Advokater bør i større grad benytte amicus curiae-reglene for å opplyse retten i viktige, prinsipielle saker, mener Schjødt-advokat Vidar Strømme.
Amicus hva-for-noe? Det latinske begrepet, som direkte oversatt betyr «venn av retten», er velkjent og velbrukt blant advokater i USA og i Storbritannia, men ikke så godt kjent i Norge.
Amicus curiae er et begrep som brukes om den som sender et skriv til retten for å forsvare allmenne interesser, uten selv å være part i saken. Selve skrivet, som kalles «amicus brief» på engelsk, har ikke fått et eget navn på norsk. Tvisteloven omtaler skrivet som et «prosesskriv».
Amicus curiae er ikke det samme som partshjelp, forklarer Vidar Strømme.
– Partshjelp kan man erklære hvis man som tredjemann selv har interesse i utfallet av en sak, mens amicus curia-reglene kan benyttes for å påpeke mer vidtgående konsekvenser, sier Strømme.
I saken om PSTs beslag av dokumentarfilmregissør Ulrik Imtiaz Rolfsens upubliserte materiale om en potensiell Syria-farer, har advokat Vidar Strømme sendt et amicus curiae-skriv til Borgarting lagmannsrett på vegne av Norsk Redaktørforening.
Norsk redaktørforeningen har tatt dette initiativet for Rolfsen fordi den mener at PSTs razzia og beslag «utfordrer helt sentrale prinsipper i et åpent demokrati, hvor fri journalistikk, redaktøransvar og kildevern er uløselig knyttet sammen,» ifølge en pressemelding fra generalsekretær Arne Jensen.
«Dersom dette blir godkjent, vil det kunne føre til at mange potensielle kilder lar være å ta kontakt med norske medier, eller lar være å komme frem med viktige opplysninger av allmenn interesse. Det er i så fall meget alvorlig», sier Jensen.
I det tretten sider lange amicus curiae-skrivet gjør Strømme blant annet rede for internasjonal rettspraksis knyttet til ytringsfrihet og beslag av upublisert materiale.
– Skrivet skal først og fremst være til rettens, og ikke til partens hjelp. Det fokuserer på at beslaget ikke bare er et filmskaperproblem, men en sak som har betydning for hele medie-Norge. I skrivet fokuseres det på de allmenne perspektiver, og på menneskerettighetene, sier Strømme.
Advokater kan ha nytte av amicus curiae-ordningen, som er nedfelt i tvistelovens paragraf 15, mener han.
– På mange områder der det begås urett mot enkeltpersoner, kunne organisasjoner med ressurser bidra med allmenne rettledninger som kan være nyttige, nettopp for å bringe oversikt og et allment perspektiv til retten. For eksempel kunne Skattebetalerforeningen ha grepet fatt i statens pågående aksjon mot bruk av firmahytter.
I USA utarbeider for eksempel menneskerettsorganisasjoner amicus curiae-skriv på vegne av dødsdømte. Også ICJ – International Commission of Jurists – benytter ofte muligheten til å avgi amicus curiae-skriv i saker som omhandler brudd på menneskerettighetene, forteller Strømme.
– I Norge har media skrevet en del om menneskerettsbrudd mot eldre i institusjoner. Dette er et område der jeg vet at amerikanske organisasjoner følger med og griper inn, og man kan tenke seg at dette også kunne vært gjort i Norge, dersom organisasjonene har ressurser til det, sier Strømme.
Han tror ikke at en mer utstrakt bruk av amicus curiae vil bidra til å øke rettsliggjøringen i samfunnet.
– Ordningen forutsetter at man hjelper retten i saker som allerede eksisterer, og skaper altså ikke flere saker, men kan gjøre sakene litt bedre, sier Strømme.
Tvisteloven § 15-8
1. Skriftlig innlegg til å belyse allmenne interesser som en sak reiser, kan gis av a) foreninger og stiftelser innenfor rammen av deres formål og naturlige virkeområde, eller b) et offentlig organ innenfor sitt ansvarsområde.
2. Innlegget gis ved prosseskriv. Retten kan ved kjennelse tilbakevise innlegget hvis det i form, omfang eller innhold er dårlig egnet til å belyse allmenne interesser i saken. Blir innlegget ikke tilbakevist, inngår det i avgjørelsesgrunnlaget i saken og oversendes partene.
