Høyesterett opphever ankenektelse

For første gang har Høyesterett i avdeling behandlet en ankenekt i en seksårssak. I avgjørelsen, som kom i dag, har Høyesterett opphevet lagmannsrettens beslutning om ikke å tillate anken fremmet.

«Uansett er begrunnelsen for ankenektelsen ikke tilstrekkelig. Lagmannsretten begrenser seg i stor grad til å fremheve at det ikke er «svakheter» eller noe som «rokker ved» tingrettens bevisvurdering. Retten gir ikke noen selvstendig redegjørelse for hvorfor det er klart at anken ikke kan føre frem», heter det i avgjørelsen fra Høyesterett.

- Dette er en full seier. Vi forventer nå en klar omlegging av den praksisen vi har sett fra lagmannsretten frem til nå, en praksisendring som bør gi seg utslag i statistikken, sier Marius Dietrichson, Forsvarergruppens leder.

Advokatforeningen var partshjelper i saken. Det er advokat Halvard Helle i Schjødt, leder av lovutvalget for strafferett og straffeprosess, som var prosessfullmektig for Advokatforeningen i saken.

- Vi er glade for at vi fikk ta del i dette og bidra med advokatfelleskapets synspunkter på vegne av alle våre klienter, sier Dietrichson.

Det er advokat Frode Sulland som på vegne av sin klient anket ankeavslaget til Høyesterett. Saken gjelder to tilfeller av voldtekt og kroppsskade.

- Vi gjør dette fordi ny, reell overprøving er en fundamental rettssikkerhetsgaranti, som nå er i spill slik de nye ankesilingsreglene praktiseres. I de alminnelige straffesakene er det nesten ingen ting igjen av ankeretten. Der nektes nesten åtti prosent av sakene, uttalte Forsvarergruppens leder, Marius Dietrichson til Advokatbladet tidligere i høst.

- Ingen reell overprøving

Høyesterett viser til at domfellelsen i stor grad bygger på en vurdering av troverdigheten til fornærmedes og tiltaltes forklaringer, og at tingretten har begrunnet hvorfor den anser fornærmedes forklaring som troverdig.

«Med et slikt bevisbilde kan en reell overprøving vanskelig skje på annen måte enn ved muntlig ankeforhandling der retten får høre forklaringene fra tiltalte, fornærmede og øvrige vitner», mener Høyesterett.

- Strenge kriterier

- Jeg er veldig fornøyd med at Høyesterett opphever lagmannsrettens kjennelse, og at de på en rekke steder understreker hvor strenge kriteriene skal være for å kunne nekte en anke fremmet. De understreker at man i utgangspunktet har krav på muntlig ankeforhandling, og at man bare kan gjøre unntak fra dette hvis de svært strenge kravene i loven er oppfylt, sier advokat Frode Sulland.

Dette betyr at det må være fullt forsvarlig å avgjøre anken gjennom silingen, for å kunne nekte anken fremmet, understreker han.

- Når det gjelder den type bevisbilde som var i vår sak, skal det svært mye til. Høyesterett nesten utelukker det, ved at de i avsnitt 65 sier at ved et slikt bevisbilde kan overprøving vanskelig skje på en annen måte enn ved en muntlig behandling, sier Sulland.

Når forklaringer, som i denne saken, står mot hverandre, har man etter Høyesteretts avgjørelse nærmest krav på en full ny ankebehandling, mener Sulland.

Dietrichson i Forsvarergruppen er enig.

- Og i de få tilfeller der lagmannsretten likevel velger å si nei til anken, må de altså gjennomgå saken selv. På en skikkelig måte. Og ikke bare nøye seg med å vise til tingrettens premisser, sier Marius Dietrichson.

- Vil endre statistikken betydelig

Høyesterett drøfter i dommen også statistikken som viser at en svært stor andel anker nå siles bort.

- Høyesterett sier at de ikke kan ta stilling til statistikken, og at det avgjørende må være om det det i den enkelte sak er grunnlag for å nekte anken fremmet. Jeg har forståelse for at Høyesterett må begrense sin vurdering i forhold til dette, sier Sulland.

Avgjørelsen vil få store følger, mener han.

- Jeg er helt sikker på at denne avgjørelsen vil endre statistikken betydelig. Slik jeg har oppfatt det, har allerede silingspraksisen blitt justert, bare på grunn av oppmerksomheten dette temaet har fått. Statistikken vil nå bli kraftig justert, sier Sulland.

Hele avgjørelsen kan du lese her.

Høyesterett: Det konkrete bevisbildet er sentralt

«Dersom forklaringen til fornærmede utgjør det sentrale grunnlaget for domfellelsen i tingretten, vil det i mange tilfeller ikke være forsvarlig å avgjøre ankesaken uten en muntlig ankeforhandling i lagmannsretten», skriver Høyesterett i kjennelsen.

Og videre:

«(...) det gjelder strenge krav for å nekte en anke fremmet etter straffeprosessloven § 321 andre ledd første punktum. Utgangspunktet er at tiltalte har krav på å få sin anke behandlet ved en muntlig ankeforhandling i lagmannsretten.»

Høyesterett spesifiserer at når anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldsspørsmålet, så holder det ikke for lagmannsretten å slå fast at det ikke er kommet frem noe som endrer tingrettens konklusjon.

«Det må gis en begrunnelse som forklarer hvorfor det er klart at anken ikke vil føre frem. Lagmannsretten må altså gå inn på bevissituasjonen, gjøre rede for sentrale bevis og klargjøre hvordan det ut fra disse er grunnlag for å sette til side tiltaltes forklaring, se som eksempel HR-2020-1269-U avsnitt 26», skriver Høyesterett.

Advokatforeningen: Saken ikke tilstrekkelig opplyst

Advokatforeningen mener at saken reiser prinsipielle spørsmål om adgangen til å nekte en anke fremmet, og at ankenektelse i saken ikke var forsvarlig. Foreningen viste til at lagmannsrettens begrunnelse ikke var tilstrekkelig, og pekte på at det under saksforberedelsen for Høyesterett kom frem opplysninger om anmeldelser som den fornærmede i saken hadde gitt i andre saker.

Dette viste at saken ikke var tilstrekkelig opplyst, mente Advokatforeningen.

Også påtalemyndigheten mente at lagmannsrettens beslutning måtte oppheves, og var enig i at saken ikke var godt nok opplyst.