- Advokater er ekstra utsatt for alkohol-problemer

– «Advokat-syndromet» er noe jeg ofte møter blant dem som kommer til meg: Å stupdrikke i korte avgrensede perioder. Man kan gå ganske langt ned, og klarer kanskje å kave seg opp igjen. Men det kan være ganske krevende å være i et slikt drikkemønster uten at jobben oppdager det, sa Duckert da hun holdt foredrag om rusproblemer i advokatbransjen under Den store firmadagen på Lysebu i Oslo.

Duckert pekte på flere spesielle trekk ved bransjen som gjør advokater ekstra utsatt for alkoholproblemer.

– Å jobbe som advokat er et spesielt yrke med sammenhengende perioder med høyt stressnivå. Man er skikkelig mobilisert, det er voldsomme krav til å yte, og mye representasjon og klientpleie, og hele tiden fokus på å yte for klienten, sa Duckert.

Hun har hatt en rekke advokater som klienter og vært rådgiver for flere advokatfirmaer som har hatt vanskelige personalsaker. Eksperten skiller gjerne mellom to typer alkohol-problemer:

En gradvis økning av alkoholforbruket: – Dette er gjerne ikke dramatisk, men at man begynner drikke jevnt mer. I stedet for to glass vin, blir det en flaske, og en selvmedisinering der alkoholen blir som en sutteklut.

Og urovekkende enkeltepisoder: – Disse trenger ikke drikke jevnt, men opplever at bremseklossene mister effekten. Man blir for full eller tar ut ting i fylla man ikke gjorde tidligere, opplever black outs, og risikoen for ulykker og kriser blir høy. Dette er folk som gjerne uten problemer kan la være å drikke i perioder, men når de først drikker, blir det dramatisk.

I tillegg er det noen som sliter med en kombinasjon av begge problemene. Ifølge Duckert kan det gå lang tid før noen oppdager at man er ille ute.

– Advokater har gjerne en sterk bindinger mot jobb-identiteten, mange goder og få alternative kilder til selvbekreftelse. Advokatene er gjerne omgitt av ja-personer i form av fullmektiger og sekretærer på den ene siden, som ikke vil fortelle advokaten ubehagelige ting om seg selv – og på den andre siden fiender de ikke vil høre på fordi de er definert inn i motstander-rolle.

At advokatbransjen har høy aksept for eksentriske personligheter, kan også gjøre det vanskeligere å oppdage.

– «Det er jo bare sånn han er», blir det ofte sagt. Men under denne stilen kan det ligge et stort rusproblem man har fått rom til å lage seg i en arbeidssituasjon med stor frihet.

Ikke alle i salen kjente seg helt igjen i problemene Duckert tok opp.

– «Work hard, stay hard»-kulturen som var akseptert på 90-tallet aksepteres ikke i samme grad i dag. Vi har fått innspill fra yngre ansatte som stusser over utstrakt alkoholbruk på firmaarrangementer. Det kan nok også ha noe med at de som blir advokater i dag er litt annerledes enn dem som ble det tidligere, uttalte en av partnerne som tok ordet.

Generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen fortalte at hun har fått henvendelser om advokater som har rusproblemer.

– I flere av disse sakene har kollegene vært overrasket over hvor lenge vedkommende har hatt rusproblemer, og over at de ikke har sett tegnene tidligere. Det er viktig at man tar opp problemet med den det gjelder på et tidlig tidspunkt, sa Smith.

Hun har også blitt kontaktet av yngre advokater.

– Jeg har fått konkrete tilbakemeldinger om at de oppfatter det negativt med fester med mye alkohol, ikke minst hvis partnerne blir fulle. Det oppstår kleine situasjoner, og de unge lurer på hvordan de bør håndtere det, sa Smith.

Duckert mener man bør rydde bort gammelt tankegods om at man enten er alkoholiker – eller ikke.

– Det er lett å gli inn i uvaner, men dette kan endres. Vi må skille mellom moralisering og bekymring. Et av de største problemene er at man gjerne ikke tør snakke med vedkommende man er bekymret for.

Hennes råd er å konfrontere den ansatte, men gjøre samtalen mest mulig faktabasert.

– Knytt konfrontasjonen opp til fakta, og ikke referer rykter. Si heller at «jeg har observert det og det og er bekymret for det og det», og vær åpen for egne feiltolkninger, sa Duckert.