Forbrukertilsynet om åpenhetsloven: - Hvis man rapporterer at alt er fint, så er det større sjanse for at vi kommer på besøk

ARENDAL: - Her hjemme har åpenhetsloven nettopp trådt i kraft, og i tillegg kommer EU-reguleringer på løpende bånd. Det er utrolig mange nye rapporteringskrav som er til dels overlappende, forteller advokatene Elise Johansen og Kristin Nordland Brattli i Wikborg Rein.

- Vi får i økende grad spørsmål fra våre klienter om disse temaene.

På Arendalsuka inviterte de til debatt om rapportering, åpenhet og klassifisering, og hadde invitert seksjonssjef Christoffer Bjørum i Forbrukertilsynet - organet som er satt til å veilede virksomheter og føre tilsyn med at loven etterleves - til debatt.

Også bærekraftsrådgiver i DNB, Line Asker og ansvarlig for såkalt social responsibility i Hydro, Nina Schefte, samt leder av klimaforskningsinstituttet Cicero, Harald Francke Lund, deltok i debatten.

Regler mot grønnvasking

- I tiden fremover kan vi forvente et økt tempo på politikkutvikling og mer inngripende virkemiddelbruk, innledet senioradvokat Kristin Nordland Brattli, som er tilknyttet Wikborg Reins compliance- og krisehåndteringsteam.

EU tar hele verktøykassen i bruk for å styre samfunnet i en mer bærekraftig retning, og stiller krav til selskapers arbeid både med menneskerettigheter og klimaavtrykk, påpekte hun.

- Vi har fått EUs taksonomi, Corporate Sustainability Reporting Directive og masse nytt regelverk som definerer hva bærekraftig aktivitet er. Alt dette gjøres fordi man ønsker grønnvasking til livs, og så har vi fått åpenhetsloven.

Kollega Elise Johansen er leder av fagområdet bærekraft i firmaet, og har tidligere vært forsker ved Norsk senter for havrett ved UiT. Hun sa at det er bred enighet om intensjonene bak de nye regelverkene.

- Men vi risikerer mye overlapp, og at selskapene må oppgi den samme, eller lignende, informasjon flere ganger. Spørsmålet er om tsunamien av ny bærekraftlovgivning vil føre til reelle endringer, og til bedrede arbeidsforhold i leverandørkjedene, sa Johansen.

Ikke bare gull og grønne skoger

Forbrukertilsynet ønsker dialog med virksomheter om hvilke vurderinger som er gjort og hvilke tiltak man ser for seg, opplyste seksjonssjef Christoffer Bjørnum. Bare å fylle ut skjemaer, holder ikke.

- Man må snakke med leverandører og forretningspartnere, hvis ikke, gjør du ikke jobben, sa Bjørnum.

Om lag ni tusen norske virksomheter er omfattet av åpenhetsloven. Firmaene plikter å gjøre en aktsomhetsvurdering som skal publiseres årlig, første gang i juni 2023.

- Poenget med vurderingen er å vise hvilke utfordringer virksomheten har. Hvis man rapporterer at alt bare er gull og grønne skoger, så er det noe som skurrer. For høyst sannsynlig vil det være noe å rapportere på, og hvis man skriver at alt bare er fint, så er det større sjanse for at vi kommer på besøk og slår av en prat. Vi i Forbrukertilsynet ønsker å høre om utfordringene, sa Bjørnum.

Ønsker å veilede først

Mindre bedrifter kan få veiledning fra Forbrukertilsynet, understrekte han.

- Det er behov for veiledning. Vi har sanksjonsmuligheter, blant annet i overtredelsesgebyret som er knyttet til informasjonskravet og redegjørelsen. En annen ting er hvordan myndighetsutøvelsen er på området - vi kan ta en parallell til GDPR-reglene. Der ble det også veiledet før det kom noen gebyrer som smalt godt. Men når det gjelder åpenhetsloven, er det ingen grunn til å lene seg bakover, det er bare å komme i gang, sa Bjørnum.

Forbrukertilsynet er klar over at næringslivet får mange krav tredd ned over hodet, sa han.

- For vår del må vi forholde oss til åpenhetsloven, og den skal jo evalueres, så vi er åpne for at den kan endres etter hvert.

Regelverket fører til utvikling

Alt bærekraftarbeid dreier seg om kontinuerlige forbedringer, sa Nina Schefte i Hydro.

- Jeg tror det vil ta litt tid før vi ser effekten av åpenhetsloven. Vår erfaring er at det tar tid å bygge gode relasjoner til leverandører og lokalsamfunn for å bidra til en positiv utvikling, sa hun.

- Og hvis det er noe som ikke er på plass, må man benytte anledningen til å utgjøre en forskjell.

Mange uklarheter

Elise Johansen i Wikborg Rein fortalte at advokatene opplever implementeringsutfordringer.

- Det er ikke alle begreper som brukes i EU-retten som er direkte overførbare til norsk og til norsk rettstilstand. Kan dere kommentere på regelverket fra EU; er det godt, og får det ønsket effekt, spurte hun panelet.

- Vi har sett at selskaper som skal rapportere på taksonomien, opplever mange uklarheter. Det er viktig at virksomheter innenfor en sektor eller industri går sammen og ser på reglene sammen, og forstår dem på samme måte. Men det er helt klart at det vil være noen startvansker her, sa Line Asker i DNB.

- Hele poenget med bærekraft-regelverket er å få rapportering fra selskapene som investorer kan nyttiggjøre seg av, sa Harald Francke Lund i klimaforskningsinstituttet Cicero.

- Taksonomien skal være et verktøy for investorene, ikke et politikkinstrument fra EU. Men vi er litt redde for at den prosentandelen som kvalifiserer som grønn, blir så liten at den blir irrelevant.

Inspeksjon ikke et krav

Forbrukertilsynet har ikke fått noen flom av forbrukerhenvendelser om åpenhetsloven.

- Men vi har fått mange spørsmål fra virksomheter som ønsker veiledning og har spørsmål om loven. Vi ønsker å gjøre det lett for virksomheter å oppfylle lovens krav, det er et mål.

En tilhører spurte om det holder å si at aktsomhetsvurderingen er ivaretatt, om man for eksempel importerer klær produsert i Kina, eller om det er et krav om at man selv må reise dit på inspeksjon.

- Man kan ikke bare skrive en rapport, men det er ikke dermed sagt at man må besøke alle leverandørene. Men det er viktig å få klarhet i ting. Så jeg vil absolutt anbefale å dra dit og ta en titt. Når man er tilstede, kan man gjøre en forskjell ved for eksempel å påpek at en rømningsvei er blokkert, slik at den blir ryddet. Det er også problemer med å få utstedt dokumentasjon fra kontrollører i noen land, sa Bjørum i Forbrukertilsynet.

Etter debatten var advokatene Johansen og Brattli godt fornøyde.

- Jeg synes at vi fikk gode svar og gode refleksjoner fra folk som kan sitt område. Jeg synes det var spesielt interessant å høre Forbrukertilsynets tanker; de har vi vært nysgjerrige på, sa Brattli.