandling, etter Høyesterett hevet terskelen for ankenektelse. 71,5 prosent av seksårssakene ble sluppet inn til ankebehandling i fjor.

Vollan fortalte at tallet så langt i år er enda høyere.

– Så langt i år har vi henvist mer enn 80 prosent av sakene i den kategorien, sa hun.

Meddommere får tilgang til Aktørportalen

Et gjennomgående tema var forholdet mellom fagdommere og meddommere, og viktigheten av å ha med seg meddommerne til enhver tid.

Tidligere i år fikk domstolen kritikk fordi meddommerne ikke har de samme mulighetene for innsyn i sakene som fagdommerne.

– Forskjellen er at meddommerne ikke har egen PC i retten og derfor ikke kan bla i faktiske utdrag selv. Men det legges til rette for at dette kan tas frem på dommerrommet i pausene. I de store sakene vil meddommerne som regel få tilgang på egen PC, sa lagmann Tonje Vang.

– Den gode nyheten er at meddommerne i Borgarting kommer på Aktørportalen i midten av august, slik at de også kan få tilgang til sakens dokumenter og faktisk utdrag gjennom hele saken, sa hun.

En positiv utvikling

Vang viste til juryutvalgets utredning fra 2011, der det ble fremhevet at det foreligger en risiko for at fagdommerne bevisst eller ubevisst påvirker meddommerne på en uheldig måte.

– Domstolskonferansen, hvor sakens utfall og begrunnelse blir bestemt, skiller seg ut fordi den ikke er like transparent som annet arbeid ved behandlingen av en sak. Dommen sier hva lagmannsretten har kommet frem til, men ikke hvordan det har blitt gjort. Hvem tok ordet først, hva ble sagt av rettens leder og hvordan kom argumentene frem?

– Samhandlingen med meddommerne og arbeidet i domskonferansen har vært et prioritert kompetansearbeid i hele domstol-Norge over lang tid. Bevisstheten rundt ikke å overkjøre meddommerne, og at alle skal føle at de har kommet til ordet, tror jeg ligger ganske så dypt i den norske, moderne dommersjelen, sa Tonje Vang.

To forbedringspunkter

Hun pekte på to forhold som hun mener domstolen kan utbedre for å ivareta hensynet til meddommernes rolle.

– Det ene er økt kunnskap om den ubevisste påvirkningen som følger av den naturlige autoriteten som en fagdommer kan ha, i kraft av erfaring og tillitsvekkende ledelse av saken.

– Det andre handler om å planlegge og forberede rådslagningen slik at den legger til rette for gode overveielser og diskusjoner, på best mulig måte. En god struktur, samt klare og spisse problemstillinger, bidrar til gode diskusjoner og sikrer at alle innspill blir hørt og overveid, sa Vang.

– En utfordring

Partner i Elden, advokat Thomas Skjelbred, pekte på en annen utfordring som domstolen må være obs på når det gjelder effektiv saksstyring.

– Det er et spørsmål om det bør være en annen saksforberedende dommer enn den som skal være i dommer i saken. Det blir en viss form for forutinntatthet dersom dommeren som innledningsvis har jobbet med saken, spisset den og bundet seg til anførsler, senere skal dømme i samme sak, sa Skjelbred.

Dette kan også være med på å påvirke meddommerne i negativ forstand, tror han.

– Hvordan påvirker det hvordan meddommerne blir tatt med inn i saken? De kommer inn med åpent sinn, uten kunnskap, mens en av fagdommerne har startet lenge før, og har en helt annen oppfatning av saken. Her er det en utfordring, sa han.