Ble dømt til fengsel i 2022 - i vår ble dommen opphevet på grunn av inhabilitet

I oktober 2022 avsa Oslo tingrett dom i en straffesak der en 54-åring ble dømt til seks måneders fengsel for blant annet to tilfeller av kroppskrenkelse og fem brudd på besøks- og kontaktforbud. Han ble samtidig frifunnet for flere andre tiltalepunkter. Dommen ble vedtatt og senere rettskraftig.

I ettertid ble det avdekket at en av meddommerne i saken for tingretten er vararepresentant til Stortinget for partiet Rødt i inneværende stortingsperiode (2021–2025). Dette gjorde henne inhabil etter domstolloven § 71 nr. 1, og retten var som følge ikke lovlig sammensatt da dommen ble avsagt tilbake i 2022. 

Anket til gunst

På dette grunnlaget besluttet Oslo statsadvokatembeter å anke dommen til Borgarting. 

I anken pekte påtalemyndigheten at inhabiliteten til Rødt-representanten utgjorde en ubetinget opphevelsesgrunn etter straffeprosessloven § 343 andre ledd nr. 3. Forsvareren hadde ingen merknader til anken.

Etter straffeprosessloven § 309 kan påtalemyndigheten anke en rettskraftig dom når det skjer «til gunst» for siktede. I slike tilfeller kan retten ved ny behandling ikke kan endre til «skade» for siktede, jf. § 351 første punktum.

Omdiskutert bestemmelse

I dag kan partene i praksis velge om de vil benytte seg av anke eller gjenåpning når denne typen uriktige avgjørelser angripes. 

I Straffeprosessutvalgets forslag til ny straffeprosesslov ble det imidlertid, av Gjenopptakelseskommisjonen, tatt til orde for at påtalemyndighetens adgang til å anke rettskraftige avgjørelser etter straffeprosessloven § 309 burde fjernes:

«Isolert sett kan det nok være effektivt om påtalemyndigheten selv retter opp uriktige avgjørelser ved bruk av et ordinært rettsmiddel. Men i et større perspektiv må forutberegnelighet ved valg av rettsmiddel antas å gi den største effektivitetsgevinsten, især fordi man da unngår dobbeltbehandling. Ved å la én sentralisert instans avgjøre alle saker, får man dessuten større mulighet til å fange opp eventuelle systemfeil. Selv om Gjenopptakelseskommisjonens mandat er å behandle enkeltsaker, vil den for eksempel kunne gjøre påtalemyndigheten oppmerksom på feil som begås regelmessig». 

Dommen inntatt i Rt-2010-1495 viser videre at valgfriheten i noen tilfeller kan være begrenset. 

I saken var det for sent for siktede å anke, fordi det hadde gått nærmere tre og et halvt år fra han vedtok tingrettens dom, og til anken. Det ble uttalt generelt at «grensen mellom de ulike rettsmidler ikke bør bli for flytende, og at mulighetene for å velge mellom rettsmidler ikke bør være større enn nødvendig», jf. avsnitt 30. 

Dommen fra lagmannsretten kan leses her.