ARENDAL: I sommer trådte næringslivets egen menneskerettighetslov, bedre kjent som åpenhetsloven, i kraft.
Spørsmålet er hvordan næringslivet skal sette den ut i praksis på best mulig måte. Her er det behov for et fokusskifte i tilnærmingen, mener Kluge-fullmektig Mahrukh Mahmood.
Annonse
- Det rettes veldig stor oppmerksomhet mot det materielle innholdet. Alle er enige om at menneskerettigheter er bra og at anstendige arbeidsforholdet er bra, men man glemmer litt at det er virksomhetene som rammes primært av dette. Det er virksomhetene som skal følge opp loven og gjøre aktsomhetsvurderingene. Jeg tror man overvurderer hvor mye de vet, sier hun.
Norske virksomheter har begrenset kjennskap til OECDs retningslinjer for et ansvarlig næringsliv. Det er heller ikke mange som utfører aktsomhetsvurderinger.
- Åpenhetsloven har også senket terskelen betraktelig, sammenliknet med OECDs retningslinjer. Retningslinjene gjelder for flernasjonale selskaper, mens åpenhetsloven gjelder for mange mellomstore bedrifter også. Man må flytte fokus fra at loven er kjempebra til at det ikke nødvendigvis er så enkelt for virksomhetene å gjennomføre den i praksis, samt hvordan de kan implementere den på en god måte.
Ifølge Mahmood møter virksomhetene i hovedsak tre utfordringer.
- For det første er dette helt nytt for veldig mange. Og så tror jeg det er utfordrende at loven er uklar. Det samme er forarbeidene, særlig for mange som ikke er jurister. Dette er soft law som blir hard law.
Foreløpig tyder det ikke på at det vil komme noen forskrifter. Det er et savn, sier Kluge-fullmektigen.
- Vi har hatt klienter som lurer på om de er omfattet, og der har vi slitt med å få klart svar. Uten forskrifter blir det et slags tomrom, og man må bare anta at de omfattes på bakgrunn av det vi vet.
I utgangspunktet skulle åpenhetsloven komme først og sanksjonsbestemmelsene et halvt år senere. På tampen ble det likevel bestemt at begge skulle komme samtidig.
- Vi synes at det burde vært rom for å komme ordentlig i gang før man blir utsatt for eventuelle sanksjoner.
- Loven har trådt i kraft, men bedriftene er i begynnelsesfasen
Mahmood forteller at de har fått henvendelser fra klienter som synes det er vanskelig å vite hva som ligger i begrepene.
- Hva er virkeområdet, hva er menneskerrettigheter og hva ligger i anstendige arbeidsforhold. Det er det mange som sliter med. Det er også mange som synes det er vanskelig å vite hvor de skal starte.
- Vi har hjulpet dem med å kartlegge forbindelsene deres, og vi har laget konkrete veiledninger. Vi har hjulpet dem til å lage skjemaer for å oppfylle informasjonskrav. Egentlig hele prosessen. Vår erfaring er at bedriftene er veldig i begynnelsesfasen selv om loven allerede har trådt i kraft.
Espen Utaker, Heidi Furustøl, Elisabeth Hunter, Halvor Sigurdsen, Mahrukh Mahmood, Bente Øverli og Kim Gabrielli.
God lov, men flere fallgruver
Åpenhetsloven er et av de store temaene under Arendalsuka, og ble debattert på Torvet tirsdag morgen. I panelet satt Heidi Furustøl, leder av Etisk Handel Norge, Kim Gabrielli, administrerende direktør i UN Global Compact Norge, Elisabeth Hunter, administrerende direktør i Vinmonopolet, Halvor Sigurdsen, fagleder for næringsjuss i NHO, Bente Øverli, avdelingsdirektør i Forbrukertilsynet og nettopp Mahrukh Mahmood.
Debatten handlet om hvorvidt åpenhetsloven faktisk vil gi mer åpenhet, eller om den vil heller vil bli en byråkratisk og unødvendig tvangstrøye.
Konklusjonen ble at loven er av god, men fallgruvene er mange og at en omstendelig innfasing, inkludert god veiledning, er nødvendig.
