Maria Aasen-Svensrud, Ingvild Thorsvik og Michael Tetzschner debatterte rettsstatsmeldingen.Foto: Jonas Fosaas
- Noen må sende rettsstaten på service
Advokatforeningen har laget en melding som identifiserer rettsstatens mange svakheter. Tirsdag morgen ble den overlevert til politikere fra Stortinget i en debatt på Arendalsuka.
ARENDAL: Domstolene er i prinsippet ikke uavhengige nok. Det er veldig mye dårlig lovgivning som gjør rettssystemet ugjennomtrengelig. Men Stortinget har ingen rettspolitiske debatter.
Dette var blant synspunktene som kom frem da Advokatforeningen overleverte Sivilsamfunnets rettsstatsmelding til et knippe politikere.
Annonse
Les mer om innholdet i meldingen lenger ned på siden!
Det er Advokatforeningen som har tatt initiativ til meldingen, som er laget i samarbeid med 13 organisasjoner, blant annet Abelia, Norsk Redaktørforeningen, NHO, Juristforbundet og Rettspolitisk forening.
Disse satt i panelet
Maria Aasen-Svensrud, stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet
Arild Hermstad, nestleder, MDG
Ingvild Thorsvik, stortingsrepresentant, Venstre
Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær, Norsk Redaktørforening
Kirsten Bleskestad, leder, Dommerforeningen
Adele Mestad, direktør, NIM
Michael Tetzschner, Høyre
- Vi etterlyser en politikk hvor det er noen som sender rettsstaten på service innimellom; først og fremst regjeringen. Hvor knirker det? Hvor mangler det ting? Vi er utålmodige, og har derfor fått med oss flere organisasjoner fra det sivile samfunnet og laget en modell for hvordan vi mener en rettsstatsmelding bør se ut. Så dette er en slags fødselshjelp, sa Jon Wessel-Aas, Advokatforeningens leder, til politikerne i panelet.
- Kan bytte ut en tredel av Høyesterett
Lederen i Dommerforeningen, Kirsten Bleskestad, mener domstolene i prinsippet ikke kan sies å være uavhengige.
- Det er behov for grunnlovsendringer knyttet til hvordan dommere utnevnes i Norge. Det er regjeringen som bestemmer hvem som sitter i Innstillingsrådet for dommere. Den utøvende makt har altså kontroll over hvem som lager innstillingslisten, og regjeringen utnevner dommerne som er innstilt. I dag har vi ingen aldersgrense for dommere i Høyesterett, og hvor mange dommere vi skal ha i Høyesterett, er ikke spesifisert i Grunnloven. Hvis vi fikk en regjering som ønsket å bytte ut en tredel av dommerne, så ville det ikke være så vanskelig, sa Bleskestad.
- Vi burde ikke ha det slik vi har det i dag, for da har vi i teorien ikke uavhengige domstoler, sa Bleskestad.
- Skjult maktutøvelse
Michael Tetzschner (H) mener at det er et problem for rettssikkerheten til borgerne at så mange avgjørelser og vedtak fattes av ulike nemnder i forvaltningen.
- Ni av ti anvendelser av rett som binder opp privatpersoner, treffes i forvaltningen. Domstolene står bare for en liten brøkdel av sakene. Det er derfor veldig fint at rettsstatsmeldingen har tatt opp all den skjulte maktutøvelsen som finnes i forvaltningen, og også at vi ikke har et godt overprøvingssystem for forvaltningens vedtak, sa Tetzschner.
Norge holder seg med et helt konglomerat av nemnder og forvaltningsorganer som utsteder reaksjoner overfor borgerne, påpekte han.
- I virkeligheten er nemndene tett sammenvevet med det forvaltningsorganet de betjener. Jeg er veldig opptatt av at borgerne får en mulighet til domstolsprøving. Hvis du sammenligner norske borgeres anvendelse av domstolene for å få sin rett, så kommer bare 0,04 prosent forvaltningssaker til domstolsprøving. Snittet i Europa er tolv ganger høyere. Vi kan godt snakke om maktens tredeling i festtaler på 17.mai, men den fungerer ikke så lenge domstolene er en så liten del av rettsvernet til borgere i Norge, sa Tetzschner.
Fra v. debattleder John Arne Markussen, Reidun Kjelling Nybø, Kirsten Bleskestad, Adele Mestad, Maria Aasen-Svensrud, Ingvild Thorsvik, Michael Tetzschner og Arild Hermstad.Foto: Jonas Fosaas
- Dårlig og ordrik lovgivning
Debattlederen, tidligere Dagblad-redaktør John Arne Markussen, spurte panelet om politikere på Stortinget er interessert nok i rettsstaten.
