Fra v. advokat Kristin F. Hammervik, avdelingsleder Astrid Helene Nystad i barnevernet, psykologspesialist Per Stjernelund i Alternativ til vold og politistasjonssjef Kjetil Nygård.Foto: Nina Schmidt
BARNS SAMVÆR MED VOLDELIGE FORELDRE
- Mulig å få frem barnets stemme i større grad
- Mange advokater krangler i retten om barn på samme måte som de krangler om andre formuesgoder. Dette er et galt utgangspunkt, for vi er forpliktet til å tenke på barnets beste.
Dette sa Kristin Fagerheim Hammervik, leder av Advokatforeningens bistandsadvokatutvalg og advokat i advokatfirmaet Aga i Bodø, i en debatt om hvordan samvær kan gjøres tryggere for voldsutsatte barn.
Debatten ble arrangert på Arendalsuka av Stine Sofies Stiftelse og advokatfirmaet Wikborg Rein, som i samarbeid har utarbeidet rapporten Barnas havarikommisjon.
Annonse
Rapporten kommer med en rekke anbefalinger, og ble publisert i januar i år.
Ifølge rapporten bodde nærmere femten hundre barn på krisesenter i 2021. Sentrene sendte bekymringsmelding til
barnevernet for to av tre barn som ble tatt
med tilbake til voldsutøver.
- Barnevernet viker unna
- Jussen er klar, men virkeligheten er mer sammensatt, sa Elisabeth Roscher, partner i Wikborg Rein og medlem av Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg, i en innledning om rettslige rammer og utfordringer.
- Når foreldre ikke lenger bor sammen, er utgangspunktet at foreldrene skal bli enige om en samværsordning. Men i saker der det er vold, er veien dit lang. Strafferettslig er beviskravene strenge, og erfaringen viser at barnevernet viker unna i saker som henlegges av politiet, sa Roscher.
Etter hennes oppfatning misforstår ofte forvaltningen uskyldspresumsjonen, noe som kan føre til at ytterligere tiltak i henlagte saker avskjæres.
Kjører saken på nytt og på nytt
Et annet moment som kan gjøre samværssaker utfordrende, er at rettslig avgjorte saker kan tas opp igjen når særlige grunner tilsier det.
«Loven åpner altså opp for at en misfornøyd forelder kan fortsette prosessen med gjentatte søksmål og runder for retten. Dette kan være belastende for barn som må leve med uforutsigbarheten over lang tid. Konsekvensene er ofte frykt, angst og depresjoner», heter det i rapporten fra Barnas havarikommisjon.
- Foreldre havner ofte under press, og det er et stort behov for bistand. Det er ikke en god ordning å overlate sakene til partene alene. Derfor foreslås det i rapporten at det gis et utvidet tilbud om rettslig bistand, tverrfaglig kartlegging og helhetlige løsninger, sa Roscher.
I rapporten foreslås en rekke tiltak for å bedre voldsutsatte barns rettssikkerhet, blant annet å øke inntektsgrensen for å få innvilget fri rettshjelp, samt å utvide ordningen, slik at begge foreldrene får rett til fri rettshjelp dersom den ene parten har rett til fri rettshjelp.
Det foreslås også å begrense adgangen til fri rettshjelp ved gjentatte søksmål.
- Hensynet til barnets beste kan glippe
Advokat Kristin Fagerheim Hammervik har lang erfaring som bistandsadvokat, satt i Straffeprosesslovutvalget, og er jussekspert i TV2-programmet Åsted Norge.
Hun fikk spørsmål fra moderator Inga Marte Thorkildsen om hvordan barna kan gjøres mer synlig i retten.
- Det er ungene som ligger på dommerens bord. Advokatenes rolle er å ivareta egen klient, og forpliktelsen til alltid å ha barnets beste for øye, kan glippe, sa Hammervik.
- Ubrukt våpen
Hun fortalte at barneloven § 61 punkt 5 gir retten adgang, under særlige omstendigheter, til å oppnevne en advokat eller annen representant for barnet.
- Bestemmelsen kom inn i barneloven i 2014, og gir barnet noen prosessuelle rettigheter. Men dette skjer i svært liten grad. Jeg har sjekket med Domstoladministrasjonen, og - hold på hatten - i bare fire til ti saker årlig, av et snitt på om lag 2700 saker i året, oppnevnes det en advokat for barnet etter denne paragrafen, sa Hammervik.
- Det er altså mulig å få frem barnets stemme i større grad. Det finnes et våpen man kan ta i bruk, sa hun.
