– Innen oljeindustrien er grått hår et fortrinn, ikke et handicap, sier Per Seime (68), avgått partner fra Simonsen Vogt Wiig.
Sammen med tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet og tidligere partner Jørgen Stang Heffermehl, også han fra Simonsen Vogt Wiig, har Seime installert seg i et lite kontorfellesskap i Hydro-bygningen ved Solli plass. De tre, alle nærmere sytti enn seksti, ønsker ikke å gi seg i yrkeslivet riktig ennå, og ser at markedet fortsatt etterspør deres tjenester.
Alle tre er, som Fliflet uttrykker det, «besjelet av den samme tankegangen som regjeringen, nemlig at aldersgrensen for hvor lenge man kan stå i arbeid, bør opp».
De tre er veldig oppmuntret over at Erik Keiserud (70) nylig fikk flest poeng av samtlige norske forretningsadvokater i Finansavisens kåring av Norges beste advokater.
– Uansett om avstemningen var preget av taktisk stemmegivning eller ikke, så er det veldig oppløftende at Keiserud fikk så bra score. Det gir uttrykk for at man godt kan begynne en ny karriere i moden alder, sier Arne Fliflet.
De tre har nylig startet hvert sitt firma, og planla felles innflyttingsfest da Advokatbladet var på besøk.
– Vi har skapt et juridisk miljø med lang erfaring og høy kompetanse. Mine klienter er oljeselskaper. Jeg ledet olje- og gassavdelingen i Simonsen Vogt Wiig i 17 år. I oljebransjen er erfaringen som kommer med alder en styrke, sier Per Seime.
De vurderer rådgivning som et viktig mulighetsområde.
– Mange klienter synes det er lite tilfredsstillende å bli henvist til en ung og uerfaren advokatfullmektig, og er klart bedre tjent med den erfaring vi kan tilby, sier Jørgen Stang Heffermehl.
De tre synes det er spennende å begynne på en ny karriere.
– Ved å starte opp for deg selv, slipper du administrativt ansvar og kanskje også et personalansvar, som kan være ganske tungt å bære, sier Seime.
– I de store advokatfirmaene er det ikke populært å holde på etter fylte 67. Du får en hyggelig avtale, men du kan ikke påregne å få jobbe etter fylte sytti år, sier han.
Når man har jobbet som partner og hatt krevende arbeidsoppgaver, føler man seg til en viss grad marginalisert når man nærmer seg aldersgrensen, mener de.
– Som eldre partner får man gradvis et annet fokus enn fellesskapet. Hvordan dette oppleves, er selvsagt svært individuelt, og mange sier «endelig er jeg i mål», og gidder ikke mer. De synes de har jobbet nok. Mens andre har mye energi og lyst til å fortsette, sier Heffermehl.
De råder folk som har «nådd middagshøyden» og strever med å holde seg i karrieren sin – og ønsker å jobbe utover fylte 67 år – å starte for seg selv allerede når de er 55-60 år.
Advokat Brit Semner (68) ønsket å fortsette å jobbe da hun ble 67 år. Nå har hennes tidligere arbeidsgiver anket helt til Høyesterett for å hindre henne i å gjeninntre i stillingen.
Brit Semner fra Ås i Akershus ble advokat i godt voksen alder. Hun har siden 1989 jobbet med arbeidsrett, og vært en del av et positivt og givende arbeidsmiljø. Semner ønsket ikke å slutte da hun fylte 67 år.
– Jeg hadde rett og slett ikke lyst til å bli pensjonist. Jeg følte meg ikke ferdig med arbeidslivet, og synes mitt fagfelt som advokat var svært interessant. Arbeidet var veldig konkret og pulserende. Å være med å bidra til å løse konflikter, er krevende, men også veldig givende. Jeg har skaffet meg god faglig ballast i løpet av mine år som advokat, sier Semner.
Men fra den ene dagen til den andre gikk hun fra å være i full jobb, til å bli ufrivillig pensjonist.
Brit Semner jobbet i Norsk Industri, den største landsforeningen i NHO, da hun ble tvunget til å slutte. Semner var ikke enig i at den bedriftsfastsatte aldersgrensen på 67 år var lovlig, og ba Likestillings- og diskrimineringsombudet om å vurdere lovligheten av aldersgrensen. Ombudet konkluderte at aldersgrensen på 67 år ikke var lovlig. Arbeidsgiver anket avgjørelsen inn for Likestillings- og diskrimineringsnemda.
Men i fjor høst trakk arbeidsgiver uten varsel klagen, og tok samtidig ut søksmål mot Semner for tingretten med påstand om at hun ikke har rett til å gjeninntre. Semner har krevd saken avist på grunn av manglende rettslig interesse. Dette spørsmålet skal nå Høyesterett ta stilling til, etter at arbeidsgiver anket lagmannsretten kjennelse som ga Semner medhold.
– For meg var det viktig å bruke ombudsordningen, som er et spesialorgan for diskrimineringssaker, og er et lavterskeltilbud det ikke er knyttet kostnader til, sier Semner.
Hun synes arbeidslivet var veldig fint.
– Da jeg var i femtiårene begynte barna å bli store, og da jeg kom i sekstiårene, var det helt fantastisk. Jeg synes det er litt rart at arbeidsgivere ikke tenker over at det er når man blir eldre, at man virkelig blir fleksibel, sier Semner.
Dagens system, der svært mange mennesker presses ut av arbeidslivet i begynnelsen av sekstiårene, er ikke bærekraftig, understreker Semner.
– Også eldre arbeidstagere må ha en plass i arbeidslivet, og oppmuntres til å fortsette, om de ønsker det.
I 2014 fikk Likestillings- og diskrimineringsombudet totalt inn om lag 140 saker knyttet til alder.
– Dessverre er mange som opplever at de er uaktuelle på arbeidsmarkedet når de har oppnådd en viss alder. Det dreier seg både om at de ikke kommer i betraktning til nye stillinger, og at virksomheter setter lavere aldersgrense enn arbeidsmiljølovens grense på 70 år, sier nestleder Elisabeth Lier Haugseth.
– Etter at ombudet, og senere Likestillings- og diskrimineringsnemda, konkluderte med at NRK hadde diskriminert Steinar Mediaas, har vi sett en økning i antall henvendelser til oss. Arbeidsgivere går glipp av mye god kompetanse når de velger å vektlegge alder.
– Vi får en del henvendelser fra akademikere, men vårt inntrykk er at dette er en problemstilling som gjør seg gjeldende i store deler av arbeidslivet, sier Haugseth.
Advokatyrket gir mulighet til å frigjøre seg fra aldersgrensen, men man må kjenne etter om man har lyst og engasjement til å holde på, sier Brit Semner. Hun har nå startet egen advokatpraksis.
