– Jeg råder alltid klienten til ikke å juge, selv om det bare er en liten ting. Løgnen er utrolig farlig. Da er det bedre å holde munn, sa Ellen Holager Andenæs i samtale med Brynjar Meling. Til h. Katrine Holter.Foto: Nina Schmidt
DEBATT OM FORSVARERROLLEN
- Ser tendenser til at forsvarerrollen ikke respekteres
– Det er helt fantastisk at folk viser bunnløs tillit til at påtalemyndighetene alltid har rett, til at systemet fungerer og til at fornærmede aldri lyver, sa advokat Ellen Holager Andenæs i en samtale om forsvarergjerningen.
Sammen med advokat Brynjar Meling snakket hun om forsvarerrollen på Arendalsuka.
- Jeg begynte på jussen fordi det var mange fine jenter der. Jeg er ikke et brennende fyrtårn eller en rettssikkerhetens forkjemper, men jeg trives med å være et hår i suppa til myndighetene, sa Meling.
Annonse
Debatten, som ble arrangert av Advokatforeningen, ble ledet av Katrine Holter, førsteamanuensis ved Politihøgskolen, og trakk fullt hus.
Der forsvarerne synder mest, er i den innledende fasen,
mener Meling.
– Jeg hører ofte advokater si at de vil «spare» et argument
til lagmannsretten. Selv prøver jeg heller å kjøre ut hele arsenalet med en
gang. Vi ser ofte at der vi lykkes i forsvareroppdraget, er i saker der vi har
vært aktive tidlig, bedt om etterforskningsskritt og ikke minst forhindret
uriktige tiltaler, sa Meling.
Politiet har ofte tunnelsyn, og søker ikke etter beviser for
å avkrefte tesene de jobber etter, påpekte han.
- Må være tykkhudet
Den store, menneskelige utfordringen som forsvarer, spesielt
i sedelighetssaker, er å skulle håndtere fornærmede på en respektfull måte,
samtidig som du får frem tvilselementer, mente de to erfarne forsvarerne.
– Du må være tykkhudet som forsvarer for å stå imot presset
og komme gjennom tårenes tyranni, sa Meling.
– Det er helt fantastisk at folk viser bunnløs tillit til at
påtalemyndighetene alltid har rett, til at systemet fungerer og til at
fornærmede aldri lyver, ironiserte Andenæs.
– Men dette stemmer jo ikke; for påtalemyndigheten tar rett
som det er feil, og at fornærmede lyver, er det mange eksempler på. Men det er
en tendens i rettsapparatet til å tenke at kvinner og barn alltid snakker sant,
men ikke menn, naturligvis, fortsatte hun.
- Upopulær type
Brynjar Meling er flere ganger blitt kåret til Norges mest
upopulære advokat, fortalte Holter, og lurte på hvorfor. Han mente det først og
fremst skyldes at han har forsvart Mulla Krekar.
– For å være helt dønn ærlig, så tror jeg det handler om
rasisme. Hvis du spør folk hva Krekar har gjort, så vet de ikke. Han ble dømt
for trusler mot Erna Solberg, fordi hun hadde stemplet ham som en fare for
rikets sikkerhet, og truet et par koran-brennere og en blasfemiker. Men det han
har sagt, er ikke verre enn det tusenvis av nordmenn lirer av seg på Facebook
hver dag.
– Å være upopulær er befriende. Jeg synes synd på Geir
Lippestad, som ble så populær, sa han.
– Man blir ikke populær hvis man er lojal mot klienten sin,
noe jeg synes man bør være, sa Andenæs.
– Vi forsvarere er ikke mer glade i voldtekt og overgrep mot
barn enn andre mennesker. Vi må aldri i forsvarerrollen glemme ofrene og de
pårørende. Vi skal opptre med respekt. Jeg legger ikke ut et smilende bilde av
meg selv i sosiale medier når jeg er på vei til en drapssak. Jeg har respekt
for min rolle, sa Meling.
- Møter motvilje
Mens man i aktorrollen seiler i medvind med samfunnets
velvilje i ryggen, gjelder ikke dette for forsvarere, mener de to, selv om Andenæs
fortsatt nyter godt av sin fortid i politiet.
– Jeg møter ikke den samme motviljen i retten som mange
andre forsvarere, jeg har fortsatt dette politi-imaget som for eksempel Brynjar
Meling ikke har. Men jeg ser en tendens til at andre aktører ikke respekterer
forsvarerrollen.
Arvid Sjødin – som har forsvart både Birgitte Tengs fetter og
Viggo Kristiansen – ble lenge møtt med en slags «her kommer
gærningen»-holdning, mener Meling.
– Nå står man nærmest med palmer og roper hosianna, etter at
det viste seg at han hadde noen poenger. Men noen av oss blir sett på som
aktivister fordi vi tør å tøye argumentasjonen litt lenger enn det som følger
av skoleboka, sa han.
- Må ha rik partner
Et annet tema for samtalen var forsvarernes rammevilkår. Det
kan ikke være den minste tvil om at vilkårene er blitt vesentlig dårligere,
mente Andenæs.
Både hun og Meling støttet fjorårets advokatstreik.
– Jeg foreslo å utvide den til å gjelde alle saker der det offentlige
var fornærmet, slik at streiken virkelig skulle merkes. Salæret må opp, det er
ikke regningssvarende i dag, sa Meling.
Andenæs vil bare anbefale advokater å satse på strafferett
dersom de har en rik partner eller rike foreldre.
– Du må være veldig idealistisk. Du kan ha jobbet ræva av
deg i en sak, men når du sender inn salærkravet, så risikerer du at du ikke får
betalt, for dommeren kan når som helst avskjære salæret med en uke. Og om du
anker til lagmannsretten, sier den bare at tingretten er nærmest til å vurdere
nødvendigheten av arbeidet du har gjort. Så jeg kan ikke anbefale denne
retningen, fordi du risikerer ikke å få betalt, sa Meling.
Men det er mange fine sider av forsvarergjerningen, mente
begge.
– Det å være en viktig person for et menneske i krise, er
meningsfylt. Og så er det en vidunderlig følelse å få frifinnelse, sa Andenæs.
– Å sitte med en person full av selvforakt og være den
eneste som møter ham som et menneske, er veldig givende, istemte Meling.