- Ja, det er de enkeltvis - men det går fra null engasjement og interesseløshet til veldig stor interesse. Men om man skal omtale Stortinget som et kollektiv, så er det ikke interessert i sin egen rettspolitikk. De bruker ikke tid på den, og har ingen rettspolitisk debatt, sa Tetzschner.
Veldig mye av lovgivningen i Norge er alt for dårlig, mener han.
- Mange lover er alt for spesifiserte og ordrike. Det er ingen som bremser den voldsomme tekstmengden som i seg selv gjør rettsstaten ugjennomtrengelig, sa Tetzschner.
Han mener at Norge må opprette en forvaltningsdomstol.
- Skjedd uten debatt
- Advokatforeningen introduserte begrepet rettsstatspolitikk for noen år siden, sa leder Jon Wessel-Aas. Her med debattleder John Arne Markussen.Foto: Jonas Fosaas
Stortingsrepresentant og tidligere advokat Ingvild Thorsvik (V) minnet om at det er over hundre lover som hjemler overtredelsesgebyrer.
- Dette er en maktoverføring fra Stortinget, men det har ikke vært noen diskusjon om at så mange forvaltningsorganer kan gi sanksjoner. Det har skjedd uten nevneverdig debatt. I forvaltningen har borgerne ikke de samme rettighetene som innen strafferettspleien, og får ikke nødvendig advokathjelp eller bistand.
Hun er veldig positiv til den sivile rettsstatsmeldingen, sa hun.
- Jeg er veldig åpen for å se om ikke dette burde være en oppgave for det offentlige. Det er viktig for det offentlige å få innspill fra sivilsamfunnet om hvordan rettsstaten fungerer i praksis, sa Thorsvik.
Kirsten Bleskestad fra Dommerforeningen mener at politikerne bør se på regelverket en gang til.
- I domstolene får vi færre sivile saker og færre saker om overprøving av forvaltningsvedtak. Det er litt foruroligende, sa Bleskestad.
- Ikke tilgjengelig for alle
Direktør Adele Mestad i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM), sa at politikere ikke er så veldig interessert i å høre hva FN mener om den norske rettsstaten.
Adele Matheson Mestad er direktør i NIM.Foto: Jonas Fosaas
- Før jeg begynte i NIM jobbet jeg som ti år som advokat i Regjeringsadvokaten. Jeg trodde alltid at sakene vi så i rettsapparatet var representative for utfordringene i samfunnet. Men det tror jeg ikke lenger, for rettsapparatet er ikke tilgjengelig for alle. Det andre poenget er at det jo rapporteres mye til politikerne om disse temaene. I NIM skriver vi en årsmelding om utviklingen på menneskerettsfeltet, og hvert fjerde år rapporterer vi til alle FNs traktatorganer. Så kommer FN med en anbefaling til Norge om hvordan vi skal styrke rettighetsvernet. Problemet da er at heller ikke da er det alltid så stor interesse fra politikerne om hva FN sier, sa Mestad.
At Advokatforeningen retter fokuset mot administrative sanksjoner, er viktig, mente hun.
Ikke helseforsikring, men advokatforsikring
Stortingsrepresentant Maria Aasen-Svensrud (Ap) synes det er betegnende at LO under behandlingen av advokatloven kjempet for å beholde advokatforsikringsordningen for sine medlemmer.
- Vi hadde LO dundrende på døren, for her så de at deres mulighet til å tilby en forsikringsordning for rettshjelp kom til å forsvinne. Det er synd at vi i Norge har en rettsstat hvor vi må ha denne type ordninger. Vi har heldigvis ikke behov for forsikringer innen helse, men for rettshjelp, har vi behov for det.
Også Aasen-Svensrud takket Advokatforeningen for meldingen.
- Arbeiderpartiet er veldig positiv til dette initiativet. Den gir gode perspektiver når vi skal lage politikk, sa hun.
Må ivareta de sårbare
I et stort og langsiktig perspektiv er det spesielt viktig at rettstaten tar vare på de som sitter nederst ved bordet og er mest sårbare, sa Arild Hermestad, nestleder i MDG.
- Der har vi åpenbart noen problemer i Norge. Hvis tilliten brytes ned i den lille manns møte med rettsstaten og forvaltningen, så er det lett å dyrke motsetninger og polarisering, sa han.
