Debatterte retningslinjene for granskning: Elisabeth Roscher, Eirin Eikefjord, Anne Helsingeng, Siri Skollerud-Blegen og Tormod Tingstad.Foto: Nina Schmidt
Mener granskningsinstituttet må profesjonaliseres
- Granskninger er et fantastisk forretningsområde for advokater som både er lukrativt og gir oppmerksomhet i pressen. Men om granskningen ikke er solid nok og gjennomsiktig nok, kan den utgjøre et kjempestort rettssikkerhetsproblem.
Det sa Tormod Tingstad, partner i Elden advokatfirma, da Wikborg Rein og Advokatforeningen arrangerte debatt om private granskninger på Arendalsuka.
Debatten ble ledet av partner Elisabeth Roscher i Wikborg Rein, som er medlem av Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg. I tillegg til Tingstad bestod panelet av politisk redaktør Eirin Eikefjord i Bergens Tidende, Siri Skollerud-Blegen, Chief Compliance Officer i Bane NOR, og partner Anne Helsingeng i Bull.
Annonse
Utgangspunktet for debatten var de nye og reviderte retningslinjene for private granskninger, som hovedstyret i Advokatforeningen vedtok før sommeren. Advokat Anne Helsingeng ledet utvalget som utarbeidet de nye retningslinjene.
Kritisk på flere punkter
Advokat Tormod Tingstad var i mange år advokat og compliance-sjef i Yara International, har også jobbet flere år som advokat og gransker i ulike selskaper i København.
- Jeg har jobbet for store selskaper som har vært granskere eller er blitt gransket, og har også gjennomført granskninger på vegne av oppdragsgivere. Men særlig etter at jeg ble forsvarer, har jeg sett hvordan granskninger kan gå utover enkeltpersoner, sa Tingstad.
Han er nå kritisk til flere sider av granskningsinstituttet.
- Jeg synes at granskning har en rolle å spille i samfunnet, men er kritisk til måten granskninger er blitt gjennomført på, særlig i lys av konsekvensene det har for enkeltmennesker. Vi har etter hvert sett mange eksempler på personer som er blitt gransket av private advokater med mer eller mindre kompetanse. Det kan etablere seg «sannheter» ikke bare i media, men også i domstolene.
- Hvis granskningen ikke er objektiv nok, ikke solid nok gjennomført, og ikke gjennomsiktig nok, så kan den utgjøre et kjempestort rettssikkerhetsproblem.
- Fritt vilt for advokater
Han mener likevel at granskning skal ha en plass i rettspleien og samfunnet.
- Jeg tror at granskning kan være et av de beste redskapene vi har, med mindre det er grunnlag for å gå til politiet med saken. Men jeg mener at vi må profesjonalisere hele granskningsinstituttet. Området har vært fritt vilt og noe alle advokater har kunnet kaste seg på, sa Tingstad.
Slik har man det ikke på andre rettsområder, understrekte han.
- Generalistenes tid er over, og det burde den også være på granskningsområdet. Det burde være mye strengere metode- og kompetansekrav, sa Tingstad.
- Kvasidomstol uten struktur
Politisk redaktør Eirin Eikefjord i BT mener granskningsinstituttet utgjør en slags kvasidomstol uten struktur, noe hun mener er problematisk.
Granskingen skal på ethvert trinn av prosessen ta hensyn til følgende elementer:
Prosessen skal være rettferdig og skal gjennomføres innen rimelig tid.
Prosessen skal ta hensyn til rettssikkerhet og forutberegnelighet.
Uskyldspresumsjonen.
Berørte skal gjøres kjent med anklagene mot seg.
Berørte skal gis anledning til å uttale seg og forsvare seg gjennom verifisering og kontradiksjon.
Berørte skal gis vern mot selvinkriminering.
Berørte kan la seg representere av advokat eller annen rådgiver.
- I en granskning kan man utsettes for grove personkarakteristikker fra tunge aktører. I Gerd Liv Valla-saken gikk granskerne langt i å stemple henne. Vi må ha skikkelige mekanismer som sørger for at de som granskes, blir godt nok ivaretatt, sa hun.
Gerd Liv Valla var leder i LO da hun ble anklaget for mobbing og trakassering, og trakk seg i 2007 etter at en granskningsrapport konkluderte med at hun blant annet hadde brutt arbeidsmiljøloven.
Hun sa at Valla-saken tydelig avdekket at granskningsprosesser ble utført i et rettstomt rom.
- Og det er det fremdeles. Det er ingen lover eller noe annet som bestemmer hvordan en granskning skal gjennomføres. I andre sivile saker og i strafferettspleien har vi rettsregler, men det eneste vi har funnet skriftlig om granskninger, er et rundskriv fra Justisdepartementet fra 1970, og en ti år gammel NOU, som ligger i en skuff, sa Helsingeng.
Dette ønsket Advokatforeningen å gripe tak i, fortalte hun. I 2011 utga foreningen egne retningslinjer, og det er disse som i år er fornyet og revidert, etter en åpen høringsrunde.
«God granskningsskikk»
- Vi har forsøkt å ta i bruk erfaringene vi har over mange år til å lage det vi tenker skal være god granskningsskikk, med klare og nye føringer for å ivareta rettssikkerheten til den som granskes.
- Vi har blant annet lagt inn en avståelsesplikt i retningslinjene, som betyr at du ikke skal påta deg oppdraget, dersom du ikke klarer å gjennomføre granskningen og samtidig ivareta rettssikkerhetsprinsippene, sa Helsingeng.
At granskernes funn blir gjenstand for kontradiksjon, er sentralt, påpekte hun.
- Det vi strevde med i utvalget, var konklusjonene. Ofte blir granskningsrapporten et advokatprodukt som gis til klienten, så da er det ikke sikkert at den som granskes, kan få innsyn i rapporten. Men vi har innført et prinsipp om at det alltid skal vurderes om innsyn kan gis.
- Vi har også innført et uavhengighetsperspektiv, og sier at advokaten skal være uavhengig av klienten sin og saken, og at man ikke skal bruke sin faste advokat til å granske, med mindre det er ubetenkelig. Vi har også tydeliggjort at når advokater gransker, så er granskningen et advokatoppdrag som er underlagt Regler for god advokatskikk.
Advokatforeningen ønsker at også andre faggrupper skal følge retningslinjene for å få bedre granskninger.
Vil ha flere skal-regler
Tormod Tingstad i Elden synes det er flott at retningslinjene nå er reviderte, men mener at de ikke er perfekte.
- Vi har fortsatt et stykke å gå. Vi bør erstatte bør-reglene med skal-regler. Rettighetene til de berørte bør være tydeligere. Det vil nok ofte skje at man vil synes det er ubetenkelig å bruke sin faste advokat i en granskning. Om dette skjer, er det en tendens til at man faller ned på visse konklusjoner som støtter klienten.
Roste Advokatforeningen
Redaktør Eikefjord i BT synes det er veldig prisverdig at Advokatforeningen har tatt tak i situasjonen, og utarbeidet egne retningslinjer.
- Her har det vært store mangler og sprikende praksis. Retningslinjene viser at profesjonen tar dette på alvor. Granskninger er blitt et stebarn i systemet, men vi som samfunn har akseptert at de finnes, og at dette er noe bedrifter skal drive med.
- Det er en underlig ansvarsfraskrivelse fra det offentlige at det ikke lages skikkelige regler og krav til hvordan granskninger skal gjennomføres, sa Eikefjord.