- Demokratiet går ikke under med et brak, men med bittesmå skritt

- Det er viktig å være oppmerksom på de bittesmå tingene som kan være farlige og som kan føre til en forvitring av demokratiet, sa Kristin Clemet, leder av tenketanken Civita, i en panelsamtale med tittelen «Rettsstaten i gode og onde dager» arrangert av Advokatforeningen på Arendalsuka mandag ettermiddag.

Arrangementet, som trakk fullt hus, foregikk på Advokatfirmaet Hald & Co's takterrasse sentralt i Arendal.

I panelet satt også filosof Henrik Syse, og samtalen ble ledet av Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas.

Hva utfordrer den norske rettsstaten?

Han innledet med å utdype hvorfor Advokatforeningen i så mange sammenhenger snakker om viktigheten av rettsstaten.

– Med fare for å slå inn åpne dører; hva er en liberal rettsstat? Hvorfor henger den og demokratiet sammen? Et hovedpoeng er at samfunnet styres av loven, og at alle er underlagt og like under den. Og ikke minst at myndighetenes inngrep overfor enkeltindividets rettssfære krever en lovhjemmel, og at loven ikke skal være vilkårlig.

Det er nesten umulig å skille demokrati fra rettsstaten, fortsatte han.

- I en moderne, liberal rettsstat kan ikke flertallsmakten skalte og valte som den vil med ytringsfrihet, personvern og organisasjonsfrihet, for eksempel. Demokratiet vil ikke vare veldig lenge uten denne type skranker. Og det skal alltid være mulig å utfordre makten, sa Wessel-Aas-

Det er lett å være for alle friheter og rettigheter når det ikke er noen ting som truer oss, påpekte han.

– I pandemien så vi jo det, at befolkningen var villig til å godta ganske strenge begrensinger på livsførselen sin i møte med opplevde og reelle trusler. Men hvor skjør er rettsstaten, og hvor godt sitter verdiene i ryggraden vår når myndighetene går litt lenger enn de normale reglene? Hovedtemaet i dag er hvilke strømninger våre to gjester ser som utfordrer den liberale rettsstat i dag.

- Mange med dårlig rolleforståelse

Clemet synes det er veldig positivt at begrepet «liberalt demokrati» nå blir hyppig brukt.

– Jeg tror ikke det har vært brukt så mye i min levetid i den offentlige debatt som det siste året. Vi må være oppmerksomme på det som rammer alle land og hvordan den teknologiske utviklingen gjør det mulig å angripe vår sikkerhet og vårt personvern. Krisehåndtering vil være et tilbakevendende spørsmål, og krisene kommer til å komme oftere. Å håndtere dem på en måte som etterlater tillit og ivaretar rettsstatsprinsipper, blir både viktig og vanskelig, sa Clemet.

Av de små ting som utfordrer den norske rettsstaten, trakk hun blant annet frem enkelte politikeres manglende rolleforståelse.

– Jeg er veldig opptatt av dette, og synes jeg ser en økende tendens til at politikere mener bestemte ting om det som foregår i domstolene før sakene er avgjort. Vi har jo for eksempel hatt stortingspolitikere som har besøkt rettssaker og tatt parti for en part før saken er avgjort, sa Clemet

- Dårligere rettssikkerhet i forvaltingsorganene

Hun pekte også på det store antall forvaltningsavgjørelser som avgjøres utenfor domstolene.

- Rettssikkerheten til dem som rammes av forvaltningsavgjørelser er dårligere enn om sakene ble avgjort i domstolene. Vi burde derfor diskutere om vi bør innføre en forvaltningsdomstol for å trygge rettssikkerheten til partene, sa Clemet.

- Det er så mange tilsynsorganer, klageorganer og ombud med alt fra domstolslignende til aktivistiske oppgaver. Rot og forvirring er blant de bittesmå ting som bidrar til å pirke borti rettsstaten.

Filosof Henrik Syse synes det er viktig å vise entusiasme for rettsstaten, understreket han.

– Vi er inne i et tiår hvor vi skal feire noen nasjonale jubileer. I 2024 skal vi ha tusenårsjubileum for kristenheten, og i 2030 skal vi feire at det er tusen år siden slaget på Stiklestad. Begge disse feiringene kan kalles rettsstatsjubileer, fordi de la grunnlag for rettsstaten og menneskerettighetene slik vi kjenner dem i dag, sa Syse.

- Hva betyr rettsstaten for deg?

- Den danske filosofen Søren Kirkegaard sa at det er først når noe berører deg, at det betyr noe for deg. Så spørsmålet vi må stille oss, er om rettssikkerhet betyr noe for individer i Norge. Jeg tror folk regner med at institusjonene er rettferdige. Men de er skjøre. Og hvis det skjer en del ting som folk ikke har tillit til, eller de opplever at det tas beslutninger over hodet på dem, så kan det undergrave folks opplevelse av rettsstaten, sa Syse.

I den politiske debatten sies det at økonomisk ulikhet og innvandring, eller kulturell ulikhet, er det som truer tilliten til rettsstaten, kommenterte Clemet.

- Men jeg tror at den største trusselen er at det gjøres store og skandaløse feil av staten. Og at konsekvensen av å gjøre feil i privat sektor gjerne blir veldig store, mens feilene får mindre konsekvenser i offentlig sektor. Jeg tror dette er en kilde til noe som er veldig farlig, den følelsen av at myndighetene behandler seg selv annerledes enn hva som gjelder for vanlige borgere.

Filosof Syse fortalte at flere av hans svenske venner er frustrerte fordi feil som ble gjort under pandemien i Sverige – og som førte til at mange døde – ikke har fått noen konsekvenser i det hele tatt.

Rettssikre digitale verktøy

Én ting vi snakker for lite om når temaet er rettssikkerhet, er digitaliseringen, mente Syse.

– Jeg tror vi undervurderer hvordan samfunnet vil se ut de neste ti årene. Jeg er ikke utelukkende pessimistisk, men bruken av kunstig intelligens krever en rettssikkerhet som har det som på engelsk kalles «meaningful human control». Du skal ikke bruke våpen du ikke har grunnleggende kontroll over, eller produsere og bruke noe du ikke skjønner, sa Syse.

Advokatforeningen er opptatt av hvordan kunstig intelligens kan brukes i forvaltningen og i domstolprosesser, sa Wessel-Aas.

– I personvernet snakker vi om såkalt innebygd personvern og om hvordan datamaskinen kan fatte beslutninger. Dette krever transparens, og dette er en stor utfordring, for vi kan ikke fjerne teknologien, sa han.

Bertheussen-saken en vekker

Laila Bertheussen-saken ga publikum for alvor innsikt i hva myndighetene har tilgang til av privat informasjon, fortalte han.

– Da reagerte folk, og kunne identifisere seg med henne på det personlige plan. Men hver dag får folk livene sine brettet ut i norske domstoler. Men det er først når vi får en spektakulær sak, at folk reagerer, sa Wessel-Aas.

Advokatforeningen er alltid på utkikk etter gode eksempler for å få folk til å bry seg og forstå at sakene angår dem, sa han.