Rettsstatsmeldingen er veldig viktig, og må debatteres fremover, mener han,
- Jeg er fra en generasjon hvor alt bare er blitt bedre og bedre. Men nå må vi begynne å innstille oss på en annen tid. Hvordan vil det være mulig å demontere den norske rettsstaten? Det er mange trusler der ute, og mange debatter vi må ta, sa han.
- Må ha åpne rettsprosesser
Generalsekretær Reidun Nybø Kjelling i Norsk Redaktørforening synes det er bra å samle de viktigste utfordringene på rettsstatsområdet.
- Den siste tiden har vist oss at demokratiet ikke er så robust som vi har trodd. Under pandemien så vi hvor fort vi ga avkall på grunnleggende rettigheter, og det var veldig få som rakk opp hånda og sa fra.
For Redaktørforeningen er borgernes tilgang til informasjon det viktigste.
- Men det holder ikke å ha tilgang på informasjon hvis man ikke vet hvordan man kan bruke den. Åpenhet, og åpne rettsprosesser, er svært viktig.
Hun mener at det er helt uforståelig at vi fortsatt ikke har lyd- og bildeopptak fra retten i Norge, til tross for at flere har kjempet for dette i minst tjue år.
Sivilsamfunnets rettsstatsmelding - en kortversjon
Rettsstatsmeldingen tar utgangspunkt i de åtte kategoriene i World Justice Project, som er en internasjonal kåring av hvordan folk opplever rettssikkerheten i hjemlandet sitt. Her er kort om innholdet.
1. Begrensninger i myndighetens maktutøvelse
I hvilken grad er myndighetenes makt begrenset av lovgivning, i hvilken grad eksisterer det uavhengige organer som kan begrense maktbruken? Straffeforfølges myndighetenes maktutøvere ved misbruk? Hvorvidt vurderes og kritiseres maktbruken av sivilsamfunn, presse, enkeltpersoner og politiske partier?
Under punktet om begrensninger i myndighetenes maktutøvelse blir det trukket frem at forvaltningen av domstolene ikke er tilstrekkelig organisert, slik at domstolene og dommerne sikres uavhengighet i dømmende funksjoner. Videre stilles det spørsmål om hvorvidt domstolskontrollen med forvaltningen er sterk nok.
2. Fravær av korrupsjon
Foreligger det korrupsjon innenfor den utøvende makt, i rettssystemet, i politiet og militæret eller i den lovgivende makt?
Transparency International gjennomførte i 2021 en undersøkelse i Norge, Global Corruption Barometer. Ifølge undersøkelsen har befolkningen i Norge høyere tillitt til myndighetene i forhold til resten av landene i Europa. Likevel presiseres det i Rettsstatsmeldingen at det høye tillitsnivået ikke må bli en sovepute i antikorrupsjonsarbeidet.
3. Åpen myndighetsutøvelse
Hvorvidt lover og informasjon fra myndighetene publiseres, om retten til informasjon overholdes, om samfunnsdeltagelsen er god og om det eksisterer gode klagemekanismer mot offentlig myndighetsutøvelse.
Under punktet om åpen myndighetsutøvelse blir borgernes tilgang på regelverk, trukket frem. Det blir beskrevet som grunnleggende i en rettstat at borgerne skal kunne gjøre seg kjent med regler og rettigheter i Norge. Dette er ifølge rettsstatsmeldingen ikke tilfellet i Norge i dag.
Videre drøftes hovedprinsippet om åpenhet i rettspleien. Her blir innsyn i forvaltningens dokumenter, etter offentleglova, trukket frem som et problem, og også at Riksrevisjonens undersøkelser viser at selv ikke departementene med ansvaret for å forvalte regelverket, klarer å praktisere det i tråd med intensjonene.
4. Menneskerettigheter
Rettsstatsmeldingen peker på at det er behov for revidering av regelverket for frihetsberøvede, på flere områder. Fellesskap og utelukkelse, kontroll og tilsyn, kommunikasjonskontroll og bruk av tvang nevnes som områder som utgjør en risiko for krenkelse av menneskerettighetene.
Videre blir det trukket frem at Norge har en vei å gå når det kommer til diskriminering av kvinner i fengsel.
5. Sikkerhet for personer og eiendom
Fravær av alvorlig kriminalitet påvirker i stor grad opplevelsen av å leve i en rettsstat. Kapittelet tar for seg manglende rettssikkerhet ved ID-tyverier, ivaretakelse av enslige mindreårige asylsøkere, vold og overgrep mot eldre, samt straffeforfølgning av voldtektssaker.
