Høringsfristen for domstolkommisjonens andre delutredning Den tredje statsmakt (NOU 2020: 11), utløper tirsdag 27.april. Allerede er flere høringssvar publisert på regjeringens nettsider.
Kommisjonens forslag møter motbør på flere punkter, her har vi konsentrert oss om hva Høyesterett og tingrettene i Bergen, Asker og Bærum og Sør-Trøndelag mener om følgende:
Mer om hva Høyesterett mener:
- Støtter forslaget om at det maksimalt skal være 22 dommere i Høyesterett.
- Støtter forslaget om å lovfeste Domstoladministrasjonens oppgaver overfor domstolene i første- og andreinstans.
- Støtter forslagene om utnevnelsesprosessen for høyesterettsdommere og justitiarius, og deler kommisjonens syn på at det bør avgis en formell innstilling til embetet som justitiarius, som offentliggjøres. (Kommisjonen foreslo at det lovfestes en prosess hvor høyesterettsjustitiarius utnevnes etter innstilling fra et uavhengig råd oppnevnt av departementet for formålet.)
- Støtter forslaget om en mer aktiv rolle for Høyesterett i budsjettprosessen.
- At advokater ikke skal kunne komme trekkende med nye punkter eller bevis i ankerunden, såkalt preklusjon.
- Forslaget om at advokater ikke skal lese dokumenter høyt i retten.
- Påbudet om at dommeren skal utarbeide en skriftlig sammenfatning av sakens punkter før hovedforhandling.
- Forslaget om å begrense bruken av dommerfullmektiger.
Å avskjære nye påstandsgrunnlag
Domstolkommisjonen foreslo å innføre en såkalt preklusjonsbestemmelse. Preklusjon betyr å avskjære rettigheter eller forpliktelser, og innebærer at prosesshandlinger som ikke har vært fremsatt ved tingrettsbehandlingen, skal kunne nektes fremmet ved ankebehandlingen. Preklusjonen gjelder nye krav, påstandsgrunnlag og bevis.
Den foreslåtte bestemmelsen er uheldig, mener Høyesterett.
«Det vil være uheldig om saken ikke skal kunne justeres fra tingretten til lagmannsretten. Hensynet til å unngå en uriktig dom er viktig. En mellomløsning kan være at det avgjørende er hva som er påberopt i anken. Dersom forslaget gjennomføres, bør det under enhver omstendighet utredes nærmere hvilken betydning bestemmelsen skal ha for behandlingen i Høyesterett», skriver justitiarius Øie.
Bergen tingrett, derimot, støtter preklusjons-forslaget, men mener det vil være avgjørende at lyd- eller bildeopptak i første instans er gjennomført først.
«Fordelen er at behandlingen i tingretten kan bli kvalitativt bedre. Partene/prosessfullmektigene får et enda større press på seg til å få fremført alt som er relevant med en gang. Det sikrer mer reell behandling av alt det relevante i to instanser», skriver sorenskriver Arne Henriksen.
Høytlesing: Kan ha noe for seg
Høyesterett synes formuleringen om at dokument-bevis ikke skal leses opp, er uheldig.
Dette fordi man kan få inntrykk av at det er forbudt å lese opp dokumentbevis, skriver Høyesterett i sitt høringssvar.
«Mens det antas at meningen er at det sentrale skal påpekes (ved opplesing), og at resten av dokumentbeviset ikke skal leses opp», skriver justitiarius Toril Marie Øie.
Sorenskriver Leif Otto Østerbø i Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett støtter heller ikke dette forslaget: «I enkelte saker kan nettopp opplesing av helt sentrale deler av skriftlige bevis ha noe for seg», skriver han.
Heller ikke Asker og Bærum tingrett ønsker en slik formulering: «Ikke minst gjelder det når vi har meddommere som ikke har erfaring fra tidligere med dokumentlesing. Bestemmelsen er for bastant formulert», mener sorenskriver Kristin Jahre Ramm, som også mener at Domstolkommisjonen har et for optimistisk syn på hvor mye tid som kan spares med et slikt opplesnings-nei.
Kravet om en skriftlig sammenfatning
Høyesterett har også bemerkninger til forslaget om å styrke saksforberedelsene i domstolene. Kravet om at det skal utarbeides en skriftlig sammenfatning av tvisten vil kreve ressurser og fremstår unødvendig for Høyesterett, mener Øie.
«Høyesterett mener at forslaget i liten grad er tilpasset Høyesteretts behandling, og at det ikke er behov for bestemmelsen ved behandling i Høyesterett. Saksforberedelsen for Høyesterett er god og strukturert, og gis stor prioritet, og det er normalt tilstrekkelig klart hva som er tvistens spørsmål når saken behandles i avdeling. Styrking og prioritering av saksforberedelsen for Høyesterett fremstår derfor unødvendig», heter det i Høyesteretts høringsuttalelse.
Også Asker og Bærum tingrett synes kravet er arbeidskrevende, og at det ikke kan være absolutt.
«I svært komplekse saker (som for eksempel store entreprisesaker med mange tvistepunkter) reiser vi spørsmål om det i det hele tatt er mulig. I andre saker, ofte med selvprosederende parter, kan det være vanskelig for dommeren å få tak i hva partene egentlig mener», påpeker sorenskriver Kristin Jahre Ramm.
«Det er ikke ønskelig å gi partene en forventning om at dommeren skal rydde opp i uklare tanker og anførsler», mener hun, og at det er helt avgjørende at en eventuell plikt til å lage en sammenfatning kan tilpasses den enkelte saken.
Heller ikke Sør-Trøndelag tingrett støtter forslaget.
«Vi antar at lovforslaget vil bli kostnadsdrivende. En slik skriftlig sammenfatning skal sendes på kontradiksjon, noe som igjen mest sannsynlig vil genere økte advokatsalærer. Vi bemerker også at partene helt frem til avsluttet saksforberedelse kan endre sine påstander og anførsler », skriver sorenskriver Østerbø, og tror at rettens innledningsvise sammenfatning fort kan bli foreldet.
Vil beholde dommerfullmektigordningen
Østerbø i Sør-Trøndelag er blant tingrettene som ønsker å beholde dagens dommerfullmektig-ordning, og påpeker at ordningen er viktig for rekrutteringen, og at fullmektigene holder et høyt faglig nivå. Om ordningen avvikles, må fullmektigene erstattes av dommere, ikke av utredere, understreker Østerbø, som mener at tingrettene faktisk ikke trenger utredere.
Han støtter forslag om å innføre et opptrappingsløp for fullmektigene.
Bergen tingrett støtter forslaget om begrensninger i dommerfullmektigordningen, og viser til at fullmektigene er en viktig del av domstolens arbeidSsmiljø og bidrar til faglig oppdatering blant de ansatte.
«Dommerfullmektigene er sammenlignet med dommerne relativt nyutdannet og har derfor oppdatert juridisk innsikt, særlig i internasjonale fag som EØS-rett og menneskerettighetsjuss. Dommerfullmektigene utgjør videre en viktig rekrutteringsbase for våre faste og konstituerte dommerstillinger. Fra et samfunnsperspektiv bidrar dommerfullmektigene for øvrig til mer demokratisk sikkerhet fordi det blir mer åpenhet om domstolsvesenets interne liv», skriver sorenskriver Arne Henriksen.
Det må sikres, slik kommisjonen foreslår, at dommerfullmektigene får reell opplæring, påpeker han.
