Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie har flere innvendinger til nytt lovforslag for å begrense anker.
Foto: Henrik Evertsson
Høyesterett: - Betenkt over ankenekt-forslag
Ordlyden i lovforslaget om å utvide lagmannsrettens adgang til å nekte anker fremmet er vagt og så betenkelig at Høyesterett ikke kan støtte det. Retten til rettferdig rettergang omfatter også rett til anke, påpeker landets øverste domstol.
Mandag utgikk høringsfristen for et lovforslag fra Justis- og beredskapsdepartementets kalt «forslag til endringer i tvisteloven mv. – ankesiling, rettsmekling mv.»
Høyesterett stiller i sitt høringssvar spørsmål om det egentlig er behov for en lovendring, ettersom dagens regler gir rom for økt bruk av ankenektelse.
Forslaget i korthet
Det foreslås følgende endringer:
- Om ankenektelse i tvisteloven § 29-13 annet ledd, for å utvide lagmannsrettens adgang til å nekte anker fremmet.
- At rettsmekling som utgangspunkt skal gjennomføres i alle sivile saker som er egnet for det.
- Forslag om anonym vitneførsel i barnevernssaker.
- Forslag om unntak fra bevisplikten ved bruk av interne straffesaksdokumenter i sivile saker.
- Endring i domstolloven knyttet til reglene om obligatorisk bruk av elektroniske løsninger i skriftlig kommunikasjon med domstolene.
Kilde: Forslag til endringer i tvisteloven mv. – ankesiling, rettsmekling mv.
I lovforslaget foreslår departementet blant annet å endre reglene om ankenektelse i tvisteloven § 29-13 annet ledd for å utvide lagmannsrettens adgang til å nekte anker fremmet. Bakgrunnen for forslaget er særlig innspill fra lagmannsrettene om at flere anker burde vært nektet fremmet, heter det i høringsbrevet.
I tillegg foreslås det nye regler om rettsmekling, om anonym vitneførsel i barnevernssaker, om unntak fra bevisplikten, og om obligatorisk bruk av digital kommunikasjon med domstolene.
I sitt høringssvar uttaler Høyesterett seg kun om ankenekt-delen av forslaget, og slår innledningsvis fast at det kan være hensiktsmessig «at lagmannsrettene i større utstrekning enn i dag benytter adgangen til å nekte å fremme anker i sivile saker».
Bare fire av 70 anker førte frem
66 av i alt 70 anker over ankenektelser knyttet til § 29-13 førte ikke frem i Høyesteretts ankeutvalg i perioden januar 2019 til og med 15. august 2020, viser en undersøkelse gjort av Domstolkommisjonen.
«Selv om deler av denne praksisen også gjelder § 29-13 første ledd, underbygger det inntrykket av at lagmannsrettene har en rettssikker behandling av spørsmål om ankenektelser», påpeker Høyesterett i sitt høringssvar, og skriver videre:
«Den lave andelen anker over lagmannsrettens ankenektelsesbeslutninger som har ført frem, reiser spørsmål om det allerede etter dagens ordning er rom for at lagmannsretten kan nekte betydelig flere anker fremmet.»
I høringsnotatet fra departementet, vises det til at det ifølge Domstoladministrasjonen ble avgjort 1517 anker over dom i «ordinære» sivile saker i 2019. Tallet er ikke inkludert saker som behandles etter småkravprosess, saker etter barnevernloven og gruppesøksmål.
«Av disse ble 138 anker nektet fremmet. Det vil si at 91 prosent av ankene ble fremmet, mens ni prosent ble nektet fremmet», skriver departementet.
165 færre ankesaker årlig?
Departementet vet ikke hvor mange flere saker enn i dag som vil nektes anke, dersom forslaget blir gjennomført, men mener det likevel er «hensiktsmessig å anslå en konkret økning. Et rimelig anslag som legges til grunn for videre beregninger er at silingsprosenten vil øke til 20 prosent. Det vil utgjøre om lag 165 flere saker som nektes fremmet hvert år», ifølge høringsnotatet.
Departementet har beregnet at dette vil kunne spare domstolene for 8200 arbeidstimer årlig, og også til betydelige besparelser knyttet til utgifter til advokater og tolker.
- Skjønnsmessig og vagt
Høyesterett advarer i sitt høringssvar om at kriteriene for å anke ikke må være vage og skjønnsmessige, noe som kan gå på tvers av retten til å anke, skriver domstolen.
«Dersom retten til anke blir gjort avhengig av skjønnsmessige og vage kriterier, kan det imidlertid oppstå større betenkeligheter. Departementet stiller opp flere alternativer til ny lovtekst. En svakhet ved alle alternativene er at lovteksten baserer seg på mer eller mindre vage kriterier om ankens muligheter til å føre frem («utsikter»/«tilstrekkelige holdepunkter»). En slik utforming av ordlyden vil kunne samsvare dårlig med et utgangspunkt om ankerett», skriver Høyesterett.
Tre alternativer til anke-innstrammingsregel
Departementet har foreslått tre alternative ordlyder for tvisteloven § 29-13 annet ledd:
- «Anke over dom kan nektes fremmet når lagmannsretten finner at anken ikke har utsikter til å føre fram. En nektelse kan begrenses til enkelte krav eller ankegrunner.»
- «Anke over dom kan nektes fremmet når lagmannsretten finner at det ikke er tilstrekkelige holdepunkter for at anken vil føre fram. En nektelse kan begrenses til enkelte krav eller ankegrunner.»
- «Anke over dom kan nektes fremmet når lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Det samme gjelder dersom lagmannsretten finner at [anken ikke har utsikter til å føre fram] [at det ikke er tilstrekkelige holdepunkter for at anken vil føre fram] og at en ankeforhandling og kostnadene ved saken ikke står i et rimelig forhold til sakens betydning. En nektelse kan begrenses til enkelte krav eller ankegrunner.» I klammeparentesene er det tatt inn to alternative «kvalifikasjonskrav», jf. punkt 9.5.3.
Og videre:
«Vage begrep og standarder kan gjøre det mer utfordrende for Høyesterett å foreta en effektiv overprøving av forsvarligheten av lagmannsrettens beslutning.»
- Kan ikke støtte forslagene
Departementet har utformet tre alternative lovtekster, og Høyesterett er særlig kritisk til alternativ to, eventuelt i kombinasjon med alternativ tre.
«En meningsfull overprøving av om en vurdering av fravær av holdepunkter er forsvarlig, må nødvendigvis kreve inngående innsikt i saken. Dette vil gjøre en behandling i Høyesterett mer omstendelig og ressurskrevende. Det presiseres for ordens skyld at også ordlyden i alternativ én vil medføre lignende utfordringer», skriver Høyesterett.
Høyesterett er kritisk til om det egentlig er behov for en lovendring.
«Selv om Høyesterett mener det ligger til rette for at flere sivile saker kan nektes fremmet for lagmannsretten, er forslagene til ordlyd etter Høyesteretts syn beheftet med slike betenkeligheter at Høyesterett ikke kan støtte forslagene. Høyesterett stiller uansett spørsmål ved behovet for lovendring når det synes å være rom for økt bruk av ankenektelse innenfor rammen av dagens ordning», skriver justitiarius Toril Marie Øie.
PS: Advokatbladet vil skrive om flere av høringssvarene ettersom de kommer inn.
Høringssvarene finner du her.
