- Noen må sende rettsstaten på service

ARENDAL: Domstolene er i prinsippet ikke uavhengige nok. Det er veldig mye dårlig lovgivning som gjør rettssystemet ugjennomtrengelig. Men Stortinget har ingen rettspolitiske debatter.

Dette var blant synspunktene som kom frem da Advokatforeningen overleverte Sivilsamfunnets rettsstatsmelding til et knippe politikere.

Les mer om innholdet i meldingen lenger ned på siden!

Det er Advokatforeningen som har tatt initiativ til meldingen, som er laget i samarbeid med 13 organisasjoner, blant annet Abelia, Norsk Redaktørforeningen, NHO, Juristforbundet og Rettspolitisk forening.

- Vi etterlyser en politikk hvor det er noen som sender rettsstaten på service innimellom; først og fremst regjeringen. Hvor knirker det? Hvor mangler det ting? Vi er utålmodige, og har derfor fått med oss flere organisasjoner fra det sivile samfunnet og laget en modell for hvordan vi mener en rettsstatsmelding bør se ut. Så dette er en slags fødselshjelp, sa Jon Wessel-Aas, Advokatforeningens leder, til politikerne i panelet.

- Kan bytte ut en tredel av Høyesterett

Lederen i Dommerforeningen, Kirsten Bleskestad, mener domstolene i prinsippet ikke kan sies å være uavhengige.

- Det er behov for grunnlovsendringer knyttet til hvordan dommere utnevnes i Norge. Det er regjeringen som bestemmer hvem som sitter i Innstillingsrådet for dommere. Den utøvende makt har altså kontroll over hvem som lager innstillingslisten, og regjeringen utnevner dommerne som er innstilt. I dag har vi ingen aldersgrense for dommere i Høyesterett, og hvor mange dommere vi skal ha i Høyesterett, er ikke spesifisert i Grunnloven. Hvis vi fikk en regjering som ønsket å bytte ut en tredel av dommerne, så ville det ikke være så vanskelig, sa Bleskestad.

- Vi burde ikke ha det slik vi har det i dag, for da har vi i teorien ikke uavhengige domstoler, sa Bleskestad.

- Skjult maktutøvelse

Michael Tetzschner (H) mener at det er et problem for rettssikkerheten til borgerne at så mange avgjørelser og vedtak fattes av ulike nemnder i forvaltningen.

- Ni av ti anvendelser av rett som binder opp privatpersoner, treffes i forvaltningen. Domstolene står bare for en liten brøkdel av sakene. Det er derfor veldig fint at rettsstatsmeldingen har tatt opp all den skjulte maktutøvelsen som finnes i forvaltningen, og også at vi ikke har et godt overprøvingssystem for forvaltningens vedtak, sa Tetzschner.

Norge holder seg med et helt konglomerat av nemnder og forvaltningsorganer som utsteder reaksjoner overfor borgerne, påpekte han.

- I virkeligheten er nemndene tett sammenvevet med det forvaltningsorganet de betjener. Jeg er veldig opptatt av at borgerne får en mulighet til domstolsprøving. Hvis du sammenligner norske borgeres anvendelse av domstolene for å få sin rett, så kommer bare 0,04 prosent forvaltningssaker til domstolsprøving. Snittet i Europa er tolv ganger høyere. Vi kan godt snakke om maktens tredeling i festtaler på 17.mai, men den fungerer ikke så lenge domstolene er en så liten del av rettsvernet til borgere i Norge, sa Tetzschner.

- Dårlig og ordrik lovgivning

Debattlederen, tidligere Dagblad-redaktør John Arne Markussen, spurte panelet om politikere på Stortinget er interessert nok i rettsstaten.

- Ja, det er de enkeltvis - men det går fra null engasjement og interesseløshet til veldig stor interesse. Men om man skal omtale Stortinget som et kollektiv, så er det ikke interessert i sin egen rettspolitikk. De bruker ikke tid på den, og har ingen rettspolitisk debatt, sa Tetzschner.

Veldig mye av lovgivningen i Norge er alt for dårlig, mener han.

- Mange lover er alt for spesifiserte og ordrike. Det er ingen som bremser den voldsomme tekstmengden som i seg selv gjør rettsstaten ugjennomtrengelig, sa Tetzschner.

Han mener at Norge må opprette en forvaltningsdomstol.

- Skjedd uten debatt

Stortingsrepresentant og tidligere advokat Ingvild Thorsvik (V) minnet om at det er over hundre lover som hjemler overtredelsesgebyrer.

