Høyesterett skal vurdere om straffbarhetsgrensen for THC strider mot hjemmelsloven og lovskravet

Den 25. juli kom Høyesteretts ankeutvalg med beslutning (HR-2023-1398-U) i en sak som gjaldt ruspåvirket kjøring. Ankeutvalget fremmet anken hva angikk anvendelsen av vegtrafikkloven § 22 første ledd, jf. tredje ledd første punktum.

Det innebærer at Høyesterett skal ta stilling til hvorvidt straffbarhetsgrensen som er satt i forskrift for THC i blodet, har tilstrekkelig hjemmel i lov.

Frifunnet i Agder tingrett

Tiltalte hadde i fjor, ved to anledninger, ført en personbil, til tross for at hun var påvirket av THC tilsvarende en promille på over 0,2. Politimesteren i Agder satte vedkommende derfor under tiltale for overtredelse av vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 22 første ledd.

I Agder tingrett ble tiltalte frifunnet, begrunnet med at overskridelsen skyldes legemiddel inntatt i henhold til gjeldende forskrivning fra lege.

Frifinnelse fant ikke Agder statsadvokatembete seg i, og saken ble anket til Agder lagmannsrett.

Anførte «krenkelsesfest» i lagmannsretten

I saken for lagmannsretten viste tiltaltes forsvarer til at straffbarhetsgrensen for THC, på 0,004 mikromol per liter blod, både var i strid med vegtrafikkloven og lovgivers vilje, og dermed i strid med Grunnloven § 96.

Det ble også vist til at den lave straffbarhetsgrensen medførte en «krenkelsesfest» overfor mennesker som velger å bruke cannabis til medisinsk bruk, eller som et alternativt rusmiddel til alkohol.

Lagmannsretten fant det likevel «klart» at anførselen ikke kunne føre frem.

Domstolen viste blant annet vist til at forskriften ble revidert så sent som i fjor. For øvrig var det, ifølge lagmannsretten, ikke påvist holdepunkter for at den gjeldende straffbarhetsgrensen for THC er i strid med vegtrafikklovens påvirkningskrav, og lovskravet i Grunnloven § 96.

Den nylige beslutningen fra ankeutvalget, med dommerne Bull, Falch og Sæther, innebærer at det nå blir opp til Høyesterett å vurdere spørsmålet.

- Jeg ser frem til at retten ser på oppdatert forskning

Den tiltaltes forsvarer i saken, Anne Kristine Bohinen, er tilfreds med at Høyesterett nå skal ta en gjennomgang av de lave rusgrensene i trafikken hva angår THC.

- Jeg ser frem til at retten ser på oppdatert forskning på dette området. Denne viser at det ikke er noen korrelasjon mellom mengde THC i blod og påvirkning, sier hun.

Advokaten mener lovverket, slik det tolkes i dag, innebærer at flere har blitt dømt på uriktig grunnlag.

- De lave grenseverdiene i forskriften innebærer at mange har blitt dømt for kjøring i ruspåvirket tilstand, selv om de har vært klinisk edru, sier Bohinen.

Jusprofessor Hans F. Marthinussen ved Universitetet i Bergen slutter seg til Bohinens oppfattelse om at en rekke cannabisbrukere blir dømt for ruspåvirket kjøring, til tross for at de åpenbart ikke er ruset.

- Og det er det all mulig grunn til at Høyesterett ser på, sier han.

Straffbarhetsgrensen

Vegtrafikklovens utgangspunkt er at ingen må føre motorvogn når vedkommende er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Siden 2001 har en alkoholkonsentrasjon i blodet på mer enn 0,2 promille vært ulovlig.

Men vegtrafikkloven gir ikke anvisning på hvor grensen for påvirkning går når det gjelder andre berusende eller bedøvende midler.

Lovens § 22 sjette ledd gir derfor departementet adgang til å gi forskrift om straffbarhetsgrenser for konsentrasjoner i blodet av andre berusende eller bedøvende middel.

Denne adgangen er benyttet til å gi forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol m.m.

Straffbarhetsgrensene for THC har stått uendret lenge

Av forskriften fremgår det at straffbarhetsgrensen svarende til 0,2 promille er 0,004 mikromol THC per liter blod. Forskriften ble revidert med virkning så sent som 1. mars 2022, uten at straffbarhetsgrensene ble endret for THC. Dette på tross av sterke innvendinger.

Flere har tatt til orde for at forskriften, og praktiseringen av den, er uholdbar. THC kan nemlig spores i kroppen lenge etter bruk, men blodverdier med THC er ikke ensbetydende med faktisk ruspåvirkning.

- Lovhjemmelen må ses i lys av forarbeidene

Dagfinn Hessen Paust, advokat og fagansvarlig i Foreningen Tryggere Ruspolitikk, lanserte problemstillingen om manglende lovhjemmel i fjor. Han mener lovhjemmelen må ses i lys av forarbeidene.

- Av lovens forarbeider går det klart frem at straffbarhetsgrensene skal fange opp konsentrasjoner som kan tilsi påvirkning eller nylig inntak, men ikke gamle stoffrester uten innvirkning på kjøreevnen, sier han.

- I forarbeidene etterstrebes det også reelt samsvar med reglene for alkohol. Dette harmonerer dårlig med dagens THC-grense, som er satt slik at mange kan straffes for ruskjøring hele uken, dersom de røyker fast hver helg. Dette selv om kjøreevnen deres kun er svekket i noen timer etter røyking, fortsetter han.

Marthinussen er enig.

- Uttalelsene i forarbeidene er ganske klare. Det er ikke rom for å forskriftfeste grenser for THC-nivå i blod som gjør at man kan bli dømt for ruskjøring mange dager etter inntak, på et tidspunkt man åpenbart ikke er påvirket, sier han.

- Nyere forskning må få betydning

Paust mener nyere forskning, som viser at THC i blod ikke kan brukes til å anslå grad av påvirkning, må få betydning for både straffbarhets- og straffutmålingsgrensene.

- Det er rart at dette ikke ble vektlagt når forskriften først ble revidert, men det kan virke som medisinerne til departementet har operert ut fra en tvilsom tolkning av de juridiske rammene.

- Vi i Tryggere Ruspolitikk har forsøkt å komme i dialog med departementet om dette problemet, men de avslo vår møtehenvendelse, forteller han.

- Det er derfor godt å se at Høyesterett nå tar problemstillingen om manglende lovhjemmel på alvor, sier Paust.