Annenhver nordmann aner ikke hva straffenivået for voldtekt er - men vil likevel ha strengere straffer

Det er ikke noe stort flertall for strengere straffer i Norge: Blant unge under 29 år mener bare 35 prosent at straffene er for milde. Dette overrasker statssekretær John-Erik Vika i Justis- og beredskapsdepartementet.

- Den store endringen i den generelle rettsoppfatningen er oppsiktsvekkende. Jeg biter meg merke i at folk tror straffene er lavere enn de faktisk er. Det gir da mening at mange også svarer at straffenivået er for mildt, sa Vika (Sp) da han mottok rapporten på vegne av departementet.

Regjeringen har en jobb å gjøre innenfor folkeopplysning, sa han.

- Loven kan ikke virke avskrekkende hvis ikke folk vet hva som er straffbart, og hvor høyt straffenivået er.

Ville gi befolkningen en stemme

I februar ble rapporten «Rettsoppfatning i Norge: Holdninger til straff og straffegjennomføring i den norske befolkning» lansert på et seminar i regi av Velferdsforskningsinstituttet Nova.

- Vi har kartlagt hvordan folk selv vil straffe lovbrytere, dersom de fikk makt og kunne bestemme. Et mål har vært å gi stemme til befolkningen i rettspolitiske spørsmål uten å lytte til de som normalt uttaler seg på befolkningens vegne, så som politiet, advokater og dommere, sa prosjektleder og forsker Lars Roar Frøyland.

- Rettsoppfatningen ble sist undersøkt i 2009, så det var på høy tid med en ny undersøkelse, sa Frøyland.

4000 intervjuobjekter

Forskerne har intervjuet fire tusen personer mellom 16 og 74 år, både på telefon, via skriftlige spørreskjemaer og i fokusgrupper, og spurt om deres følelser, holdninger og meninger i rettspolitiske spørsmål.

Deltakerne fikk presentert seks lovbrudd og ble bedt om å oppgi hva de trodde var samfunnets reaksjon i hver enkelt sak, hva de selv mente var korrekt reaksjon, og hva de trodde folk flest ville mene.

Et dommerpanel bestående av tingretts- og lagdommere fastsatte et straffenivå for de seks, fiktive lovbruddene i tråd med domstolens praksis.

Deltakerne ble også spurt om sin holdning til straffenivåene og alternative straffereaksjoner, samt til straffens formål.

Videre ble det innhentet informasjon om holdninger til lov og rett fra 80.000 deltagere i såkalte Ungdata-undersøkelser.

Over halvparten av unge under 29 år synes straffenivået er passe

- I snitt svarte 49 prosent av deltagerne at straffenivået er passende. Dette er historisk høyt. Mens andelen som mener at straffene er for milde, er historisk lav, sa Peter Scharff Smith, professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO.

Hele 81 prosent støtter alternativer til fengsel, ifølge den ferske rapporten.

I en undersøkelse av rettsoppfatningen i 2009, mente seks av ti at straffenivået var for mildt. I den ferske undersøkelsen, er tallet sunket til fire av ti.

Som tabellen under viser, skiller den yngste aldersgruppen seg ut fra de øvrige aldersgruppene; flere unge synes straffenivået er passende, og færre synes straffene er for milde.

- Antallet som mener straffene er for strenge, er vesentlig lavere enn i tidligere studier. Et annet interessant funn, er at det er veldig stor støtte i befolkningen for å bruke alternative former for straff som erstatning for fengsel, så som soning med fotlenke og samfunnsstraff. Det er også en sterk støtte til straffens rehabiliterende funksjon, sa Smith.

1 av 4 bruker cannabis

De seks konkrete lovbruddene i studien som deltagerne ble bedt om å vurdere, gjaldt voldtekt, deling av seksuelle bilder i digitale medier, mishandling i nære relasjoner, kroppsskade, bruk og besittelse av cannabis og hatefulle ytringer.

Rettssosiolog Ingrid Rindal Lundeberg ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) innledet om funnene knyttet til cannabis-bruk.

- Dette er en type lovbrudd som har vært under veldig sterk debatt de siste tre årene, og under vår undersøkelsesperiode. Rusreformutvalget foreslo som kjent en full avkriminalisering i 2019, men det ble kun flertall for en delvis avkriminalisering, sa Lundeberg.

Rapporten viser en endring i folks syn på straff for lovbrudd knyttet til cannabis.

- Tall viser at én av fire bruker cannabis i den norske befolkningen, og bruken er særlig utbredt blant unge. I tillegg har mange erfaring med bruk av cannabis, sa Lundeberg.

Halvparten av deltagerne i studien mener at cannabisbruk ikke bør straffes, fortalte hun.

- Hvor du bor har størst betydning for synes på straff, men vi ser også aldersforskjeller. I sentrale strøk er hele 60 prosent av befolkningen imot straff. Det er også i disse områdene at bruken av cannabis er mer omfattende, sa Lundeberg.