· Ofre for ID-tyverier har ikke krav på fri rettshjelp etter rettshjelploven, verken i forbindelse med straffesaken eller erstatningssaken. Det medfører et betydelig rettssikkerhetsproblem for de mange som ikke har ressurser til å betale for en advokat.
· Norges institusjon for menneskerettigheter har fremhevet at enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år diskrimineres med hensyn til rett på oppfølging og omsorg, og at de stiller svakere enn andre barn i Norge når det gjelder formelle rettigheter.
· Det er avdekket at det mangler kartleggingsverktøy og rapporteringsrutiner knyttet til forekomsten av vold og overgrep mot eldre. Kompetansen i tjenesteapparatet med hensyn til å oppdage og avverge vold og overgrep er heller ikke tilstrekkelig.
· Flere organisasjoner har tatt til orde for at det bør innføres en samtykkebasert voldtektsdefinisjon, i tråd med anbefalinger fra ulike internasjonale komiteer.81 Andre organisasjoner er kritiske til at lovendring er et egnet virkemiddel for å få bukt med samfunnsproblemet, og har pekt på at en eventuell utvidelse av straffansvaret kan medføre utilsiktede rettssikkerhetsutfordringer.
6. Effektiv og rettferdig implementering og håndheving av reguleringer
Kapittelet handler om mangelfull juridisk kompetanse i kommunene, rettssikkerhet ved ekspropriasjon, og digitalisering og automatisering i skatte- og avgiftsrett.
· Bare 55 prosent av kommunene har ansatt én eller flere jurister.
· Digital rapportering og informasjon er avhengig av at IT-systemleverandørene foretar korrekte og nødvendige tilpasninger og oppgraderinger i tide, og med god tid til testing. De næringsdrivende opplever at rettssikkerheten ikke er tilstrekkelig ivaretatt ved at endringer blir iverksatt på kort varsel og uten grundig nok utredning på forhånd. De næringsdrivende får ikke en reell mulighet til å foreta de tilpasninger og rutineendringer som er nødvendig før ikrafttredelse.
7. Behandlingen av sivilrettslige konflikter
Her kan man blant annet lese om barns tilgang til effektive rettsmidler, kostnader ved rettssaker, saksbehandlingstid i forvaltningen og utfordringer ved forvaltningens veiledningsplikt.
· Det eksisterer ikke en klageordning som i tilstrekkelig grad ivaretar barns spesielle behov i tråd med anbefalingene fra FNs barnekomité. Det er også slik at barn har en svært begrenset adgang til de ordinære domstolene.
· For mange er det så dyrt at det er ekskluderende. Bare sakskostnadene for tingretten kan bli så store at mennesker med helt vanlig inntekt kan få problemer med å bære et tap – særlig med tanke på at man også risikerer å måtte dekke motpartens sakskostnader.
· I tilfeller der det tar for lang tid før saker løses, oppleves rettsstaten som lite fungerende og som et dårlig alternativ for å løse sivile tvister. Sivilombudets klagesaker har avdekket at særlig vergemålssaker, utlendingsrettslige saker og plan- og bygningssaker ikke gjennomgående behandles innen rimelige frister.
· Bare 35 prosent av befolkningen vet at saksbehandlere i offentlige etater har plikt til å gi juridisk veiledning i den enkeltes sak. Veiledningsplikten utgjør ikke i tilstrekkelig grad en sikkerhet for at borgerne får rettighetene sine oppfylt.
Kapittelet handler også om rettssikkerhet i Utlendingsnemnda, rettssikkerhetsutfordringer i diskrimineringssaker, rettssikkerhetsutfordringer i forliksrådet, rettsikkerhetsutfordringer i kommunene, ordningen for offentlig støttet rettshjelp, manglende tilgang på rettshjelp for fanger og begrenset rettshjelp i utlendingssaker.
8. Behandlingen av strafferettslige konflikter
Styrkeforholdet mellom påtalemakt og forsvaret står i fare for å komme i ubalanse, og ankesiling er et dramatisk eksempel. Over halvparten av ankesakene siles bort. Selektiv plukking av endringsforslagene til Straffeprosesslovutvalget er en utfordring. Det er svært betenkelig at dommere kan be om politiets saksdokumenter i alle stadier av saken.
Meldingen peker videre på at rettssikkerheten for mistenkte barn er mangelfull, og at barn i arrest ikke får ivaretatt sin rett til menneskelig kontakt. At barn må sone med voksne, og dømmes til fengsel på ubestemt tid. Psykisk syke i fengsel, rettssikkerhet for fanger og økning i straffenivå er andre områder som drøftes.