- Lojaliteten til foreldre stikker dypt
Jawad Raja - nevøen til stortingsrepresentant Abid Raja (V)- var invitert til arrangementet for å fortelle om sin erfaring med barnevernet og politiet. Han er sønnen til Abida Raja, som tidligere i år ga ut boken Frihetens øyeblikk sammen med journalist Håkon F. Høydal.
Jawad Raja (28) rømte hjemmefra som ung.
- Du står i en veldig tøff situasjon. Lojaliteten til dine foreldre stikker veldig dypt. Når politiet og barnevernet spør deg om du vil dra hjem igjen, så svarer du ja, selv om dette er det siste du vil. Du er redd for hva som kan skje dersom du forteller sannheten. Det jeg ønsket, var at barnevernet skulle forstå hva jeg egentlig ville.
Hvert barn har et stort nettverk rundt seg, det kan være lærere eller andre voksne på skolen, trenere, søsken og familie. Barnevernet må bruke tid til å finne ut hva som er den beste løsningen for hvert enkelt barn, oppfordret Raja.
- Da de spurte meg om jeg ville ha samvær, forsøkte jeg å unngå å svare. Jeg forsøkte å gi signaler om at jeg ikke ønsket det, men følte meg tvunget til å si ja. Jeg trengte at noen signaliserte til meg at jeg var trygg, at jeg ikke kom til å havne hjemme igjen, sa han.
- Det psykiske presset var verst
Han fortalte at han ønsket å ha kontakt med søsknene sine, som fortsatt bodde hjemme, og var bekymret for dem.
- Jeg var redd for at om jeg sa for mye til barnevernet, så ville jeg ødelegge resten av familien.
Omfanget av vold mot barn
1 av 20 barn og unge har opplevd alvorlig
fysisk vold som å bli sparket, slått med en
hard gjenstand eller banket opp.
1 av 5 har opplevd mindre alvorlig fysisk
vold i oppveksten, som for eksempel lugging, klyping, eller klaps med flat hånd.
1 av 5 har opplevd psykisk vold fra foreldre, altså gjentatte tilfeller av psykiske
krenkelser. Flere jenter enn gutter har
opplevd psykisk vold.
1 av 20 har opplevd seksuelle overgrep
fra en voksen.
Jawad Raja forteller at det tok lang tid før han åpnet seg om sine egne tanker og ønsker.
- Barnevernet ville meg godt, men de stilte ikke de riktige spørsmålene. Først da jeg bodde i fosterhjem hos min onkel Abid og hos min tante, som er psykolog, så ble det bedre. De hjalp meg med å løsne opp, sa Raja.
På spørsmål om hva som er hans beste råd til fagfolk som arbeider med ungdom og som må ta stilling til samværsspørsmålet, sa han at det aller viktigste er å huske på at hvert barn er forskjellig.
- Til og med mine søsken, som bodde i samme hjem, tenker forskjellig fra meg. Man må ta seg tid til å høre hva barnet tenker og føler. Følg med på barnets nettverk, bruk tid, og ikke forsøk å fikse ting så fort som mulig. Og så er det barnet som er viktigst, sa Raja.
- Mange snille mennesker
Politistasjonssjef Kjetil Nygård ved Lillesand og Birkenes politistasjon i Agder deltok også i debatten, og fikk spørsmål om det stemmer at langt de fleste saker om familievold henlegges.
- Det enkle svaret er ja. Jevnt over ender om lag 25 prosent av sakene om mishandling i nære relasjoner med en avgjørelse. Så de fleste saker henlegges. Men i arbeidet forut for henleggelse avdekkes gjerne mye informasjon som kan være et godt grunnlag for barneverntjenesten, sa Nygård.
Politiet har mange flinke etterforskere med spesialkompetanse på vold og overgrep mot barn, fortalte han.
- De fleste som har kunnskap om traumatiserte barn, vet at det tar tid. Det er tillit det er snakk om, og det er svært viktig at de som jobber mye med barn, forplikter seg. Vi har veldig mange snille mennesker med gode intensjoner i landet vårt, men vi må forplikte oss. Vi må ha presise, tydelige krav til hvordan lovhjemlene skal håndteres, og mulighet til å samarbeide på tvers av fagene våre, sa Nygård.
Barneloven § 61, pkt. 5
«Retten kan i særlege høve, mellom anna når det er grunn til å tru at barnet er utsett for vald eller på anna vis blir handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare, oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta. Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne.»