– Jeg råder alltid klienten til ikke å juge, selv om det bare er en liten ting. Løgnen er utrolig farlig. Da er det bedre å holde munn, sa Ellen Holager Andenæs i samtale med Brynjar Meling. Til h. Katrine Holter.

DEBATT OM FORSVARERROLLEN

- Ser tendenser til at forsvarerrollen ikke respekteres

– Det er helt fantastisk at folk viser bunnløs tillit til at påtalemyndighetene alltid har rett, til at systemet fungerer og til at fornærmede aldri lyver, sa advokat Ellen Holager Andenæs i en samtale om forsvarergjerningen.

Publisert Sist oppdatert

Sammen med advokat Brynjar Meling snakket hun om forsvarerrollen på Arendalsuka.

- Jeg begynte på jussen fordi det var mange fine jenter der. Jeg er ikke et brennende fyrtårn eller en rettssikkerhetens forkjemper, men jeg trives med å være et hår i suppa til myndighetene, sa Meling.

Debatten, som ble arrangert av Advokatforeningen, ble ledet av Katrine Holter, førsteamanuensis ved Politihøgskolen, og trakk fullt hus.

Der forsvarerne synder mest, er i den innledende fasen, mener Meling.

– Jeg hører ofte advokater si at de vil «spare» et argument til lagmannsretten. Selv prøver jeg heller å kjøre ut hele arsenalet med en gang. Vi ser ofte at der vi lykkes i forsvareroppdraget, er i saker der vi har vært aktive tidlig, bedt om etterforskningsskritt og ikke minst forhindret uriktige tiltaler, sa Meling.

Politiet har ofte tunnelsyn, og søker ikke etter beviser for å avkrefte tesene de jobber etter, påpekte han.

- Må være tykkhudet

Den store, menneskelige utfordringen som forsvarer, spesielt i sedelighetssaker, er å skulle håndtere fornærmede på en respektfull måte, samtidig som du får frem tvilselementer, mente de to erfarne forsvarerne.

– Du må være tykkhudet som forsvarer for å stå imot presset og komme gjennom tårenes tyranni, sa Meling.

– Det er helt fantastisk at folk viser bunnløs tillit til at påtalemyndighetene alltid har rett, til at systemet fungerer og til at fornærmede aldri lyver, ironiserte Andenæs.

– Men dette stemmer jo ikke; for påtalemyndigheten tar rett som det er feil, og at fornærmede lyver, er det mange eksempler på. Men det er en tendens i rettsapparatet til å tenke at kvinner og barn alltid snakker sant, men ikke menn, naturligvis, fortsatte hun.

- Upopulær type

Brynjar Meling er flere ganger blitt kåret til Norges mest upopulære advokat, fortalte Holter, og lurte på hvorfor. Han mente det først og fremst skyldes at han har forsvart Mulla Krekar.

Brynjar Meling, Katrine Holst og Ellen Holager Andenæs.

– For å være helt dønn ærlig, så tror jeg det handler om rasisme. Hvis du spør folk hva Krekar har gjort, så vet de ikke. Han ble dømt for trusler mot Erna Solberg, fordi hun hadde stemplet ham som en fare for rikets sikkerhet, og truet et par koran-brennere og en blasfemiker. Men det han har sagt, er ikke verre enn det tusenvis av nordmenn lirer av seg på Facebook hver dag.

– Å være upopulær er befriende. Jeg synes synd på Geir Lippestad, som ble så populær, sa han.

– Man blir ikke populær hvis man er lojal mot klienten sin, noe jeg synes man bør være, sa Andenæs.

– Vi forsvarere er ikke mer glade i voldtekt og overgrep mot barn enn andre mennesker. Vi må aldri i forsvarerrollen glemme ofrene og de pårørende. Vi skal opptre med respekt. Jeg legger ikke ut et smilende bilde av meg selv i sosiale medier når jeg er på vei til en drapssak. Jeg har respekt for min rolle, sa Meling.

- Møter motvilje

Mens man i aktorrollen seiler i medvind med samfunnets velvilje i ryggen, gjelder ikke dette for forsvarere, mener de to, selv om Andenæs fortsatt nyter godt av sin fortid i politiet.

– Jeg møter ikke den samme motviljen i retten som mange andre forsvarere, jeg har fortsatt dette politi-imaget som for eksempel Brynjar Meling ikke har. Men jeg ser en tendens til at andre aktører ikke respekterer forsvarerrollen.

Arvid Sjødin – som har forsvart både Birgitte Tengs fetter og Viggo Kristiansen – ble lenge møtt med en slags «her kommer gærningen»-holdning, mener Meling.

– Nå står man nærmest med palmer og roper hosianna, etter at det viste seg at han hadde noen poenger. Men noen av oss blir sett på som aktivister fordi vi tør å tøye argumentasjonen litt lenger enn det som følger av skoleboka, sa han.

- Må ha rik partner

Et annet tema for samtalen var forsvarernes rammevilkår. Det kan ikke være den minste tvil om at vilkårene er blitt vesentlig dårligere, mente Andenæs.

Både hun og Meling støttet fjorårets advokatstreik.

– Jeg foreslo å utvide den til å gjelde alle saker der det offentlige var fornærmet, slik at streiken virkelig skulle merkes. Salæret må opp, det er ikke regningssvarende i dag, sa Meling.

Andenæs vil bare anbefale advokater å satse på strafferett dersom de har en rik partner eller rike foreldre.

– Du må være veldig idealistisk. Du kan ha jobbet ræva av deg i en sak, men når du sender inn salærkravet, så risikerer du at du ikke får betalt, for dommeren kan når som helst avskjære salæret med en uke. Og om du anker til lagmannsretten, sier den bare at tingretten er nærmest til å vurdere nødvendigheten av arbeidet du har gjort. Så jeg kan ikke anbefale denne retningen, fordi du risikerer ikke å få betalt, sa Meling.

Men det er mange fine sider av forsvarergjerningen, mente begge.

– Det å være en viktig person for et menneske i krise, er meningsfylt. Og så er det en vidunderlig følelse å få frifinnelse, sa Andenæs.

– Å sitte med en person full av selvforakt og være den eneste som møter ham som et menneske, er veldig givende, istemte Meling.

Powered by Labrador CMS