- Dette er en maktoverføring fra Stortinget, men det har ikke vært noen diskusjon om at så mange forvaltningsorganer kan gi sanksjoner. Det har skjedd uten nevneverdig debatt. I forvaltningen har borgerne ikke de samme rettighetene som innen strafferettspleien, og får ikke nødvendig advokathjelp eller bistand.

Hun er veldig positiv til den sivile rettsstatsmeldingen, sa hun.

- Jeg er veldig åpen for å se om ikke dette burde være en oppgave for det offentlige. Det er viktig for det offentlige å få innspill fra sivilsamfunnet om hvordan rettsstaten fungerer i praksis, sa Thorsvik.

Kirsten Bleskestad fra Dommerforeningen mener at politikerne bør se på regelverket en gang til.

- I domstolene får vi færre sivile saker og færre saker om overprøving av forvaltningsvedtak. Det er litt foruroligende, sa Bleskestad.

- Ikke tilgjengelig for alle

Direktør Adele Mestad i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM), sa at politikere ikke er så veldig interessert i å høre hva FN mener om den norske rettsstaten.

- Før jeg begynte i NIM jobbet jeg som ti år som advokat i Regjeringsadvokaten. Jeg trodde alltid at sakene vi så i rettsapparatet var representative for utfordringene i samfunnet. Men det tror jeg ikke lenger, for rettsapparatet er ikke tilgjengelig for alle. Det andre poenget er at det jo rapporteres mye til politikerne om disse temaene. I NIM skriver vi en årsmelding om utviklingen på menneskerettsfeltet, og hvert fjerde år rapporterer vi til alle FNs traktatorganer. Så kommer FN med en anbefaling til Norge om hvordan vi skal styrke rettighetsvernet. Problemet da er at heller ikke da er det alltid så stor interesse fra politikerne om hva FN sier, sa Mestad.

At Advokatforeningen retter fokuset mot administrative sanksjoner, er viktig, mente hun.

Ikke helseforsikring, men advokatforsikring

Stortingsrepresentant Maria Aasen-Svensrud (Ap) synes det er betegnende at LO under behandlingen av advokatloven kjempet for å beholde advokatforsikringsordningen for sine medlemmer.

- Vi hadde LO dundrende på døren, for her så de at deres mulighet til å tilby en forsikringsordning for rettshjelp kom til å forsvinne. Det er synd at vi i Norge har en rettsstat hvor vi må ha denne type ordninger. Vi har heldigvis ikke behov for forsikringer innen helse, men for rettshjelp, har vi behov for det.

Også Aasen-Svensrud takket Advokatforeningen for meldingen.

- Arbeiderpartiet er veldig positiv til dette initiativet. Den gir gode perspektiver når vi skal lage politikk, sa hun.

Må ivareta de sårbare

I et stort og langsiktig perspektiv er det spesielt viktig at rettstaten tar vare på de som sitter nederst ved bordet og er mest sårbare, sa Arild Hermestad, nestleder i MDG.

- Der har vi åpenbart noen problemer i Norge. Hvis tilliten brytes ned i den lille manns møte med rettsstaten og forvaltningen, så er det lett å dyrke motsetninger og polarisering, sa han.

Rettsstatsmeldingen er veldig viktig, og må debatteres fremover, mener han,

- Jeg er fra en generasjon hvor alt bare er blitt bedre og bedre. Men nå må vi begynne å innstille oss på en annen tid. Hvordan vil det være mulig å demontere den norske rettsstaten? Det er mange trusler der ute, og mange debatter vi må ta, sa han.

- Må ha åpne rettsprosesser

Generalsekretær Reidun Nybø Kjelling i Norsk Redaktørforening synes det er bra å samle de viktigste utfordringene på rettsstatsområdet.

- Den siste tiden har vist oss at demokratiet ikke er så robust som vi har trodd. Under pandemien så vi hvor fort vi ga avkall på grunnleggende rettigheter, og det var veldig få som rakk opp hånda og sa fra.

For Redaktørforeningen er borgernes tilgang til informasjon det viktigste.

- Men det holder ikke å ha tilgang på informasjon hvis man ikke vet hvordan man kan bruke den. Åpenhet, og åpne rettsprosesser, er svært viktig.

Hun mener at det er helt uforståelig at vi fortsatt ikke har lyd- og bildeopptak fra retten i Norge, til tross for at flere har kjempet for dette i minst tjue år.

HELE RETTSTATSMELDINGEN KAN DU LESE HER