- Straff kan ikke rettferdiggjøres

Det er heller ikke assosiert med hjelpebehov å bruke cannabis. Ungdata-undersøkelsene viser helt tydelig at unge mener cannabisbruk ikke bør møtes med straff i det hele tatt, men med samtaler og oppfølgning, fortalte hun.

- Konklusjonen er at det er liten overensstemmelse mellom samfunnets reaksjoner og befolkningens syn. Mange mener at cannabisbrukere hverken trenger hjelp eller straff. Vi ser en slags generasjonsforskjell i rettsoppfatningen på dette området. En stor del av befolkningen mener at straff ikke kan rettferdiggjøres når det gjelder bruk av et mildt stoff som cannabis.

Lite kunnskap om straffenivåene for voldtekt

Voldtektssaken deltagerne ble bedt om å vurdere, gjaldt en sovevoldtekt der en kvinne på 20 ble kraftig beruset, kastet opp og sovnet i en seng. En mann hun har møtt på festen legger seg i sengen sammen med henne, kler av henne, og har samleie med henne. Dette forstår kvinnen først neste morgen da hun våkner og oppdager at hun er avkledd, har sæd i skjeden, og er sår nedentil.

Dommerpanelet mente at det ikke var tilstrekkelig bevist at gjerningspersonen forstod at kvinnen sov, og mente at mannen måtte dømmes til fengsel i halvannet år for grov uaktsom voldtekt, og erstatning på 90.000 kroner.

Dersom mannen hadde forstått at kvinnen sov, ville minstestraffen ha vært tre år og normalstraffen fire år ubetinget fengsel, og kvinnen ville ha kunnet få en oppreisningserstatning på 200.000 kroner.

- Kraftig undervurdering av straffenivået

- Vi valgte å undersøke det som kalles sovevoldtekt fordi dette er et felt der vi har hatt diskusjoner om endrede sosiale normer og praksiser bør reflekteres i redefinisjoner i loven og i straffereaksjonene, sa professor May-Len Skilbrei.

Det har over tid vært en vedvarende kritikk mot straffelovens manglende kapasitet til å håndtere voldtekt, påpekte hun.

- Undersøkelsen viser at en del tror at en sovevoldtekt ikke vil føre til noen reaksjon fra samfunnet i det hele tatt, og at 24 prosent tror at samfunnet reagerer med betinget fengsel.

Som tabellen under viser, mente seksti prosent av deltagerne at et passende straffenivå for det konkrete lovbruddet ville være ubetinget fengsel i under ett år. Samtidig kommer det frem i undersøkelsen at om lag åtte av ti mener at straffenivået i voldtektssaker er for mildt.

Minstestraffen for voldtekt / sovevoldtekt i Norge i dag er tre år, mens normalstraffen er fire års fengsel.

- Det er en sterk markering i resultatene at voldtekt er et lovbrudd som bør straffes strengt. Men samtidig ser vi en tydelig undervurdering av det reelle straffenivået, sa Skilbrei.

Et annet markant funn er at økonomisk kompensasjon til offeret vurderes som avgjørende viktig, påpekte hun.

I rapporten heter det at analysene viser at «deltakerne kraftig undervurderte det faktiske straffenivået. Flere enn tre av fire trodde reaksjonen i saken vil bli mildere enn det dommerpanelet utmålte av straff. Også Ungdataundersøkelsen viser at ungdommene kraftig undervurderte det faktiske straffenivået for voldtekt i Norge. Antagelig skyldes funnet at deltakerne blander sammen andelen voldtektssaker som faktisk ender i straff og hvor strenge straffene er når det straffes», heter det i rapporten.

Statssekretær: - Folk tror straffene er lavere enn de faktisk er

Statssekretær John-Erik Vika (Sp) takket for rapporten, og sa at straffens lengde må være legitim.

Han understrekte at rapporten viser at rettsoppfatningen i Norge ikke er entydig.

- Det er for eksempel interessant at ungdom synes deling av seksuelle bilder i digitale medier er langt mer alvorlig enn de unge voksne.

Rapporten gjør det lettere å utvikle en kunnskapsbasert kriminalpolitikk, påpekte Vika.

- Jeg er særlig glad for at vi får vite mer om den generelle rettssoppfatningen, og hva rettsoppfatningen faktisk er, når folk får tid til å tenke seg om. Den store endringen i den generelle rettsoppfatningen er oppsiktsvekkende. Støtten til soning med fotlenke, er også viktig når vi skal vurdere videre bruk av ordningen, sa Vika.

SV: Behov for helhetlig gjennomgang

Justispolitisk talsperson i SV, stortingsrepresentant Andreas Unneland, mener at Stortinget bør vurdere å senke straffene på enkelte områder.

- De siste tiårene er straffenivåene i Norge blitt betydelig skjerpet. Men undersøkelsen viser at det ikke er et rop om strengere straffer, sier Unneland.

Han viser til at tilbakefallet for innsatte i Norge er lavt, og at man ved å senke straffenivået heller kan bruke ressurser på rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet.